Selverkjennelser..

Selv villmenn kan temmes – men kun med seg selv som pisk. Kanskje måtte en kvelende følelse av dødens pust ramme før en våknet. Du aner ikke før du har fått føle det på kroppen selv, vissheten om at nå er det slutt – og alene i mørket når teppet gikk ned for siste gang. Jeg er et råskinn, med meg selv – og å holde kjeften om tilstanden, vil ikke bekymre noen, og liker ikke å klage. Også her på en blogg mot verden – istedenfor skriver jeg stupide innlegg om samfunnsproblemer som en annen sutrende gammel gubbe. Innlegg  jeg normalt hater å skrive, for jeg er ikke en gammel sutrende gubbe. Men det er som en fasade av ord jeg gjemmer meg bak. Ingen må bli bekymret, selv på en anonym blogg mot verden hvor knapt noen vet hvem som er bak ordene.

Det har – unnskyld ordene – vært en helvetes tid. Først kom ikke min kjære vår, min elskede vår. Så får jeg en lungebetennelse og kurer meg med de ordinære piller til den bruken. «Joda, skal selvsagt komme ned og ta en crp etterpå for å se om den er gone». Men – det ga jeg faen i (som vanlig) og travet videre med krasj, dunk og hei så det går! Sånn villmenner er født med. Men hevnen for det manglende sikkerhetsstikk  kom senere..  Så smalt en steinhelle (som normalt 2 mann hadde løftet) i skroget og knekket 3 ribbein, pokker! Uvirksom til langt ut på sommeren! Og slettes ikke løfte tungt! Joda jeg prøver og prøvde – men hvem faen kan la være å leke med ei lita krølle som får alle til å smelte? Og – jeg er lett å smelte..

De siste ukene har vært et mareritt og en gnagende usikkerhet, noe stemte ikke, sakte ble jeg tappet for krefter og. En ting var de pokkers beina ikke ville gro på antatt tid, men så begynte jeg å få vondt i ryggen når jeg gikk – det var noe nytt. Nesten null søvn pga smerter i mange uker vil kreve sitt av selv den sterkeste. Matlysten minker i tillegg som en bieffekt. Men for pokker! Jeg er jo en råtass! Usårlig. One of a kind, vant med å bære tifold, enten mitt eller andres. På sist torsdag følte jeg at noe var på vei.. Noe jeg ikke kontrollerte eller styrte. Fredag var feberen stigende og rett under 40 om natten, lørdags morgen nær 41. Men hvorfor? Ikke hostet jeg eller var forkjølet.. Legevakten? Nei, der gikk jeg bare når noe måtte lappes eller annet trivelle greier, kan ikke plage de med dette. Hele lørdagen og søndagsnatten lå den på godt 41, og jeg tygde paracet som gal for å holde den litt under.

Men når voksne har så høy feber så kommer både feberfantasier og alt mulig, dessuten er det ingen spøk for en voksen å ha så høy feber for lenge. Ikke fikk jeg sove heller, og hver gang jeg duppet av våknet jeg dassvåt fra topp til tå av svette, jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har dusjet og skiftet sengklær i løpet av denne helga. Samtidig måtte jeg drikke og drikke for å ikke tape væskebalansen. På samme tid kunne jeg ikke forstå hvorfor den ekstreme feberen? Riktignok verket hele kroppen, også de forbanna ribbeina og ryggen. Men utover lørdagskvelden ble pusten tyngre, snikende. I 3 tiden natt til søndag hadde jeg duppet av 5 minutter igjen og våknet av at jeg for n’t gang frøs og alt av gjennomvått. Satte meg oppgitt på sengekanten i feberørska, følte jeg fikk ikke puste, panikken begynner å sige inn, og medfølgende hyperventilering – noe som slettes ikke passer inn når en ikke får puste fra før av.

Så satt jeg der og følte at nå – nå er det slutt. En jævla tanke der alene i mørket – i morgen finner noen meg stiv i haug på gulvet. Plutselig mens jeg pustet og pustet uten å få puste kom det: Krølla! Jeg kan ikke la hun stakkar komme inn om morgenen og finne meg stiv og kald i haug på gulvet! Sakte hvelvet jeg meg oppi senga og tok den gjennomvåte dyna over meg. Nå ville den lille tro at jeg bare sov enda. I tåka skimtet jeg takbordene mens jeg hev etter pusten og ventet på at bryteren skulle skrues av. Så begynte jeg av en eller annen grunn å fantasere om kvistene i takbordene. Sakte roet pusten seg, men jeg slet enda med å få puste nok. Etter en stund, og ingen enda hadde skrudd av livet – seg jeg ut på gulvet og bort til et av vinduene og åpnet det, stakk hodet ut og i det fjerne hørte jeg en tidlig måltrost synge heienes sang. Pusten roet seg, men det var enda tung å puste. Så åpnet jeg alle 3 vinduene og satt meg på en stol og ventet på morgensolen. Der sovnet jeg. Og våknet kjapt igjen – feberfantasienes veier er ukjente – og jeg vånet for å berge maten i fryseboksen. Jeg hadde satt meg oppi den ene fryseboksen for å få ned feberen, men istedenfor tinte maten.

Morgenlyset seg innover skaldeland, jeg våget ikke prøve å sove igjen. Skiftet sengeklær og satte på vaskemaskin nr 10 med våte klær, dusjet. Prøvde å spise litt og drakk nok en liter vann, å jøss men jeg hater vannsmaken akkurat nå. Mer paraceter. Grytidlig søndag skjedde et lite mirakel, sakte sank tempen og kom nå under faregrensen. Men det var fremdeles uvanlig tungt å puste. Og da Krølla stod opp og kom løpende fikk jeg tårer i øynene som rant nedover kinnene. Søndags natten kom – jeg hverken våget eller fikk sove, men tempen hold seg nå rundt 40. Jeg kom til å overleve allikevel..

Mandag morgen, altså i dag – en telefon til legen – bare lyden på stemmen min var nok. Først lyttet hun bekymret, så ventet crp’en. Da hun fikk den: «Jeg tror du bør absolutt legges inn denne gangen Tor» kom det alvorlig. Usj tenkte jeg, ikke pokker! «Har du ikke noe krutt jeg kan få? Og tempen er jo under 40 nå» Og tilføyde: «Kan vi ikke si det slik at hvis ikke crp’en er på vei ned på onsdag så får jeg heller legge meg inn da?» Omsider ga hun seg, så nå krysser jeg alt av fingre og tær, kan ikke se meg ligge og kjede meg ihjel på et sykehus. Det hun tror har skjedd, selv om hun ikke er helt sikker, er at da jeg hadde lungebetennelse i vår så tok ikke antibiotikaen helt knekken på den (og jeg ga jo f… i å sjekke crp’en etterpå) og har siden lagt der og stadig bygget seg opp igjen. Til det smalt. Det merkelige er at hun ikke hørte noe på lungene, men det er og endel av farene med lungebetennelse, dette at noen ganger er det vanskelig å diagnosere den, oppdage den. Jeg håper hun har rett og at på onsdag er crp’en kommet ned til skalaen igjen om ikke annet.

Men da jeg kom hjem så tabbet jeg meg ut og svelget 2 kapsler på en gang, vet ikke hvor jeg var i tankene for jeg skal ha 1 stk 4 ganger daglig. Så leste jeg på lappen i eska at det burde en absolutt slettes ikke gjøre, altså ta dobbel dose, de er jo sterke nok fra før av. En kjapp telefon ned til en av søstrene for å forklare tabben og hva jeg nå skulle gjøre. «Et øyeblikk» så hørte jeg de diskuterte, altså var usikre. Svaret ble at de trodde det skulle gå, men jeg måtte drikke ekstra mye vann. Det f…. vannet igjen! Så jeg drakk og drakk og ventet på at tarmer og mage skulle gå bananas, noe som antaglig ville skje. Men det skjedde ikke noe, dog selvsagt, man kjenner sakene i magen, det skal jeg love..

Onsdag blir dagen..

Og ribbeina og ryggen er enda uløst, jeg tror de kan være brukne bak og, ikke bare fremme. Men man dør ikke av det så lenge de ikke gnager hull i en lunge. Jeg føler meg som et nytteløst vrak man ikke kan bruke til noe, en vond følelse for meg som alltid klarer meg selv med alt. Nå må andres slå plenene, lø inn ny ved, fikse div.. Og jeg kjeder meg til døde, tror jeg har lest 50 bøker bare siste måneden når jeg har lagt våken om nettene. Men nå skal jeg kjøpe meg en tv og dvdspiller til og ha på justerbar arm så jeg kan veksle mellom det og bøkene når jeg ligger der og ikke får sove. Og jeg har en jobb å gjøre etterpå med å få matlysten tilbake, som doktordama sa så forstod hun hvorfor den forsvant, men forstod ikke at jeg hadde holdt ut så lenge uten søvn, de fleste klarer 1-2 uker men ikke så lenge som jeg hadde. Jeg svarte bare at jeg er ikke andre, men meg. Så ristet hun på hodet. Selvsagt holdt jeg kjeften om da jeg var sikker på at nå var det slutt..

Men følelsen av å være unyttig og ubrukelig er gnagende..

32 kommentar to “Selverkjennelser..”

  1. mirapisani Says:

    Sytepüngt… ikke sant?
    Jeg har vært slått ut av feber i et par dager nå.
    Tar ikke rotta på meg! Må bare omforkaltere meg litt.
    Det går uten søvn også.
    Tar det igjen vettu.
    Slutt å syt Tor. Vondt ja. Men fanden, drit i det da.
    Det er vondt å miste en halv tann, men jeg driter det for fellskapet.
    Men har du ikke tid, så har du vel ikke det da…

    Vi trenger deg hvertfall….

  2. mirapisani Says:

    Off.., sorry egentlig. Veldig… noe… et eller annet sted…

    • Tor Vidle Says:

      Det er ok mira.

      I dag er tempen nede på normalen, måtte måle 5 ganger før jeg stolte på måleren (dvs jeg stappet den i tillegg oppi kaffekruset for å se om den enda gikk lenger opp og ikke hadde fått en bråstopp, hehe). Men om crp’en er på vei ned samtidig er det ingen automatikk i.

      Men det får jeg vite i morgen – og skulle jeg bli taus en stund er det kun fordi jeg da er kommet inn i trillegjengen, du vet de som triller ørkesløse rundt i sykehuskorridorene med et stativ med noen plastposer dinglende fra toppen, dog bør ingen sykesøstre føle seg trygge når jeg kommer i lett trav rundt hjørnene – samme hvor mye ballast de måtte henge på stativet, hehe..

      Håper du er snart feberfri du og..

      Tor

      • mirapisani Says:

        Kan ikke fordra de greiene der. Uansett hvor søte disse sykesøstrene er.
        Nei faen Tor..! Kan ikke overlate deg til det gjenget der! Pokker heller. Stoler ikke på dem!

        Vel, vi blir vel feberfri en gang. Uansett hva som feiler oss. Skal ikke si høyt hva som hadde fått meg frisk. Hehe.., liker sånt jeg.
        Kos og god bedring til oss begge to. ;))

  3. m-l Says:

    Makan, så sta du er, men det er jo gammelt nytt, beklagelivis denne gangen, og veldig unødvendig at du skulle utsette deg selv for så mye vondt og elendighet. Virkelig!
    Jeg forstår jo at man aller helst vil klare av slikt selv, men enkelte ganger må man bare kaste det lille stae håndkleet i ringen og ringe legevakt når det er helg i stedet for å gamble med helsen din slik du gjorde nå. Strenge, men velmente anmodninger om at du skal iverksette er en «kamp» med en stabeis som deg, det vet man dessverre også, men det har hendt, tror jeg, at du lytter..

    Det er godt å høre at du er på riktig plass nå og får behandling og strenge sykepleiebudeier som passer på villmannen litt, du trenger det🙂

    God bedring, og pass nå på deg selv litt bedre er du snill..

    Selv er jeg oppegående, men har mitt å stri med og som jeg venter på skal forhåpentligvis ta en ende etter ferien. Men gud hjelpe så langsomt tiden går når man venter.. Det er slitsomt å ha sånt herk hengende over i snart to år. Ja, det du vet.

    Ellers er her blitt nydelig sommer, endelig!🙂 Nytt prosjekt er i gang, og nå legges ned naturheller til en trapp opp til en annen del av hagen. I går var jeg i et hagesenter og kjøpte et lass med et lit søtt utvalg prydbusker og noen roseslag jeg ikke hadde lagt merke til før, og jeg håper at jeg klarer å lage noe pent rundt trappen for å pynte opp.
    Men, det er altså endelig sommer, la oss nyte den så godt vi klarer!🙂

    Husk, lytt til sykesøstrene nå da?😉

    Jeg våger meg frempå en et liten god-bedrings klem, heh..

    • Tor Vidle Says:

      Det ble en overdose stahet denne gangen m-l, grensene vil alltid være der, selv for stabukker av første sortering. Og en lærer hvor grensene går, selv jeg..

      Selv bestemte søstre må gi tapt, dvs at jeg bestemmer selv til slutt, men de får selvsagt stikke og fylle på med alt mulig – helst størst mulig doser så jeg får komme meg ut igjen kjappest mulig, hehe.

      Håper den saken din nå endelig får en avslutning så du kan heller se fremover, selv om sporene vil alltid være der.

      Bra å ha noe på gang hele tiden, tror det er berikende på flere måter, og håper trappa ble som du ønsket. Selv lurer jeg enda på hvor sommeren ble av, eller om den kommer. Alt er kommet ut av normalen etter den rekordlange og rekordstrenge vinteren her som og kverket den vanlige våren på 3 måneder og etterlot seg mange arr i landskapet. Men ute lyser det i en mangefarget flora så jeg skal ikke klage mer enn nødvendig.

      Takk for bedringsønsker og klem..

      Tor

  4. Tante Bø Says:

    Tor …
    Jeg har sendt deg noen ord på A-post.

    • Tor Vidle Says:

      Jeg beklager at jeg ikke har sett på den tidligere tante, men skal gjøre det i dag når jeg er ferdig med å svare her..

      Tor

      • tante Bø Says:

        Ja men kjære deg … Du har jo vært sjuk jo. Kan jo ikke få svart på den da : ))
        Jeg husker søren ikke hva som står der engang jeg nå : ))
        Jeg er bare glad for at du er på beina igjen.
        Forresten … Er det ikke en viss herremann/villmann som har bursdag en dag i løpet av denne første uka i juli ??
        Du får gratulere så mye med dagen enten den har vært eller er om en dageller to : ))

        • Tor Vidle Says:

          Jo det er så tante, men jeg glemmer aldri og ønsker jo å svare så raskt som mulig.

          Bursdag? Jo sannelig, hehe (gir f… i den som regel) men takk skal du ha!

          Tor

  5. luxcat Says:

    Som kjent lever menn noen aar (gjennomsnittlig selvsagt) kortere enn kvinner, og en interessant teori rundt dette er at det ganske enkelt kommer av at menn ikke oppsoeker lege, tar kontroller osv like raskt naar de foeler at det er «noe» her. Om menn ganske enkelt ikke vil vite, ikke vil vaere til bry, ikke vil framstaa som pysete eller hva, det er en annen sak.

    Poenget: Slutt aa toeve! Akkurat naa er du tydeligvis «under oppsikt» aa maa foelge opp paa onsdag, men hva med neste gang det er «noe»? Du er ikke udoedelig du heller.

    Gifte menn lever lengre enn single, og det er sikkert fordi kona jager dem til legen…

    Og god bedring – krysser fingre og taer for at alt er bra.

    • Tor Vidle Says:

      Du er inne på noe der luxcat, tror nok at kvinner er raskere til å oppsøke lege enn menn. Hvorfor menn ikke bryr seg så mye som kvinner har nok flere årsaker, men det er vel og generelt en oppfatning av at kvinner er mer opptatt av sykdommer og helse enn menn tror jeg, selv snakker jeg nesten aldri om mine skavanker eller sykdommer dersom jeg blir syk som f.eks nå. Og myten om de sutrete menn er en misforstått greie tror jeg bestemt.

      Selv menn lærer, men kanskje på en mer tøff måte enn kvinner. Ikke fordi vi vil være «tøffe» men mer av naturlige årsaker tror jeg bestemt.

      Takk for bedringsønske.

      Tor

  6. skien_m Says:

    hei Tor🙂
    svippa en tur innom bloggen din,men har ikke helt hue til lange tekster om dagen selv om jeg syns du skriver godt.
    får liksom ikke fokusert nok til å engasjere meg🙂 jeg fikk lagt igjen ett par ord hvertfall..ikke dårlig bare det🙂

    • Tor Vidle Says:

      Alltid kjekt med noen ord skien_m. Selv har jeg av naturlige årsaker ikke vært her særlig mye på en god stund, men håper det bedrer seg snart.

      Tor

  7. lisel Says:

    Dette hørtes voldsomt ut, men håper du er i gode hender nå og at du lytter til det legen og andre sier. Nok er du «villmann», men det handler likevel om å lytte til kroppens signaler. Håper de beholder deg til du er frisk, helt frisk. Ønsker deg god bedring, og ta vare på deg.

    Lise L.

    Sender en trøsteklem, håper den hjelper.

    • Tor Vidle Says:

      Ja Lise, men det var noe av det hardeste jeg har opplevd – og tror jeg har lært en lekse der (og). I ettertid forstår jeg at det var mer alvorlig enn jeg nok oppfattet i febertåka selv. Og jeg ønsker å aldri mer komme dit igjen.

      Mange takk for bedringsønsket og klem, klemmer hjelper alltid..

      Tor

  8. lillsister Says:

    Stakkars deg, da, Tor! 41 i feber?? Det tror jeg aldri jeg har hatt… og så ringer du ikke legen? «Hut dæ tell legen!» ville min oldemor ha sagt. Du er en tøffing, men ikke brekk nakken din av den grunn. Hvis du liker action så finnes det mange «sporter» som er tryggere enn å spille hasard med helsa på denne måten. Cpr, er det røntgenbilde av lungene? God bedring, godt at du har stått han av til nå, for vi vil gjerne ha det med litt, nei, mye lenger her på bloggen! Klem fra lillesøster!

    • Tor Vidle Says:

      Har hatt 41 en gang tidligere da jeg var yngre lillesøster, da ville legen i Stjørdal legge meg inn, men jeg nektet fordi jeg skulle hjem med flyet om kvelden. Men skulle de skje igjen så tror jeg nok at jeg straks forflytter meg inn til sykehuset. Dog håper jeg det aldri skjer mer.

      Crp sier noe om man har f.eks en betennelse i kroppen. Normalt skal den ligge under 8, min hadde 3 siffere.

      Takk for bedringsønske og klem..

      Tor

  9. veversken Says:

    Tor da. Først fikk jeg lyst til å være veldig streng-.
    Det skal jeg ikke, bare minne deg om hva du skrev i en kommentar til bloggen
    min for en stund siden.
    Nemlig at jeg måtte høre på legen,helsa er viktigst.
    Det gjelder deg også Tor.
    Ønsker deg god bedring,og vær nå fornuftig!!!!!!
    Hilsen veversken

    • Tor Vidle Says:

      Ja, ikke alltid jeg selv lever opp til det jeg formaner andre om veversken. Vet ikke hvorfor, men er bare slik, har aldri tatt mine småtterier for annet enn ja, småtterier som fikser seg nok..

      Takk for bedringsønske..

      Tor

  10. trultemor Says:

    Først trodde jeg du var døden nær her!! (Og det kunne du forsåvidt vært, lungebetennelse er jo ikke helt ufarlig)
    Men vettu…nå syns jeg det er på tide at du oppfører deg som en ansvarlig voksen og ikke en barnslig villmann😉
    Jeg stritter også imot, men makan…du tar kaka! Blir for dumt å ignorere kroppens signaler så til de grader.
    Se til å ta vare på deg, det er ditt ansvar vettu.
    Og du trenger ikke å kverrulere…du har vært MYE syk siste året. Villmannen må være frisk for å kunne være vill;) Så det så!

    God-bedrings-klem🙂

    • Tor Vidle Says:

      Det var rimelig «farlig» har jeg forstått etterpå trultemor, så høy feber sammen med kraftig infeksjon er visst skummelt for voksne. Jeg har lært noe om ikke annet. Samtidig er den typen lungebetennelse noe som slår til tilfeldig og blindt og sniker seg inn over tid uten at man merker særlig mer enn at man blir noe slappere ettersom tiden går, så «smeller» det til slutt uten forvarsel..

      Takk for klemmen..

      Tor

  11. Jade Says:

    Sier som flere over – dette er inegnting å spøke med.

    Å si nei til en 2-3 dagers innleggelse der du får intravenøs antibiotika og friskner til i løpet av 2 – 3 uker er langt å foretrekke framfor å skulle kurere seg selv hjemme med antibiotika x antall pr. dag i 8-10 dager.

    Jeg vet – har gjort samme tabben selv en gang og der gikk flere måneder og mange nye antibiotikakurer før jeg var frisk igjen. Det anbefales absolutt ikke!

    Men håper du er mer heldig enn jeg var og ønsker deg lykke til og god bedring.

    Jade

    • Tor Vidle Says:

      Nei det er ikke det Jade, men tror enkelte av oss ikke aner størrelsen før det blir følt på kroppen. Jeg håpet og at det skulle bli 2-3 dager, men nei, det ble lenger. Og enda tygger jeg antibiotika..

      Nå skal jeg til legen min senere i uka og ta nye blodprøver, men det endelige svaret får jeg ikke før etter ny røntgen i slutten av august.

      Takk for bedringsønsket..

      Tor

  12. Navn Says:

    Mirapisani er enda en gang frem på med banninga si som en bryggesjauer ell. no sånt. At hu lissom plutselig er blitt flau over å si høyt no mer sexsnakk er nesten vitseaktig etter gaulinga om kuksjukheten sin.

  13. Et liv å leve Says:

    Uff Tor. Ønsker du ikke å bli gammel?
    Jeg vet med egen erfaring at når vi strever imot vår skjebne så blir livet så mye hardere!
    Det er ikke moro å være syk og det er kjedeligere. Men vi skal være redd om det som vi har for livet kan bli mye vondere hvis vi ikke tar vare på oss. Når legen gjør store øyne så betyr det noe.
    Nå har jeg ikke sett deg på bloggen siden jeg kom hjem fra ferien og det betyr kanskje at du har vært nødt til å ta imot den tilbytte hjelpen. Jeg håper det. Jeg håper også at du oppdager dine indre hinder for å motta den hjelp som du trenger. Den riktige kampen er på innsiden.
    Ta vare på deg nå mann! Ta den tid du trenger for å komme deg att!

    • Tor Vidle Says:

      Du sier noe der Et liv å leve, men jeg tenker alltid at det ordner seg nok når det gjelder meg selv. Og vanligvis gjør det jo det, men dette var noe jeg aldri før har vært borti. Sjansen for at jeg skal få det en gang til er ikke større enn en som aldri har hatt det samme før. Men feberen burde jo fått noe bjeller til å klinge, selv hos meg..

      Tor

  14. susann Says:

    hmm ett lite tips :
    tror du trenger en tiltaksplan med positive forsterkere.. kan kalle den a vare på kroppen min..
    men spøk tilside, ta vare på deg selv du har bare en kropp. en som må smøres og pleies for å vare, og som du selv sier det er masse der ute som må oppleves.. drømmer som må oppnås..
    så lytt til kroppen, den vet best..
    god bedring🙂

    • Tor Vidle Says:

      Kommer nok til å være mer obs på visse tegn i fremtiden susann, men jeg prøver å ikke la kroppen ta fokus bort fra å leve og er rimelig tett i ørene til dens meninger, hehe.

      Takk for bedringsønsket..

      Tor

  15. Tor Vidle Says:

    Tusen takk alle for ordene, jeg skal svare hver og en av dere senere.

    Tor

  16. susann Says:

    hehe så bra, da har lært!!!.. Og synes det er forferdelig at du ikke har opplevd at noen brydde seg og tok tid når du var innlagt.. det er nok mange som skulle ha byttet jobb, men vet at når du har jobbet 13 timer… så orker man ikke gi like mye av seg selv lenger.. det er ikke god nok unnskyldning, skulle ønske at vi gulvslitere hadde bedre til hver pasient.. og tid å penger nok til å leie inn proffesjonele sykepleiere eller hjelpepleiere.. men det er helsenorge i ett nøtteskall… men som sagt det er ikke unnskyldning god nok.. det er nok en av grunnene jeg er i ett jobbskifte, orker ikke mer dårlig samvittighet for at jeg løp avgårde når gammle «tante» bare ville holde hånden min, da hun var redd.. eller når man står der med en pårørende som er like redd.. man går inn i ett yrke full av engasjemang, man vil bli en av mange som utfører yrket sitt med en stor mengde etikk og stolthet, man vil gi mennesker i krise den omsorgen de trenger, gi en trøstene hånd, gi en omsorgsfull klut på pannen, og man kjemper mot systemet i mange år.. til man finner ut at det er ikke sånn det funker… man kan ikke redde verden eller gi den trøstene hånden til alle.. og da blir man slått til bakken.. hm dette ble ett klagebrev, eller en slags unnskyldning jeg vet ikke.. eller en brøkdel av min hverdag.. men synes det er trist lesing når du beskriver hvordan du følte deg.. det er ikke sånn det skal være.. jeg blir sint lei meg opprørt.. og tenker på alle jeg har møtt.. sitter de med samme følelse?? jeg håper ber at det er ikke mange.. men noen er det.. og til de jeg er virkelig lei meg.. mitt største ønske er at helsenorge tar et krafttak… men du stå på og bli frisk igjen.. og lev livet…🙂

    • Tor Vidle Says:

      Jo – om jeg er sta så er det ikke urimelig sta, og drar lærdommen med meg videre susann. Jeg følte ikke særlig svikt angående meg selv, men for endel av medpasientene. Årsaken var jo lett å forstå når man så hvor underbemannet de få var. Men sykehus kan ikke drives etter kalender og røde dager, sykdommer tar ikke hensyn til ferier og fridager. Faktisk var det flere innleide ferivikarer via vikarbyråer, men de aller fleste av disse syntes å være satt opp på de antatt verste skiftene, nattskiftet særlig. Hvorfor aner jeg ikke.

      Hvis noen skal korsfestes her er det ledelsen og politikere som ikke gjør en tilfredstillende jobb. Hadde f.eks Jensemann blitt innlagt ville det garantert blitt satt inn flere ansatte og ting blitt gjort helt annerledes sålenge han lå inne. Men det er ikke slik det skal funke.

      For egen del håper jeg saken er knekket nå og på retur, men jeg vet ikke. Nå skal jeg ta noen prøver i slutten av uka og får nok vite om det er på rett vei, men såvidt jeg forstod er det antagelig ikke helt over før i slutten av august, da skal jeg og til røntgen igjen for å sjekke om saken er gone.

      Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: