I Helsenorges samlebånd..

Noe banker på et vindu, ruller opp gardinen – en rød rose hilser god morgen i sommerbrisen. Kikker ut og rundt meg, venter enda på at søster xxab24pl skal komme med ny ladning antibiotika i plastpose og koble til nålen i armen. Men her er jo ingen hvite vegger eller grå og spraglete tak ute, og den stripen av fjell i det fjerne mellom to kjøletårn – den som dro i meg mer og mer hver dag. Her er sommergrønn rødroset verden – og nålen i armen er kun nok en rød prikk blant alle de andre som har stått der – og der og der..

Den siste tiden har vært uvirkelig – og enda er jeg ikke helt inneforstått med at jeg er hjemme igjen og vissheten henger enda i at når jeg klyper meg i armen så våkner jeg igjen i lyseblå bekledning – og halvskitne nakne sjelsdrepende vegger fortsetter å lobotomere bort livsgleden – umulig å forklare hvor dypt jeg hater de jævla veggene. Men, selv når jeg stikker fingeren nedi den varme kaffen  dukker ikke den uvirkelige verden opp igjen. Selv ikke overlegen i Harryklær og pærehøy tilstand, dvs etter første runde ble han såpass fornærmet at jeg for resten av tiden slapp å betrakte hans hellighet på annet enn 100 skritts avstand, selv skoene hans var latterlige. Og alle de 500 søstrene er og gone. Måtte de forbli det alle til evig tid..

Samtidig, etter en runde i den verden så forstår en livets verdi bedre når en får sjansen igjen. En forstår hva som virkelig er livet – og hva som bare er stupide menneskelige selvopptatte bekledninger i gods og gull som kun er en totalt misforstått oppfattelse av ekte livsverdier. Kanskje burde alle hatt seg en tur i en verden hvor man blir like naken og hjelpesløs igjen som da man ble født..

Den allestedsværende eimen av antibiotika er enda tilstede, man dusjer og skurer og dufter såpe igjen – men akk, kun i 5 minutter før stanken er tilbake. Hele avdelingen stinket antibiotika, klær, kropper, vegger og tak – ja selv maten luktet og smakte antibiotika på slutten. Men sålenge den funker så får en heller se på stanken som en kroppslig utgave av klorin som rydder opp innvendig, vasker ut. Selvsagt måtte min utgave av lungebetennelse være like stri og sta som eieren av skroget den hadde inntatt, og skapte endel hodekløing hos de lærde, det tok vel lang tid før antibiotikaen begynte å påvirke svineriet. Heldigvis var den synbar på røntgen – ellers er jeg redd de på slutten ville begynt å rote rundt allesteder for å lete etter hva som skapte tilstanden når dose på dose av krutt døgnet rundt ikke forandret på noe. Andre stakkare svevet rundt i korridorene som ånder i en ørkesløs vandring fordi antibiotikaen ikke funket som den burde.

Lungebetennelse er ikke kun lungebetennelse, men et hav av varianter. Noen typer, som min, kommer snikende og biter seg fast over tid – og når man først oppdager den er den allerede så sterkt etablert at det er kun de mektigste antibiotikatyper som kan ha en mulighet for å bryte ned faenskapet – men på noen typer funker ikke noe – og da… Det merkelige (og skumle) er at mens andre hostet og harket døgnet rundt og hørtes og så ut som om de virkelig var så syke som de var, så kremtet jeg kun, og følte meg sprek som en fole i forhold. Men skinnet bedrar – feberen var der og rikket seg ikke, crp’en var der og rikket seg ikke.. I flere dager før endelig noe ga etter.

Egentlig var det snakk om at jeg kanskje skulle ut i dag, men så ble det i går ettermiddag – noe jeg slettes ikke likte. Problemet var hele tiden sengeplasser, alle rom fulle på avdelingen, ganger og korridorer fulle. Alt pga at sykehusledelsen hadde sommerstengt andre avdelinger. «Sommerstengt» – som om sykdommer tar sommerferie, totalt uansvarlig og gjett om jeg ble rasende da jeg hørte det. Det er så umenneskelig at ord kan ikke beskrive – så jeg ba om noen hoder på fat. Men de var visst dratt på ferie. Så tenkte jeg på å ringe en kjenning i tv-bransjen, be de komme uanmeldt opp på besøk i helvetes forgård. Men akkurat da var mobilen tom, og jeg hadde lånt bort laderen til en som hadde glemt sin hjemme.

Jeg hadde bestemt meg for å være snill gutt da jeg kom inn, visste at hvis ikke kom det til å bli mange ekko i korridorer og kontorer. For – de er sanne historiene om helsenorge, dessverre. Vi har verdens dyreste helsevesen og det er ikke pga pasientene, eller deres antall – garantert. Etterhvert som jeg ble bedre kjent med mange kom det frem hårreisende historier, også om mennesker som rett og slett ble knekket psykisk av bare det å være der noen dager. Umenneskelig opplegg som får tankene mot samlebåndet er dessverre ikke et fata morgana.

Først og fremst er det sykesøstre som er sykehuset, leger er kun noe man ser en sjelden gang et glimt av. Sykesøstre i alle utgaver og nasjonaliteter, både innleide og fast ansatte. Man drukner i nye søstre når en er 24/7 pasient. Og søstre er bare mennesker – og mennesker gjør feil. Jeg sov knapt en time om nettene – noe som skapte bekymringer hos enkelte. Stadig var det noe, enten min romkamerat som den ene – en engelskmann som sparket i stykker senga i søvne annen hvert minutt – de andre minuttene var han alle dyrene i Afrika og krigenes våpen – eller en annen gammel gubbe som holdt på å dø av anstrengelsene da han om natten skulle klatre over gjerdet i senga – hadde jeg ikke vært der og dratt i alarmen når han lå der og manglet surstoff ville han pustet for siste gang. Ingen følger med, jo litt – men ikke nok. Og intrevenøsnåler kan man ikke stole på – noen ganger måtte jeg selv ligge og holde den i rett stilling for at noe skulle dryppe inn. Andre ganger måtte jeg kanskje spørre hvor min ladning nå ble av (jeg fikk en ny hver 6. time døgnet rundt) – men så var den «glemt». Den ene gangen randt halve dosen på gulvet før hun fikk koblet den på – det gjorde visst ikke noe… mente hun.. Og en annen nål medisinerte heller dyna mi enn kroppen..

Jeg hadde ei de første 3 nettene som alltid var der, kom innom stadig vekk og var tryggheten selv, ja hun til og med strøk meg kjærlig på pannen når hun trodde jeg sov. Men så var det slutt på hennes nattskift – og hun kom innom om dagen kun for å snakke med meg litt og ønske meg god bedring – øynene hennes lyste like mye varme som hendene ga. Opprinnelig gjør alle de hundrevis av søstre en fantastisk jobb, men problemet er ledelsen som sparer inn på dere antall og velter over for store byrder på de som er tilbake.

Som sagt var det i dag jeg «kanskje» skulle hjem – og slettes ikke i går. Mulig de var ekstra bekymret pga at jeg ikke fikk sove – slappet av. En lege ville gi meg sovepiller – jeg nektet og pekte på åpningen mellom de to kjøletårnene og det fjerne glimtet av Jærviddas fjell langt der bort: «Der får jeg sove – der bor sjela mi, her er den fange og dør sakte..» Sovepiller ble ikke tema mer..

Frisk? Nei… langt igjen enda. Fikk med meg en hestekur tabeletter som er en fortsettelse der det siste intrevenøse stoppet, og med legens usynlige kryssing av fingrene bak på ryggen – som om jeg ikke så de kryssete fingrene – ansiktet hans speilet fingrene. Helsenorge funker slik – straks pasientens kurve er snudd så får vedkommende en stabel piller og lykke til – og en fot ut døra. Og byrdene er tilbake på pasienten og fastlegen. Er det rart at mange føler seg utrygge etter å ha oppdaget sannheten om helsenorge? Helsenorge driter i deg som pasient. Du er bare et tall. Som da jeg satt der på akutt innleggelse, legg merke til «akutt innleggelse» – 6 timer satt jeg og ventet til noen gadd legge meg (og de andre 3 som satt der) inn! Om vi hadde med innleggelsespapirer fra fastlegen var det noe de brydde seg null om. Garantert dør noen mens de venter på å bli lagt inn, enten direkte eller som en konsekvens av den umenneskelige ventetiden før behandling starter. Klager man så får man alltid et svar som enten er underbemannelse eller annet svada – som nå: «ferietider». Den eneste måten man kan komme inn kjappere på er å heller ringe sykebilen enn fastlegen.

Så frisk nei – kurvene er kun endelig snudd, nå er er resten en nervepirrende ventetid på om man blir frisk en eller annen gang, eller om man må inn i helvete igjen. Ingen sjekker lenger, ingen følger med på kurvene lenger. Man er overlatt til seg selv igjen – sammen med en haug medisiner. Mindre trygg ble jeg ikke da legen jeg hadde der inne etterpå kom nesten løpende med en ekstra resept på blodfortynnende medisin. Neida, mitt hjerte og alle årer er som på en 16 åring, men all medisinering og sykdommen har skapt for høye/store blodplater som må deaktiveres/reduseres så de ikke skaper blodpropp. Koselig å få med seg når man er på vei ut. Selv om den hastige forklaringen var at det var kun midlertidig til jeg ble helt frisk igjen, så ble jeg ikke mindre urolig. Og han ringte meg opp i taxien igjen, jeg hadde da fått tenkt litt mer og husket at en gang ble det sagt at jeg burde ikke bruke blodfortynnende siden jeg har såpass lavt blodtrykk. Jeg nevnte det, svaret ble jeg ikke fornøyd med og ringte fastlegen min i morges først. Vi ble enige om at jeg skulle ta de og «følge med» – hun mente dosen var såpass liten at det «burde» gå.

Det er pokker ikke slik det skal være, de kan ikke bare sende folk hjem på måter som skaper så mye usikkerhet, og kanskje og er uansvarlig medisinsk sett. Og slettes ikke rett før en helg hvor også fastlegen har stengt. Men samlebåndet må holde tempoet oppe..

38 kommentar to “I Helsenorges samlebånd..”

  1. trultemor Says:

    oida, nei det høres slettes ikke beroligende ut.
    Litt at en tørn du har vært gjennom, og enda har du et stykke å gå.
    Du trengte det der, du har forstått det nå ja? Slutte å kjempe så mye imot…for da kan det gå riktig ille til slutt.

    Ønsker deg masse god bedring!!

    Go klem:)

    • Tor Vidle Says:

      Nei det skaper ingen trygghet den måten de gjør ting på trultemor, og å sende hjem pasienter som ikke enda er friske for å la de medisinere seg hjemme videre er en totalt feil holdning. Men jeg krysser fingrene for at jeg slipper en tur inn der igjen – selv om jeg er usikker på om jeg klarer det..
      Takk for bedringsønske og goklem..

      Tor

  2. tante Bø Says:

    Gud hvor godt det var å se deg tilbake.
    Jeg regna med de grabba tak i deg … men så langvarig.
    Skal lese mer etterpå.

    • Tor Vidle Says:

      Takk tante bø, selv ville jeg helst tatt noen dager til når jeg først var der inne, og ikke satt her med en følelse av halvgjort jobb og kryss på fingrene.

      Tor

  3. Et liv å leve Says:

    Ja, det var godt du ble innlagt. Ble litt urolig for deg.
    Nei, sykehus Norge er ikke enkel.
    Det er minner meg på når jeg arbeidet på et psykiatrisk sykehus for noen år siden.
    Sommerstengningen gjorde at man i praksis konkurrerte om å være mest suisidal for å være innlagt.
    Nå må du tenke helhetlig for å styrke deg selv! Ikke overanstrenge deg, sove regelmessig, spise sundt og alt det der.
    Nå har du vært nok syk! Jeg tror du trenger tid før du kommer deg att.
    Koselig å se at du er her igjen!🙂

    • Tor Vidle Says:

      Det var ingen reelle alternativer Et liv å leve, og jeg var helt enig selv og denne gangen. De som jobber på gulvet der gjør en fantastisk jobb, men det er ledelsen, hele det hirakiet som burde dingle i galgen..

      Ja, det blir nok høst før jeg er 100% igjen har jeg forstått, men det viktigste er å bli 100%.

      Tor

  4. mirapisani Says:

    Ja sykehusledelsen har sommerstengt..! Det er da for **** bra typisk. Og i jula tar hele norge ferie.
    Som om jul er jævla greit for noen som har vokst opp i et helvete.
    Som borger av norges land, påberoper jeg meg retten til å skrike ut at staten skal bruke penga der de trengs, og slutte å sose de vekk i lekekassa si..!

    Du fikk vel ikke noen tips om hva du bør få i deg for å overkomme bivirkningene av all antibiotikaen? Nei, tenkte meg det. Husker ikke hva de a og b bakteriene heter, men de finnes i Culturamelk bl.a. Og helsekosten har kapsler. De er kjempe effektive og du slipper å bli enda mer syk. Kroppen sine gode bakterier er drept de også, under den mammutkuren du nå har hatt.

    Ikke bare er det noen som dør i ventekø, men noen dreper jo faktisk folk fordi de ikke blir hørt av helsevesenet.

    Men det var veldig godt å se deg igjen Tor. Nå vet jeg hverfall at du lever.
    Ønsker deg den beste bedring som det er mulig å få. ;))

    • Tor Vidle Says:

      Er nesten uvirkelig mira at man kan «sommerstenge» sykehus, som om sykdommer tar ferie liksom. Helt håpløst, og vitner om grunnleggende og alvorlige feil med dagens ledelse av sykehusnorge. Man kan ikke sommersaldere sykdommer. Helt klart dør mennesker som en direkte følge av denne praksisen.

      Jo, en lang liste med forskjellig, spesielt biola (som jeg hater) og der tømmes flaskene daglig. Jeg er enda ikke ferdig med antibiotikaen, og dosene jeg har fått til nå er rimelig betydelige.

      Takk for bedringsønsket, håper selv at jeg snart ser enden og kan konse om annet igjen..

      Tor

  5. trultemor Says:

    probiotika du tenker på mira? Acidophilus fås på helskost, finnes lignende på apoteket også.
    Veldig lurt når man er blitt så gjennomkjørt at antibiotika

    Tor: Glemte å si at…jeg er veldig glad for å se deg her igjen:))

    • mirapisani Says:

      Ja trultemor. ;)) Acidophilus, og hva heter de bifobaktriluskene? De er også kjempeviktige.
      Svarte, nå er det rett før jeg ringer til butikken og ber dem lese på Culturainnpakningen…
      Takk trulta. 😀

    • Tor Vidle Says:

      Takk trultemor, alltid litt rørende å få slike ord her..

      Tor

  6. Et liv å leve Says:

    Selv tar jeg Bio-dophilus kapsler, som jeg kjøper på helsekost.
    Veldig bra!

    • mirapisani Says:

      Jah.., Et_liv_å_leve. Der var svaret.
      Takk. 😀
      De kapslene er dyre, men så effektive at jeg har ikke sett maken. Og candida albikans gikk føyken. Så ikke mer til den enn så lenge. Takk og pris. ;))

  7. Tante Sofie Says:

    Neimen kjære Jærskalden da! Hva er det jeg leser? Har du vært sååå dårlig? DU?? Jeg tror nok du ikke løper til legen i utrengsmål, men du vet at sykdom kan ramme den sterkeste, og noen ganger må man bare bite i gresset.
    Det er forferdelig å høre hvordan helse-Norge fungerer. Jeg har masse referanser fra nær familie i så henseende også. Pasienter blir sendt hjem til utryggheten med bandasjene flagrende etter seg. Et par dager etterpå er de tilbake på sykehuset igjen, men da regnes det kanskje som ny innleggelse, og flere kroner i sykehuskassa? Dette er ikke verdig et rikt land som vårt.
    Nå må du høre på alle gode råd som du har fått av damene her, de vet hva de snakker om🙂

    Riktig god-bedringsklem fra Tante Sofie

    • mirapisani Says:

      ??? Beklager at jeg bryter meg på her Tante Sofie, men betyr en ny innleggelse mer penger til sykehuskassa?
      Det der ble jo helt haugen ulogisk for meg…

    • Tor Vidle Says:

      Ja dessverre Tante Sofie, sykdommer rammer blindt, men en tror som regel at en selv er unntatt, hehe. Jeg så flere tilfeller av mennesker som ble fortvilet av å plutselig bli hjemsendt uten å være helt friske igjen, noen ble direkte redde. Er umenneskelig å bli hjemsendt for «å prøve» og se om ikke resten ordner seg hjemme med egen kuring. Og at det slettes ikke funker for mange var det enkelt å se da flere allerede hadde prøvd, men måtte inn igjen til en ny runde.

      Takk for bedringsklemmen..

      Tor

  8. luxcat Says:

    Vi har de samme erfaringene med helsevesenet, ja… Selv har jeg ikke hatt gleden av å være innlagt (i Norge) siden jeg var 16, men pappas siste levedøgn var surrealistiske, for å si det mildt!

    Uansett: Dette går seg til, Tor! Det MÅ det jo gjøre! Høres sikkert litt «tullete» ut, men jeg har blitt glad i deg og kan ikke tenke meg å miste deg, at noe skal gå galt.

    Ta vare på deg selv!

    • Tor Vidle Says:

      Det er første gangen jeg er innlagt luxcat, og må si det ble en betydelig tankevekker, og en voksende forbannelse over et umenneskelig norsk helsevesen bygget seg opp.

      Håper jeg ikke skal bli nok et eksempel på at hjemmemedisinering ikke funker, er rimelig usikker enda, men skal til legen senere i uka og ta noen prøver og får vel svar på tilstanden da håper jeg. Takk for de gode ordene, de varmet en stabukk’s hjerte..

      Tor

  9. veversken Says:

    Skjønner du har vært veldig dårlig og måtte på sykehuset til slutt.
    Flere har nok lignende historier om norsk helsevesen.
    Og jeg forstår at jeg har vært veldig heldig i min kontakt med norsk helsevesen
    for jeg kjenner meg ikke igjen i det du beskriver, like fullt vet jeg at flere enn du
    har opplevd det samme.
    Håper du nå blir helt frisk igjen.
    Riktig god bedring.
    M.v.h. veversken

    • Tor Vidle Says:

      Var ingen vei utenom denne gangen veversken. Jeg fikk jo konktakt med mange av de andre der inne, og må si jeg ble både urolig og forbannet over helsevesenets umenneskelige ledelse. Noe fundamentalt er riv ruskene feil og man skulle ikke tro at verdens dyreste helsevesen var så kynisk og ansvarsløst drevet.

      Takk for bedringsønsket..

      Tor

  10. Tante Label Says:

    Så godt å få et livstegn fra deg. Jeg har alltid likt meg på sykehuset, men det er kanskje fordi at nesten hver gang jeg er der så er det for å fø unger…😛
    Sist jeg var på akutten, så var jeg utbrent, men syns jeg ble veldig godt mottatt av både pleiere og leger.
    Jeg kan ikke noe for det, men jeg nyter å få frokost på sengen…det skjer jo bare på sykehus…😀

    Håper du blir fort frisk! Kjempelaang-god-bedringsklem!

    • Tor Vidle Says:

      Tror nok at det varierer veldig rundt om i landet fra sykehus til sykehus Tante Label, jeg blir heller ikke forundret om det viser seg at forholdene er mye bedre på små sykehus enn de store.

      Frokost på senga? Niks, der er jeg for stolt og sta og vil klare meg selv, hehe

      Mange takk for den lange klemmen..

      Tor

  11. Tante Sofie Says:

    mirapisani ! Jeg skrev et spørsmålstegn etter, for jeg begynner å lure på om sykehusene får betalt for antall innleggelser siden de sender ut folk som slettes ikke er ferdigbehandlet !! Jeg synes gjennomgangsmelodien for de jeg kjenner som har vært innlagt, er at de blir sendt hjem, for så å måtte innlegges igjen noen dager etter. Jeg lurer derfor på om antall innleggelser er med på å bestemme hvilke tilskudd sykehusene får.
    Hvis noen VET hva som skjer, er jeg takknemlig for å bli opplyst om hva som egentlig foregår, og hvorfor folk ikke kan få være på sykehuset til de er friske.
    Hilsen Tante Sofie

    • mirapisani Says:

      Jeg så ikke det spørsmålstegnet Tante Sofie. Men det er jo grunn til å spørre seg. I de to ca. mnd jeg selv lå på psykehus, så jeg at mennesker ble sparka ut og hjem ca. 3 ganger i uken. Vekk. Poff..!
      Jeg satt hele tiden og lurte på hvordan det gikk med disse som ble overlatt til seg selv.
      I dag sitter jeg og lurer på om de i hele tatt er i live.

      Jeg fatter bare ikke at det ikke er mulig å gjøre det annerledes, sånn at folk kan få en mulighet til å overleve. Hvertfall overleve litt…

      For all del, det finnes fantastiske mennesker i sykehusindustrien, men det er som Tor sier: Ledelsen.

  12. jorun60 Says:

    Jeg deler dine erfaringer og ble reinnlagt for akkurat lungebetennelse i fjor vinter. Ble hjemsendt første gang så fort kurven snudde og ble reinnlagt to dager senere. Ble igjen utskrevet så fort kurven snudde og nok en gang hjemsendt med antibiotika som ikke virket. Redningen ble til slutt en lege på legevakta som akkurat hadde kommet hjem fra Spania. Han hadde kjøpr med seg noen medisiner som ikke var å få kjøpt her i Norge. Han lurte på om jeg turte prøve og du vet, en prøver det meste for ikke å komme inn igjen på sykehuset. Jeg svarte ja og det ble redningen for meg. Heldigvis var fastlegen min og på legevakt den vakta så det ble konferert med han. Han var enig med meg. Dette var det som til slutt tok knekken på lungebetennelsen min. Ble skeptisk til å vente så lenge på å kontakte lege første gang angående noe slik etter dette for jeg hadde sikkert gått for lenge så lungebetennelsen hadde fått for godt tak. Ønsker deg ei riktig god bedring skalden

    • Tor Vidle Says:

      Det du forteller jorun er skremmende, men samtidig ikke overraskende når jeg selv har sett hva som skjer. Hos meg tok det over 5 døgn før noe skjedde med kurvene som lå limt fast, etpar dager etterpå var jeg hjemme med dalende kurver og en haug antibiotika som forhåpentligvis skulle ta resten, noe jeg er veldig usikker på om vil skje.

      De fleste lungebetennelser tar de «vanlige» pillekurer seg av, men noen typer biter seg så fast at man må til med hardere krutt. Samtidig er det vanskelig både for fastleger og ikke minst pasientene å vite når man har fått en som krever innleggelse fordi vanlige kurer ikke vil funke.

      Takk for bedringsønske

      Tor

  13. medi Says:

    Det var godt å se deg tilbake.
    Synd du har så dårlig opplevelse av helse-Norge. Hva skal jeg si, som sykepleier sliter vi tungt dagen lang,
    men uansett skal vi oppføre oss med omtanke og høflighet.
    Nå håper vi bare du friskner til og får krefter, og ordet i din makt her inne igjen.
    God og helsebringende helg.

    • Tor Vidle Says:

      Mange takk medi.

      Min kritikk går mot ledelsen og ikke de ansatte som gjør sitt beste og ofte har lange skift til alle døgnets tider. Man kan undre seg på hva alle pengene går til i sykehusnorge som er det dyreste i verden.

      Såvidt jeg har forstått vil det ta en del tid før jeg er 100% igjen, men det viktigste er at jeg er på rett vei, noe jeg ikke vet helt enda..

      Tor

  14. Penselsvingeren Says:

    Så fint å se deg igjen.
    Ønsker deg god bedring!

  15. Anonym Says:

    Legger noen gode ønsker i handa – og blåser dem over fjell og daler til Skaldeland . .

    Mvh Jade

  16. lillsister Says:

    Jeg skjønner at du har hatt det veldig tøft, Tor, og har det fortsatt. Har sagt en bønn for deg til Han der oppe. Min søster reddet livet, eller forlenget livet, til en hun nettopp hadde forlovet seg med. Hun trodde at hun endelig hadde funnet den store kjærligheten og for første gang hadde hun lyst til å gifte seg, noe de hadde snakket om at de skulle gjøre, men så fikk han plutselig beskjed om at han hadde kreft med spredning. Han holdt flere ganger opp å puste, men fordi hun var hos ham dag og natt i noen måneder, fikk hun gitt ham munn-til-munn-metode (er det sånn man sier det?) og det reddet ham, for sykepleierne var ikke i nærheten. Hun var redd for å gå fra ham på sykehuset, pga av det. Så du har opplevd det samme, men det må jo ha vært en stor påkjenning å holde på å redde livet til sidekameraten, når du har vært sprekksjuk selv… Og dette er alt du har igjen etter å ha betalt skatt i mange år…

    • Tor Vidle Says:

      Ja det har vært tøft lillesøster, og enda er jeg usikker på om saken er knekket helt, men får vel noen svar i løpet av uka.

      Egentlig følte jeg meg lite syk i forhold til de fleste andre der inne, selv om jeg var i samme bås på en måte. Noe er riv ruskende feil med bruken av pengene i helsenorge, dvs sykehusdriften og prioriteringene. Noen hoder bør rulle, dvs mange..

      Tor

  17. Annaps Says:

    Ser ut som du har hatt litt av en tørn,ja. Håper alt går rette vei nå, etter alt du har vært gjennom og kan gjenoppta «villmannslivet». Glad du er tilbake. Ønsker deg alt godt.:-)

    • Tor Vidle Says:

      Håper det jeg og Annaps, men tar ikke noe på forskudd da jeg nå vet hvor snikende og ubemerket skummelt den greia jobber i bakgrunnen.

      Takk for bedringsønsker..

      Tor

  18. lisel Says:

    Godt å se et livstegn. Dette er ikke å spøke med nei, men tror du selv ser alvoren i det. Her hvor jeg bor sier man at «du skal ha en bra helse for å kunne være innlagt». Ønsker deg fortsatt god bedring, og ta vare på deg selv.
    Vær tolmodig, gi deg tid, og du blir frisk, selv om det tar tid.
    En god bedringsklem.

    Lise L.

    • Tor Vidle Says:

      Ja jeg ser alvoret i det Lise, og ikke minst hvor skummel den saken kan snike seg innpå uten at en føler det særlig før det er for sent. Det kan ramme alle i alle aldre har jeg forstått nå.

      Er nok noe i de ordene der om å være «sterk for å tåle innleggelse». Mange får en psykisk knekk og forstod jeg, og man oppholder seg i en bakteriebombe i tillegg. Selv fikk jeg en grundig øyebetennelse i tillegg, noe som visst ikke var ukjent at kunne skje, men den er heldigvis på retur nå.

      Må ta den tiden det behøves, såpass hardkjør på kroppen føles som om en har vært naken i en virvelstorm i en ørken.

      Takk for bedringsklemmen..

      Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: