13 uker ferie? Men…?

Måtte lese det 2 ganger for å få med poengene og se om det var en agurk, men ingen agurk å spore. Men 13 uker ferie? Leser man så ser en at det nå er krav om å tilpasse til skolenes ferier, også sommerferien. Norge har allerede problemer med å få full dekning på arbeidstakersiden – hvor skal en så hente inn de ekstra ressursene dersom dette blir en realitet? Med 13 ukers ferie får man en stilling som er 80% i følge dagens normale arbeidstid og normale ferietid. Noen må da dekke inn de manglende 20% – hvordan man så har tenkt å løse det begriper ikke jeg.

«Kravet» forundrer meg ikke, det var egentlig ventet ut i fra det norske samfunnets nåværende struktur og den ventende divagenerasjonens påvirkning på de arbeidsmessige forhold.  Bakgrunnen er nevnt til å være krav og ønsker fra småbarnsforeldre – også en forventet utvikling. Pose og sekk tanken er jo allerede innført i den nye norske mentaliteten. Men hvordan skal man få det til å fungere, og hvem dekker kostnadene? Joda, som nevnt tilsvarer det en reduksjon i stillingen og da lønnen og på 20% – men tror noen at det vil i lengden bli godtatt? I såfall må en være både naiv og blåøyd. Kravet vil garantert utvides til å innbefatte 100% lønn.

Det vil alltid være en smertegrense i forholdet mellom produksjon (og da i tidsmål ofte) pr individ, lønnsomkostninger og fritid med betaling. Jeg vil anta at med dagens normalarbeidstid og normalferie er man nær grensen. Norge som økonomisk fungerende samfunn kan ikke takle en evig påplussing av kostnader som til slutt konsumentene må betale. Samme gjelder eksportnæringene som allerede er litt over grensen i mange tilfeller, eller balanserer hårfint og er prisgitt valuttanivåene. Staten vil antatt og lide tap av forskjellige parametere i dette regnestykket som vil slå negativt ut. Spørsmålet blir da hvor langt staten (nok en gang) skal strekke seg for å subsidiere samme gruppe (unge)mennesker igjen og igjen. I følge artikkelen er det i hovedsak mennesker fra 25-39 år som ønsker en slik lang ferie (jeg antar at man har satt en grense ved 25 år, og ikke tatt med de under, men disse vil nok i hovedsak ha samme syn).

Hvor går det norske samfunnet, hvilken vei – kan man spørre. Politisk er den nevnte aldersgruppe 1. prioritet siden den inneholder et hav av velgere – samtidig er den uten sammenligning den mest kravstore gruppen i dag. Politisk er det få politikere på riksnivå som reelt våger tale denne gruppen i mot slik at fortolkninger ikke er mulig. Politikere er alltid seg selv like, og har alltid tankene der flest velgere finnes siden en politiker hvert 4. år må selge sine argumenter og meninger på nytt for å få beholde jobben. Dette er svakheten med politikken, selv i demokratiske land som Norge. Man kan jo selv tenke seg dersom man skulle evalueres og dømmes hvert fjerde år for å se om man får beholde jobben eller får sparken. Tror forholdet til en sjef da ville blitt litt annerledes for mange.

Det er en nøtt – samtidig kan man ikke fortsette å skyve tendenser som dette (og Olga i kottet på gamlehjemmet Nedslitt) under matta med tusen unnskyldninger og forklaringer som ikke tåler nøytralt rettferdig lys. Kan man snu på hovedproblemstillingen og si: «Jo, men det er bedre for samfunnet at skolenes ferie tilpasses resten av arbeidslivet?» Ja vil jeg si, det er en bedre løsning på flere områder. MEN: Lærerne vil storstreike til evig tid – samtidig vil disse som ønsker seg lengre ferie bli forbannet. Hvorfor? De slipper jo da problemet med den lange skoleferien? Jo fordi at egentlig bruker de skoleferien kun som et argument for å få lengre ferie. Det er hva jeg tror er fakta og hva som ville blitt resultatet dersom kravet ble snudd mot skolen om å tilpasse seg.

Jeg ser problemet med småbarn og begge foreldrene i jobb. Men hva blir mest rettferdig av: a) samfunnet må tilpasse seg småbarnsfamiliene, også selv om det vil koste flesk – eller b) småbarnsforeldrene må tilpasse seg resten av samfunnet, selv om de må fire endel på sine krav i den perioden de har småbarn? Dette er den harde kjernen skal man snakke rett ut. Gir man storstillet etter for et slikt utvidet krav til ferie, er det ikke vanskelig å tenke seg smitteeffekten på sikt – og Norge, eller hvilket som helst land, har ikke økonomi til å la en så lang ferie bli allmenngyldig. Man snakker stadig om kostbare pensjonister, men tiden er vel overmoden for å snu dette til den nevnte gruppen som nå også ønsker 13 uker ferie. Men våger politikerne å henge rett hatt på rett knagg? Neppe..

http://www.na24.no/article2947513.ece

10 kommentar to “13 uker ferie? Men…?”

  1. Tante Sofie Says:

    Jeg sier det om igjen, det jeg har sagt mange ganger: Jeg skjønner ikke hvordan vi klarte oss før i tiden! Uten kontantstøtte, uten barnehageplasser, uten permisjonsordninger i hytt og pine. Det var for mor å slutte i jobben og være hjemme med ungene og familien måtte klare seg på en lønning til ungene begynte på skolen og mor kunne ta seg halvdagsjobb …….
    Men vi hadde det bra, og ungene hadde det bra !!!!

    • Tor Vidle Says:

      Et viktig aspekt oppi det du nevner Tante Sofie, er og samfunnsøkonomisk og rettferdsdeling av fellesgodene mellom generasjonene, dvs hele befolkningen. Der er det sterk ubalanse i dag, og ansvaret må politikerne ta, de er for tannløse.

      Så kan man si mye om dagen kravmentalitet i den angjeldene gruppen, den setter ihvertfall norgesrekord historisk sett. Men før eller siden må noen sette foten ned, for man snakker i hovedsak om luksusproblemer og ikke ekte velferdsproblemer.

      Man kan se utvikling i den store sammenhengen, hvor og nær gratis barnehage for alle er en viktig brikke i å forstå hvorfor det går slik det gjør. Det er lett å se at nye krav, som dette med lengre ferie ville komme som en følge av andre brikker i den utviklingen. Og flere krav vil følge i årene fremover fra samme gruppe..

      Tor

  2. mirapisani Says:

    Hurra meg rundt for en galskap Tor. Jeg får ikke lest den linken og får derfor ikke med meg hele poenget ditt som vanlig, men min første tanke er; hvorfor ikke ta ferie fra hele alt i norges land?
    Det blir skikkelig fint, så kan resten av fremtiden til oss gå rett i dass.
    Det du sa i en tidligere blogg om at det ofte mangler et og flere ledd for at avjørelser skal kunne bli tatt, og at «systemet» vi lever i skal går rundt, ble en brennende torn i øye på meg.
    Jeg skjønner ikke helt hva alt det du sier her dreier seg om, for jeg får ikke lest alt. (Hvem stiller krav om 13 ukers ferie?)Er det foreldre som vil ha tilpasset sin ferie til skolens ferie?

    Og det Tante Sofie sier er jo så sant og så midt i blinken: Ungene hadde det bra.
    Noen var også så helldig å oppleve den tiden da storfamilien var gjeldende.

    • Tor Vidle Says:

      Du må helst lese artikkelen for å få med deg helheten mira. Linken funker, så jeg vet ikke hvorfor du ikke får åpnet den?

      Man kan jo si det som du sier: Gi alle langferie. Det stopper kjapt da vil jeg tro. Men noe av mitt poeng er at man snur problemene på hodet og ønsker å løse de feil vei fordi det passer best for den gruppen kravet og ønsket kommer fra, men det passer ikke samfunnsutviklingen eller resten av befolkning.

      Kort kan man si at det er bunnet i at de skylder på den lange skoleferien, men det er jo den som i såfall må tilpasses – ikke motsatt.

      Vel, i dag er det staten som er den nye storfamilien for barna – mamma og pappa har ikke tid..

      Tor

  3. mirapisani Says:

    Det er ikke linken det er noe feil med Tor. Det er en av maskinene mine som fryser til is hvis jeg prøver meg på et slikt klikk. Den tåler youtube merkelig nok, men alt annet fra googling til å følge linker kan bety at jeg får et svare slit med å få liv i røkkla igjen.

    Ja nettopp. Det er å snu alt på hodet. Problemene det kan påføre oss kan jo i tillegg bli veldig alvorlig. Jeg tenker på helseindustrien som må inn med urutinerte vikarer. (ikke for det. mange vikarer kan gjøre en mye bedre jobb enn de som har stivnet og lagt seg selv og sin oppmerksomhet på hylla p.g.a. at de innehar en stilling de burde forlatt for årevis siden)
    Men i det store og hele kan det få mange rare og alvorlige konsekvenser hvis visse stillinger, som bør være fungsjonelle, skal ha ferie i 13 uker.

    Hvis staten skal være mamma og pappa og storfamilie, så kan de kysse meg i ræva. De innehar ikke det som trengs. Omsorg.

    • Tor Vidle Says:

      Ok mira, men det er kun en link til en vanlig norsk nyhetsside.

      Ja det du nevner viser og hvor problematisk det kan bli for et allerede i mankosamfunn på flere viktige områder. Vi takler rett og slett ikke ytterligere reduksjoner – og særlig ikke i dette kaliberet det her er snakk om. Og for å gjenta meg selv er problematikkens forslag til løsning snudd på hodet.

      Staten? Nei den er bare effektiv, en maskin – ikke et omsorgsvesen..

      Tor

  4. Anonym Says:

    Kopi:
    «Vel, i dag er det staten som er den nye storfamilien for barna – mamma og pappa har ikke tid..» Kopi slutt.

    Tror du har rett i at det går sakte men sikkert i den retningen ja. Staten skal nå gi barna leksehjelp – og de barna som ikke da trenger leksehjelp og tar skolebuss, blir tvunget til å delta fordi de ikke kan komme seg hjem . . Det kan da ikke være rett å gjøre det slik? Barna får bare enda lengre «arbeidsdag» og enda mindre tid med sin familie.

    Når staten i tillegg etter hvert skal ta ansvaret for barnas kosthold på skolen, fordi en god del foreldre ikke sender med barna sine nok og riktig skolemat. Og lærerne ikke passer på at de spiser den maten de har fått med seg – vet ikke, dette blir feil for meg, men kansje mener mange det er rett . .

    Og jeg tror det på lang sikt er uheldig for både barna og deres foreldre, men bare min mening.

    Mener småbarnsfamiliene må tilpasse seg samfunnet, hvor mange valgkamper har dreid seg om deres behov og krav – nå må det vel snart være andre gruppers tur?

    Jade

    • Tor Vidle Says:

      Litt satt på spissen av meg Jade – men dog mye sant dersom man ser på antallet våkne timer til et barnehagebarn, de fleste får antagelig staten ved barnehagene. Invidualistene i hvert barn har få overlevelsesmuligheter i den felles støpefonten. Og omsorgen blir aldri den samme som fra mamma og pappa – ingen kan erstatte de fullgodt for et lite barn.

      Kravet om garantert leksehjelp er og en brikke i det hele, en av mange, også nye krav som kommer i fremtiden. Alt har dette har en felles grunnstein, nemlig å tilfredstille foreldrenes krav for å kunne være minst mulig bundet av ansvar selv når de har fått barn. Jeg synes det er ille at foreldrene ikke kan ofre seg litt de få årene mens barna er små, de kunne garantert fått til en delingsordning og støtte fra staten dersom de var sterke nok i antall om det kravet, det ville ikke kostet samfunnet mer enn dagens barnehageløsning.

      Men bak alt er det politikk på toppnivå, det var der det startet dette løpet som er blitt en økende spiral.

      Tror du er inne på det rette at til slutt taper både barna og foreldrene, det er bare ikke helt synlig enda. Det er og blitt slik at for de foreldrene som velger å være hjemme mens barna er små, er dette vanskelig fordi det snart ikke finnes et barn i deres omkrets som deres kan ha samvær med, leke med som barn har behov for, de er jo i barnehagen – dermed blir det nok slik at selv foreldre som vil være hjemme må sende sitt til barnehagen allikevel for at det skal ha andre barn å leke med, være med.

      Jeg tror nok at valgkampene/sakene i lang tid fremover vil dessverre være dominert av denne gruppens krav og behov.

      Tor

  5. sa Says:

    Barnas behov kontra foreldrene sitt

    Lenge siden jeg så et innlegg der foreldrenes behov var satt før foreldrenes når vi snakker om dagens samfunn. Det er ikke lenger lagt opp til at foreldrene selv skal ta ansvar for barnas første år. Dette skal samfunnet ta seg. Foredrene skal tjene samfunnet.. Kommunisme i mine øyne. Da jeg var liten, kunne jeg leke med naboens barn som var tilnærmet lik min egen alder. I dag må jeg sende min datter i barnehage for at hun skal få den samme opplevelsen. Jeg kan i hverfall ikke bidra med den på egenhånd lenger. Samtidig som samfunnet krever mer og mer av foreldrenes tid, ønkser foreldrene mer og mer tid i barnas oppdragelse.
    Hvor gikk det galt?

    • Tor Vidle Says:

      Nei hvor gikk det galt, godt spørsmål. Men det bunner ut av vår sterke velstandsøkning på historisk kort tid. Det sies at hurtig rikdomskomme jager fornuften, mulig det er noe i de ordene.

      Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: