Løstanker i en feriemåned.

Det er ferietider og landet tømmes for mennesker. Historisk har alltid nordmenn vært rastløse og eventyrlystne, og f.eks under den store utvandringsperioden til Amerika var det betydelig manko på hannkjønn i mange bygder. Den gangen var det litt av en ekspedisjon å foreta en slik reise, og ikke uten faremomenter av div utgaver. I dag drar vi et plastkort og reiser verden rundt når som helst. Og sett i ly av folketallet er det ingen som reiser så mye som oss. Vi – rosinfolket i puddingen Verden lever høyt og travelt med våre fyldige kort og iboende utfartstrang. Hva er det så som trekker i oss mot andre himmelstrøk? Selv i dag hvor alle kroker er besøkt og vi ikke lenger behøver lete etter gull i et eller annet rush, er vi like rastløse. Vi bor jo på den grønneste siden av gjerdet samme hva vinkel man betrakter det hele fra.

Selv kan jeg ikke påberope meg mange kryss i en reisebok over verden – og de reiser som er foretatt ga liten mersmak eller tilbakelengsel. Egentlig har jeg aldri passet inn i møljereis hvor et eller annet reiseselskap er bjellesauen. Jovisst har jeg en flod av minner fra selv mine småturer utenforbi tregrindenes landskap, men alltid har jeg etter kort tid lengtet tilbake til det kjære landskap. Mulig tilhørigheten er sterk og grunnfast. Å oppleve andre flokknordmenn i andres land har og vært en blandet følelse, som oftest med bismak. Mulig noen mener vi er et opphøyd folkeslag som virkelig fortjener å bli behandlet som dronninger og konger, prinser og prinsesser. Og at andre regler trer i kraft for vår del. Vi ser trenden siger på hjemme og, møkkajobbene får andre ta seg av, og da ment som innvandrere av diverse utgaver, enten de er billige polakker eller vaskehjelper med skrå øyne og stuttvekst. Antallet håndverkere som utdannes fra gruppen etniske norske er på historisk lavmål, vi opphøyde skal heller lede og sprade synes tanken å være. Høy faktor over hele linja er standarden. Om det så behøves 2 inntekter for å holde føringen høy er jo støttet og velsignet av staten og skjules bak likestillingstanken. Ingen har spurt barna om de ønsker staten som foreldre – tvert om oppfordrer staten alle til å la den overta rollen. En drøm er oppfyllet for statssosialistene.

Man kan ikke stoppe et tog som kjører over alt som våger skinnelegge seg uten godkjente stoppskilt. Fremtiden vil alltid bli noe annet enn fortiden, det er menneskets utvikling. Det som er betimelig er dog å spørre om tanken om fortids lærdom er kastet for ulvene og sedlene i fremtidsrusen etter at rosinen ble sukkersøt og gikk fra rosa livstanker til gullbeslåtte. Om det finnes positive sider ved det moderne rosinlandet så finnes det sannelig og negative som stadig brer om seg som en ulmende kreftsvulst ingen vil vedkjennes seg, eller tenker at den driter vi i for den slår ikke ut i min levetid. De sterkeste har aldri hatt bedre kår enn i dagens Norge, og ditto for de svake. Jappiseringen av et helt folkeslag er et gedigent eksperiment som vil koste mansjettknapper og mannefall den dagen ingen lenger gidder fore deres egoer.

På veldig kort tid har og blåøyde fridyrkere av multikulturelle samfunn fått flere visjoner oppfyllt enn sunt er for samfunnet som helthet. Og ikke minst fremtiden bør skjelve i puddingens sentrum. I dag banker ikke våre nye landsmenn på dørene dine av høflighet, nei i dag krever de å forbli seg selv i alt og ett – og at du skal tilpasse seg deres krav. Det kulturelle mangfold drar og med seg noe annet som de blåøyde fremdeles nekter å innse, nemlig mer utrygge forhold som endel av deres betydelig lavere terskler for vold og respekt for andre menneskers frie levevis og rett til å uttale seg. Den naive flerkulturelle tanken vil aldri bli klar for Norges høye frihetstanker for enkeltmennesket. Et lite land som Norge med så få etniske innbyggere er særdeles sårbart og bør ikke utsettes for en voldtekt som det flerkulturelle eksperimentet er. Der taper vi på egen hjemmebane. Om det er gøy og kult med andre kulturer når man er på ferie, betyr ikke det at man da bør dra disse elementene med seg hjem slik at man også får en kulere hverdag. Det er ikke slik verden funker.

Men ferie – hva søker dagens jevne nordmann å få ut av sine mange ferier? For egen del vil jeg påstå at ikke noe slår feriene som sitter som minner fra barndommen. Eneste som da var bereist var en gammel onkel som var sjømann og kunne fryde oss med hottentotter og kanibaler som alltid var sultne på hvite menn og hadde store gryter. Ja og en tante som reiste til noen kanariholmer for å herde skinnet og få 100 kroner utav 1. Spennende ja – men skapte neppe noe utfartstrang eller lengsler. Da var det mer spennende å ro fiske med en annen onkel, eller utforske setre og å være med budeiene og hente kyrne som de lokket på med sine eventyrtraller i liene. Eller bare vandre rundt og undersøke alt som et fritt og trygt barn – og ikke minst stundene med alle voksne som virkelig hadde tid til å sitte ned og slappe av uten å ha med seg et tidskjema over alt de måtte gjøre og oppleve i ferien. Og de voksne syntes å nyte og ha den samme totale roen og feriekosen inne som vi barn.

Selv om ferie kan oppfattes annerledes følt med barnesinn, så smitter alltid de voksnes «tilstand» over på barna. Kanskje kan vi enda lære noe av å sette oss tilbake til barnetanker og forhold som påvirker disse – faktisk tror jeg vi vil ha godt av å se verden litt med barneøyne i ferietider. Barn kan og bli stresset, også av vi voksne når vi stresser. Og stressete barn klarer ikke føle tryggheten som barn bør få føle. Som voksne har vi ansvar når vi har barn, også ansvar for å se verden med deres øyne, og sette deres behov før våre. Barn er helt avhengige av og prisgitt oss voksne. Barndommen er kort i tid, og i dag antagelig enda kortere enn før. Kravene til barn er større og kommer tidligere. Å sette krav til barn har alltid blitt gjort, men det er måten, og typen krav som tiden forandrer. Og det er vi voksne som setter kravene etter våre evner og tanker. Ikke uvanlig er forhold som vi voksne synes er gøy, morsomt og spennende – det motsatte sett med barneøyne. Også våre ferielyster og vaner kan nok endel ganger føles motsatt for barn enn hva vi selv føler.

4 kommentar to “Løstanker i en feriemåned.”

  1. lillesøster Says:

    Ja, vi har vært utsatt for et flerkulturelt eksperiment, men har kanskje ikke opplevd noe annet enn det USA har, i mye større målestokk enn oss. Når jeg leser det du skriver her hører og ser jeg den gamle, fargede kvinnen som er tjener i Tom og Jerrys hus eller så var det kanskje i en Disney-tegnefilm: «I’ll be baking you an applepie until the day I die… Halelujah…» Hun subber bortover gulvet med tøfler på føttene og forkle om magen, men man ser ikke ansiktet hennes.

    • Tor Vidle Says:

      Vi har bare sett starten på resultatene fra det eksperimentet lillesøster. Den norske uskyldssjela vil aldri bli den samme igjen..

      Tor

  2. mirapisani Says:

    Vet ikke om utvandring Tor, men det er da fader så manko på hankjønn her i gården også. Pokkers at man må drive å reise land og strand rundt bare for å se inn i et par varme øyne.

    (hva er statsosialister?)

    Noe av det som kunne ha blitt mer kulturell mangfold, satte jo fyr på et ventemottak i natt. Riktig uggent å våkne opp til.

    Og ferie avskrev jeg for mange år siden. Man er jo programert til å skal ha det flott og fint i ferien, uansett hvilke problemer som følger etter en i ferietiden. Programert feriemodus, som programfester alt annet rart. Finnes det ikke programvarer man kan kjøpe for å kunne si med hånden på hjertet at; joda, det var kjempeflott.

    For noen få dager siden møtte jeg en familiefar på sykkel med pulk hengende etter. Pluss 4 barn til, på skykler. Jeg flirte høyt der jeg kom labbende av den høye stangen med rødt flagg som stakk opp fra pulkevognen, og de stoppet. Vekslet noen høflige ord med barnefar da jeg pluttselig så den mellomste ungen sine fortvilte øyne.
    «Pappa, nå har vi vært innom der, og så skulle vi innom der og så måtte vi snu, hvor langt skal vi sykle i dag..?»

    Jeg tok en real frekkis mens jeg flirte rått og sa til gutten at nå fortjener du en kjempebelønning. Stå på krava. Pappaen fikk vilde øyne som flakket over hele ungeflokken. Nesten som det sto skrevet i panna: hvor mye kommer dette til å koste meg av mine planer for ferien?

    Det er godt å se at du har litt overskudd til å skrive igjen Tor. ;)) Fikk med meg at du atter en gang prøvde å trenge gjennom til Sol. Ikke lett det der.
    Ha en så fin resten av uke du bare kan.🙂

    • Tor Vidle Says:

      Litt klosterliv iblant skal visst berike åndslivet sies det mira, og få mennesket nærmere seg selv og bakken, hehe.

      Statssosialister er forkledde halvkomunistulver i dress og med smil i en svigermorsdrøm.

      Forstod de var ikke fornøyd med norsk mat og da mener seg berettiget til å fyre opp kåken i Allahs navn. Hjernevaskete religiøse mennesker burde sperres inne og sendes ut med første fly.

      Det sies at i ferietiden tøyes mange forhold til bristegrensen og som så ryker senere. Det er flere som lever alene i dag enn det motsatte, samtidig er det nok ganske mange som lever sammen kun av praktiske og økonomiske grunner. Samfunnet har forandret seg mye på kort tid, og samfunnet er oss alle.

      Vel, skrivelysten skinner ikke akkurat, i dag skal jeg på en sjekk så jeg får vite litt mer.

      Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: