Sommerfarget..

I dag er det vær med smell i, og jeg er blitt hagegubbe igjen. Den er litt forsømt etter at jeg måtte ta litt telling og innta horisontalen ufrivillig. Hagen går ingen steder pleier jeg å si, men tja – det halvsure småblaute sommerværet skaper trivsel for veksten som i volum har forflyttet hagens grenser utover i landskapet. Det er litt som å vandre i jungelen og man venter på første apekatten og kanskje Tarzan i toppene og  håper på Jane bak bærbuskene. I kubikk er hagen nå økt med diverse prosent – kanskje en elefant ville ryddet litt effektivt. Ikke det, jeg liker urskogens følelse og det å ikke kunne se hagens grenser med ett blikk. Ikeahager skaper ingen trivsel for min del.

Så nå har jeg praktisert litt med diverse klippe-og kutteutstyr for å i det minste komme frem på de skjulte områder. Hager skal være litt spennende og slik at man kan slenge seg ned for noe skjermet kos både her og der uten at presten fatter mistanke. Når det er sagt er det endel andre hager i horisonten, og minuset er at når det endelig blir en dag med vær så høres det ut som om man sitter midt i en jordbruksmesse hvor 1000 maskiner kappes om oppmerksomheten. Alt hageutstyr fåes nå med motor, og helst uten lydpotter eller annen skjerming. Muskler er i dag overflødige i en hage, kan man trille en handlekorg, klarer man selv den største hage uten å få en liten svetteperle. Men fysisk trening og bruk av kropper er jo nå modernisert og utføres i saueflokker innendørs etter fastlagt skjema og felles svettedeling. Ja sågar betaler man for å bruke kroppen.

På den annen side har selvsagt en moderne villmann og diverse utstyr som lager smålyder, men også muskelutstyr. Og faktisk bruker jeg helst musklene når det er nydelige dager hvor man skal nyte fred og ro, og spinner rundt med eksos på dårlige dager hvor de fleste stikker inn og fyrer i peisene. Muskler – det er ufattelig hvor kjapt de trekker seg tilbake straks man er innaktiv i en periode, kroppene er for å brukes sånn passe hver dag. Men det er deilig å endelig føle at lungene fylles til bånns selv om faenskapet visstnok ikke er helt gone før slutten av august etter de hvite frakkers ord.

Etter trafikkmengden og antallet mennesker, skulle en tro at ingen hadde ferie enda, butikker og gater er like fulle av folk og biler som ellers i året. Kanskje er det slik at ferier for mange tas stykkevis og delt – en uke her og der. Og kanskje er det slik at vi som har kunnet nyte f.eks sammenhengende 3-4 uker på sjøen, hytta eller i bobil og virkelig fått føle ferieroen synke inn, har vært heldige. Ingen ferie gir så mye fred som når den er besatt av ingenting, ingenting haster, ingenting må skje, ingen faste planer i morgen eller neste tirsdag – bare slappe av og glemme timeplanen noen uker og kun gjøre det man der og da lyster uten forpliktelser – og til slutt må man kjøpe vg eller dagbladet for å finne ut hva dag og dato det er blitt.

Den lange vinteren og korte sene våren viser og igjen i bedene, stauder som normalt kommer i mars og april har dette året ikke fått blomstre og står der noe mistrøstige og med brune hengehoder. Deres sjanse til å blomstre kom aldri. For oss som bor her på den milde Jæren er det et uvanlig syn og en uvanlig følelse dette året, denne korte hastige sommeren. Man ser flere steder også lange brune rekker av tujaer som for første gang måtte vike for været og gi opp. Mine er heldigvis like sta som eieren og står stolte og mørkegrønne som alltid. Selv om sommeren hittil føles sur og småvåt så har det etter værfolkets data aldri regnet så lite som i første halvår. Det mangler store mengder vann, og man lurer på om det blir en dassvåt andre halvdel, for vanligvis får man normalen i løpet av året. Men bøndene jamrer, og man ser det på tretoppene at grunnvannstanden er lav, toppene begynner allerede å bli høstfargete, særlig bjørka lider og får en kort tid med klær på i år. Frukt var det mye av, men nå er de få og de gjennlevende ligner på rosiner eller dadler.

Det er nå slik en gang at Jæren er ikke som resten av Norge, og vintre og vårer som kanskje er normale andre steder i landet er lammende på Jærens milde og eviggrønne landskap. Bor man andre steder i landet tilpasser man seg over tid årets rytmer og glir inn i disse på naturlig vis. Vi er ganske så tilpasningsdyktige vi mennesker.  Men for all del, å få oppleve en ekte norsk vinter er jo minner det og – og det kan gå skrekkelig lenge til neste gang den rekorden ryker. Vær er så ymse oppfattet, en seiler klager på lite vind, en dame på stranden klager på for mye trekk over huden.

Sommerens mangfold i farger kan noen ganger fylle hele horisonten, og man gisper av prydens størrelse. Selv setter jeg mest pris på de små som dukker opp som stolte prikker mellom de volumkrevende. De er krydderet i fargekartet, det lille ekstra som gir den rette salige følelsen og sjelefryden. Her får ingen drukne i andres overflod, og de alle får føle mitt blikk, ja kanskje mest de små undere. Og stauder – det er noe spesielt med stauder. Man planter en ussel liten spe dott og tenker «jaja» – men se om 2-3 år! Og de sprer seg som et herlig lysende lappeteppe over hagebunnen. Aller best liker jeg de lave, de som kryper rundt alle steiner og skaper et mykt og varmt inntrykk.

Og sakte siger kveldsrødmen inn over hav, landskap og menneskebo. Som en frisk rose på et sommerbrunt kinn man burde kjenne på, tar solen farvel for i dag. Verden kan være vakker å se på, man må bare kaste mørketanker inn i skyggene en stund og se underet blomstre, kanskje behøvde man det i dag. Og selv om man kan føle seg liten og alene i sjelen noen ganger, bør en ta med seg det gode som kan gi påfyll av varme og håp. Man er kanskje alene der man sitter og ser, men man er ikke alene i verden om tankene og følelsene. De andre ser man bare ikke, for de er like dyktige på å skjule seg som en selv – og vandrer ut i morgengry med sin hemmelighet skjult. Å være menneske er ikke lett alltid – hvorfor vi ble slik, er et av de store tankekorsene omkring menneskeheten..

12 kommentar to “Sommerfarget..”

  1. medi Says:

    – du verden så mange *diamanter* du har i din hage!

  2. trultemor- Says:

    Nydelige blomster, nydelige farger…og GODT å høre at du har komme deg ut i det grønne litt igjen;) (Håper du unngår klatring i pæretrær inntil videre;)

    Ha en riktig god natt og en nydelig søndag:)

    Det ble en overraskende fin dag idag, sola kom akkurat som jeg ønsket…og følte jeg trengte. Det gjorde ufattelig godt for sjela rettogslett.

    En uke igjen til ferie her nå…

    • Tor Vidle Says:

      Takk trultemor, ja her er endel farger, mye takket være mangfoldet i alle staudene som normal blomstrer fra mars til oktober. Blir ikke så mye klatring før til høsten tenker jeg, da skal jeg barbere noen bjørketrær som er blitt noe høye i de siste årene. Ja og fruktrærene må og trimmes nå igjen.

      Du har vel ikke hatt så mye sommervær hos deg heller tenker jeg, virker som det er østlandet som har fått det beste hittil, men det kan jo raskt forandre seg. Håper du får været i ferien din.

      Ha en god natt og fin søndag du og..

      Tor

  3. Tante Bø Says:

    Klatring til høsten … Sukk … da er det vel på’n igjen da med brekte ett eller annet : ))
    Jeg flira litt av detta du nevner om muskler.
    De har nemlig blitt borte her og. Arma er lissom bare no halvdaue greier som bare henger fast i kroppen.
    Jeg pleier jo å ha muskler i arma etter all hånteringa av stein.
    Flotte bilder. Hagen din er full av små og store overraskelser : ))
    .
    Haha …de to ordene for å slippe gjennom er …
    muscles work : ))

    • Tor Vidle Says:

      Må jo holde meg aktivisert og i tilnærmet normal standard tante, hehe. Ja merkelig hvor kjapt musklene skjuler seg når en ikke bruker de like mye hver dag? For det er vel det de gjør, skjuler seg bare? hehe

      Ja er litt av hvert her, omtrent som i din hyttehage tenker jeg, bare litt andre typer og saker.

      Det var litt av et sammentreff med de godkjenningsordene, hehe

      Tor

  4. lillsister Says:

    Du har jammen mye fint i hagen din. Likte spesielt den gule rosa og de hvite og blå blomstene. Solnedgangen er heller ikke å forakte.

    • Tor Vidle Says:

      Det er endel farger her lillesøster, jeg liker litt overflod med antydninger til system. Ja solnedganger må til, skjønt de er mer spektakulære om høsten og vinteren enn sommeren. Blir ikke så store kontraster når sola legger seg høyere oppe.

      Tor

  5. mirapisani Says:

    Så nydelig Tor. ;)) Klippe og kutteutstyr skal jeg også finne frem i dag.
    Men først skal Nasha ut og plukke moreller til bursdagsbarnet.😀

  6. lisel Says:

    Så nydelig.. så flott hage Tor. Finner ikke ord, men det sier faktisk alt. Men ta vare på deg selg, du er jo ikke helt frisk ennå.
    Men dette var alltså nydelig….

    Lise L.

    • Tor Vidle Says:

      Mange takk Lise, jeg liker «mye» hage rundt meg, dog er jeg dyktigere med sag og greintang enn å luke, synes endel av ugresset ser like vakkert ut som alt annet, hehe.

      Prøver, men kjenner jeg er uvanlig rastløs både i kroppen og sjelen for tiden. Noe suger tak i meg, drar i meg.

      Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: