Blåklokkenes kall..

«Blåklokkene, hører du når de kaller?» Jeg smilte forsiktig tilbake. «De tror jeg er gal når jeg forteller om blåklokkene mine.» «De bare forstår ikke, evner ikke..» Fargen på øynene hennes ble blåere hver gang hun snakket om blåklokkene. Hun hostet svakt, kroppen orket ikke mer enn skjøre porselens host. En kropp som et lappeteppe, sømmer delte den opp til et verdenskart.

I natten vandrer Sveveren hvileløst i korridorene. Selv gåstolen hennes svever – man ser de begge ubeveglige og svevende over skitne kjønnsløse sykehusgulv. Aldri en lyd, aldri et lite knirk – aldri en bevegelse, bare svever som en hvileløs ånd frem og tilbake, frem og tilbake..

Kikker ut i mørket fra oppholdsrommet, en nattsøster kommer inn og henter kaffe – hun smiler og ser frisk og søt ut, som et enslig jordbær i en vissen kålåker. De har sluttet å spørre om jeg ikke får sove – de vet nå alle. I stedenfor aner jeg i øyekroken en bekymret rynke i det hun går igjen. Tar et uttørret kakestykke – sitronsmak. Sveveren glir forbi døråpningen igjen med stivt blikk.

Ligger i senga, jekker opp ryggen – klokka er såvidt tre om natten. Tomannsrom i helvete – min nabo piper for hvert åndedrag, venter at han sukker – og takker for seg hver gang. Gi meg maling! Gi meg koster! Gi meg en gitar! Gi meg frie hender! Jeg hater disse sterile åndsdrepende omgivelsene! Jeg vil dekke veggene med ord! Blomster og håp! La meg få gi alle disse menneskene noe – noe positivt, håp..

En nattsøster kikker innom – svensk og ny. Hvorfor er alle svenske søstre blonde? Og vakre.. «Hej – får ni inte sovna?» Åhh.. sukk, må være gang 496 noen spør.. «Nei – men det går greit så ikke tenk på meg, men jeg synes han (peker på piperen i nabosenga) er urolig i natt, tror du han har smerter?» Hun sjekker og lytter – og henter en sprøyte. Og spør om jeg kan ringe hvis han blir mer urolig. Joda, klart det, jeg skal passe på han..

Snart halv syv, kikker ut på strålene fra morgensola som finner åpninger i alle bygningenes krinkelkroker – kommer ikke medisinen snart? Den skulle vært her seks, liker ikke å klage, de gjør så godt de kan søstrene. Endelig! Hun svenske med eventyransiktet og den snodige hekken. Klarer ikke bestemme meg for om hun har en defekt i hoftene eller rett og slett bare er født sexy bakfra. I går natt veltet og knuste hun blomstervasen til piperen i nattemørket og var helt fra seg av fortvilelse. Forresten, nattsøstre er ikke sexy.. Men det er noe med hvordan hun beveger seg..

Den polske matrone gir seg ikke. Ikke jeg heller. «Takk, du er snill, men jeg henter all min mat selv og dusjer på egenhånd. Egentlig er jeg for frisk til å være her..» Vet ikke hvem jeg prøver å lure, men hverken hun eller andre får gjøre meg sykere enn jeg er. Hun gir seg og legger all sin elsk på piperen som ikke kan velge og bare må la hun få gjøre som hun vil, dog ser han ut til å like det, et lite glimt av ungdom kommer i hans vasne øyne når hun triller han inn på badet..

Skvetter i senga – faen! Sovnet nesten, men nå er knuser’n i gang igjen. Kikker på klokka, nær halv tre om natten. Nytt smell som ljomer mellom kliniske vegger med gamle bremsespor på. Merkelig at ingen hører bråket? Ikke rart at folk dør i sykeseng uten at noen merker noe. Hvor mye tåler jernsenga? Står opp og går bort til knuser’n – min gamle engelske romkamerat på over 80 og 2 meter. Føttene smeller i endeplata og senga skrangler i alle sømmene. Stakkaren har mareritt – igjen. Klapper han på hodet, holder hånden som kramper seg. Han roer seg litt, rusler ut på let etter en nattsøster – nok en gang..

Åh du! Du lever farlig nå! Jævlig farlig å la håret ditt stryke over nakent skaldebryst! Tvinger hendene til å holde i standardmadrassen fra Helvetes Madrassmakers and Son mens hun nærsjekker mine øyne som har fått en sykehusinfeksjon og ser ut som rett fra siste party. Men – halen falt frem og leker seg over naken hud, og pusten er for nær. Teller skambankete blærete overleger som hopper tau på min befaling. Hun drypper noe i øynene – endelig ferdig! Puhh.. det var farlig og nære på! Hm… du? Sjekket du høyre øye og?

Den gamle jordnære bonden fra Høgjæren reiste i dag. Synd – en koselig gubbe med herlige korte sterke setninger fra jordgravingens påvirkning over årtier. Klare skarpe blå øyne, skarp hjerne – og alltid et humorglimt. Han skulle liksom bare være her i 2-3 dager og få noe antibiotika – men det ble over en måned. Nå er han nok hjemme i sin stue med oversikt over hele verden, sitter og kikker i sin nye «grævligt svære» gulvkikkert med autofokus som ser nesten over til England. Fred over hans doser – håper han slipper dette fengselet en gang til..

«Marianna, Marianna kom og kyss meg nå – Marianna, Marianna kom og la meg føla deg igjen – føla pusten og huden Marianna. Trallala Marianna, deilige Marianna med dei mjuke trallala.. Marianna Marianna kom då! Marianna Marianna med kyssemunn og fletter på trallala, trallala.. Marianna, Marian…» Hm.. lurer på om någen hørte meg? Samma det.. Men kem e Marianna? Trur eg tege feberen igjen..

«Jeg føler at du kan høre blåklokkene.» «Ja… de ringer i morgenblå sommerbris, de skaper kjærlighetsmusikk i varme fullmånenetter..» «Jaaa…» Øynene hennes ble dypt blå og fuktige.. Så sovnet hun stille igjen. Et utslitt hjerte beveget det arrete brystet som på en liten redd fugleunge. Rolig tuslet jeg inn i oppholdsrommet – fyller opp kaffekopp nr 37 i dag..

Gud hva jeg hater dette stedet!

10 kommentar to “Blåklokkenes kall..”

  1. lillesøster Says:

    Det høres ut som om det går fremover, nå som du har blitt så opptatt av alle de pene budeiene med fletter… Håper du får sove i natt.

    • Tor Vidle Says:

      Bruddstykker sitter igjen lillesøster, mange tusen. Dessverre hadde jeg ikke muligheten for å skrive særlig mens jeg lå der, noe jeg savnet.

      Satser på at det ordner seg til slutt..

      Tor

  2. mirapisani Says:

    Du vide verden som du klarer å beskrive øyeblikket Tor. ;)) Selv om dette gjennomsyres av alvor og smerte, kan jeg ikke nekte for at det er en glede å lese; i skrivekunstenes navn.

    Håper du kommer deg ut av de omgivelsene snart.
    Bedringsklem sendes i din vei. ;))

    • Tor Vidle Says:

      Inntrykkene samlet på seg i betydelige mengder mira, man kommer svært nær nakne mennesker når man ligger der inne. I begge ender av livets liv er vi helt nakne og kan ikke skjule oss, både fattige og rike.

      Takk for bedringsklemmen, det går seg nok til fremover..

      Tor

  3. lillsister Says:

    Gratulerer med (snarlig) dag(en)!

  4. Et liv å leve Says:

    Ønsker deg fortsatt god bedring og gratulerer med dagen når den nå er!🙂

  5. eppus Says:

    I mangel på «passende» ord ville jeg bare gi deg en sånn:🙂 , selv om jeg mistenker at du ikke er fryktelig glad i smileys.
    God bedring!


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: