Into the night..

Parkettglansens svøpe.
Travelt, travelt å leve – må, skal og nå – beklager, har ikke tanketid til barna på søppelhaugen.
-Ja, du har rett – fallitten i egoismen til mennesket er bygget slik at jo mer velstand, jo mindre tid til andre..
Så da er jeg unnskyldt?
-Ikke faen..

Enveisvektens ryttere.
Staten er rått parti – Staten har ikke følelser. Selv menneskene som gjemmer seg bak Staten og er dens tjenere og håndtlangere utfører sine plikter uten følelser – de skal jo representere den følelsesløse må vite. Derfor er det alltid en betydelig tilfredstillelse i å banke Staten. Staten, som er følelsesløs, overfører da tapet til sine håndtlangere – og merkelig nok har de plutselig fått følelser, og tar tapet personlig..

Råtten blindhet.
Den lille jenta hadde grått støv i ansiktet – med glansstriper. Tårestriper fra brune barneøyne. Hun satt i en skitten trappeoppgang og hadde spraglete skjørt og skitne utslitte sko hvor den ene lissen var byttet ut med brun hyssing. Øynene var tomme og triste. Det var kveld og varmt. En tynn grå korthåret katt gned seg langs henne uten at hun reagerte. Jeg skimtet henne mellom tusen bein i lakkerte sko som vandret forbi på fortauet. Ingen bein stoppet, ingen rike turister enset henne en meter unna. Eller kanskje – men de søkte jo forlystelser og ikke alvor. Rundt meg skrålet og skålet de på bordene – turistene. Jeg var og turist – visst.. Sakte reiste jeg meg opp og krysset gata, og satt meg ned ved siden av den lille..

Smerte..
Det er grusomt vondt å ikke kunne gjengjelde ekte kjærlighet..

Tre gubber i rekke.
En gammel krokrygget bonde med stokk kommer ut i fra gårdshuset, han snegler seg ut på en utmark og setter seg på en stein og ser på havet langt der ute. Selv sitter jeg på en annen stein tre hundre meter unna ovenfor i en li og ser på samme havet. Sakte snur han seg – ser direkte opp mot der jeg sitter og gjør en himmelhilsen med stokken – og snur seg rolig igjen og fortsetter å se på havet. Hvordan visste han at jeg var der? Noe får meg til å snu meg rundt – tre hundre meter ovenfor meg står en geitebukk med lange horn i profil mot himmelen og speider utover havet..

Into the night..
Det går mot natt igjen, bli med into the night med Sissel og Roxette – og bilder fra nok en tur over Jærens høyder, men denne gangen på vei hjem fra en fisketur og da nær midnatt.
 
Mot natt hvor fargene skifter i alle himmelretninger
Mot natt hvor fjellene rødmer før lyset slukkes
Mot natt hvor tankene er alene i verden
Mot natt hvor undringene står i kø
Mot natt hvor stillheten våkner
Mot natt hvor fred bor
Mot natt..

4 kommentar to “Into the night..”

  1. mirapisani Says:

    Jeg er så glad for alt det arbeidet du legger ned i bildene dine Tor. ;)) Det er en utrolig opplevelse å se på de. Alt fra at sjela vrenger seg i smerte til en glede som blir ubeskrivelig.😀

  2. Annaps (uinnlogga) Says:

    De vakreste himmelbilder jeg har sett:-) Er glad du deler de med oss som ikke har det:-)


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: