Når blodet tynnes ut..

Søndag – og det lekker fra skyene. En jeg har kjent lenge som er snart 60 år, har en hytte ved sjøen på et nydelig sted. Nå vil han selge den, og det har skapt krig innad i familien. Han er enkemann med 5 barn og hytten bygget han da kroppen var ung og sprek og man fikk en hyttetomt for en pose mynter. I dag er som kjent slike ørestomter verd millioner.

Han er et dyktig menneske og fikser alt selv. Da hans barn etablerte seg, hjalp han de alle med å fikse opp deres nye bo, den ene flyttet til Sognefjorden – faren brukte 3 av sine sommerferier der oppe for å fikse på rønna datteren og hennes samboer hadde kjøpt. Hjemme står han enda i stiger og på krakker og fikser på sitt gamle, men godt vedlikeholdte hus, og alltid alene. Så nå vil han selge hytta – og ungene protesterer vilt.

Ungene er ivrige brukere av hytta, alle 5 og deres nye små familier – såpass ivrige at de bruker opp sommeren for at alle 5 skal få bruke den likt – faren er og innom mye, men som vaktmester. Han pleier ikke klage, men forleden sprakk det: "Nå er det nok – ungene bruker hytta men gjør ikke en dritt med vedlikehold, såvidt de gidder slå plenen. Nå har jeg bestemt meg for å selge den – jeg får ikke brukt hytta, men må stadig ta meg av alt vedlikeholdet som alltid":

Men han møter liten forståelse hos barna – ja den ene har visst ymtet omkring å gå til advokat, han mener at når de alle har vært på den hytta siden de var små, kan ikke faren bare selge den uten videre siden den burde regnes som endel av deres fremtidige arv fordi den betyr enda like mye for de alle. Morsarv kommer de ingen vei med, for faren bygget hytta før han møtte moren deres, og av en eller annen grunn har særeie på hytta. Nå er han mer eller mindre uvenn med alle sine barn, pga hytta som han vil selge.

Jeg vet ikke hva hytta er verd, men antagelig rundt 4 millioner, kanskje mer. Disse pengene ønsker faren å bruke som livsmidler – dvs han ønsker å gå av tidligere enn de normale år og leve litt uten å ha for mye forpliktelser, reise rundt i verden, noe han aldri har fått tid til før. Han har tilbudt ungene å få kjøpe den med første rett for samme pris som høyeste bud blir, men de nekter blankt og sier direkte at de mener siden de er hans barn skal de kunne overta den for en symbolsk sum, for egentlig burde de jo fått den som arv..

Selv om denne historien er ganske tragisk, men endel av virkeligheten – er det ikke første gangen jeg hører om lignende, dette at foreldre ønsker å selge sin hytte av forskjellig grunner (men ikke uvanlig pga barn som kun ønsker å nyte, men ikke hjelpe til). Veldig ofte møter foreldrene liten forståelse, og mange orker ikke kjempe mot sine egne barn og lar de få viljen sin.

Fremdeles er det slik i Norge at de fleste hytter er bygget av ens foreldre eller besteforeldre i en tid da hyttetomter ble omsatt for symbolske summer. Og av de jeg kjenner på min egen alder som har hytte, har sikkert 90% arvet den av foreldrene. Men – som han jeg fortalte om og sa: "Hvis ungene arvet hytta ville de solgt den selv, for de ville gått ut i fra markedspris og dermed ville ingen av de ønsket å kjøpe de andre ut, ei heller ville det gått over tid at de hadde den som felleseie. Så da kan jeg selv selge den med god samvittighet."

Og det er mye sant i det siste der, endel av de jeg kjenner hvor de er flere barn som arver en hytte i sammen, har til slutt solgt den fordi markedsprisene er såpass ekstremt høye for mange av disse gamle hyttene som ofte ligger plassert slik man aldri får lov å bygge i dag.

Tilbake igjen til hovedsaken: Hvorfor lar ikke enkelte barn sine foreldre få nyte siste del av livet på best mulig måte, og slik de selv ønsker – hvorfor mangler denne forståelsen? Jeg husker en lignende sak da en gammel mor ville selge sitt hus fordi det krevet for mye vedlikehold som hun måtte kjøpe av håndtverkere. Hun ville selge huset, som riktignok var en perle, og flytte til Spania pga helsen. Ungene, de var 3 stykker, laget et helvete som rullet over lang tid, til slutt døde moren, og det første ungene gjorde var å avertere huset til salgs og sikre seg noen millioner. Da ble all klagingen på at moren ville rasere deres barndomshjem med alle deres minner og ødsle det opp, ikke gyldig lenger.

For noen er penger tjukkere enn blod, eller hva man skal kalle det, tragisk er det når barns blod blir tynnere og går nesten til krig mot deres egne foreldre og i praksis lager foreldrene’s siste levetid om til et helvete i stedenfor å støtte opp om det motsatte..

4 kommentar to “Når blodet tynnes ut..”

  1. Jade Says:

    Du dette er et aktuelt tema
    Du dette er et aktuelt tema i mange familier. Har selv en familie der enkelte gjerne går over lik, uten å blunke, kun for å mele sin egen kake.

    Har et annet eksempel om en gammel dame, mor til fire og bestemor og oldemor til mange. Hun ga vekk alt hun eide til ett av barnebarna, for til gjengjeld å bli tatt vare på i hjemmet sitt resten av livet. Overhørte nylig en samtale mellom den gamle og dette "snille" barnebarnet. Barnebarnet "glefsa" til sin bestemor: "Brød, har du ikke brød, fikk ikke du en sekk av min mann just"? Ja, ja, jau, jau  . . .

    Nevner igjen den undersøkelsen jeg har skrevet om før – der 80% av tilfeldige testpersoner var villige til å risikere andres liv med kun egen vinning som gevinst. Da er vel ca 80% av alle familiemedlemmer av samme ulla?

    Jeg tror på at det noen "graver til seg" urettmessig ikke bringer noen glede, og at rettferdighet vinner til slutt – så vil tida vise  . . .
     

  2. sautre Says:

    Overdreven frykt Mannen står jo fritt til å selge. Så lenge han ikke sitter i uskiftet bo. Det er nok ikke særlig lurt å true med advokat. Det ville fått meg til å se rødt. Folk klarer stort sett å dele arv. Har man intriger seg imellom så er de nok der lenge før en arv skal deles. Dårlig kommunikasjon og sjalusi er nok vanlig i familier.

    Det er faktisk lurt av faren å selge hytten for å få mer fritid og belastningen med å ha hytten. Det er jo fritt for lov for barna å legge inn bud på hytten.

    Det er en tid for alt. Også å selge livsverket sitt og kose seg med pengene og friheten det gir en eldre person.

  3. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Dessverre er det nok det Dessverre er det nok det Jade. Og ja, mange valser lett over blodsbåndene for å sanke mer i kistebunn – søkende etter å dra til seg flest mulig verdier drar ofte frem det verste i mange mennesker.

    Kjenner til lignende eksempler på det du forteller om den gamle damen, hver gang undres jeg på hvor liten samvittighet enkelte har.

    Jeg vet ikke om jeg leste den saken du nevner? (er sikkert blitt småsmilesenil, hehe) Men resultatet forundrer meg ikke overhodet, har sett for mye selv hva mange er i stand til når det er utsikter til at de kan få mer pålegg på skiva si. Nei, familiebånd betyr null for mange når det er glitteret som lokker.

    Tja vet ikke omkring det du sier i siste setning, mange flere enn vi liker å innse bryr seg egentlig kun om seg selv innerst inne, og neppe vil da kunne føle noen reell anger.

    Tor

  4. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Ja, selvfølgelig står han Ja, selvfølgelig står han fritt til å selge, men kostnaden rente menneskelig er på en måte umenneskelig, sautre. Det føles nok tungt for han den mangelen på forståelse hans egne barn gir han som er deres far og alltid har vært der og hjulpet og støttet de.

    Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: