Hvor mange venner….?

Vi står ofte i forskjellige køer, som regel for å betale et eller annet. Og siden vi er blitt et frittalende folk, får man og diverse av den arten i disse køene. En dag jeg stod i en pølsekø for å betale bensinen, hadde jeg to fjortiser bak meg. Temaet var "venner" og ei de antagelig ikke var særlig begeistret for, noe som er endel av fjortislivets gleder. Så sier den ene: "Jaaa – og hu har nesten ingen venner heller!" noe som tydeligvis skulle underbygge korrektheten av deres felles glede i å ikke like den som ikke var der.

Så kom de inn på Facebook – der hadde visst den de ikke likte "bare 53 venner" – mens de antagelig da hadde mange flere på den greia.

Nå var ikke fjortisene tema i seg selv, men dette med "hvor mange venner har du?" Plutselig er det blitt en viktig og betydningsfull sak, noe som forteller enkelte mye om deg, hvor pop du er. Nåh.. litt feil å av meg å si "plutselig" for det har ligget der latent lenge i samfunnet. Facebook er jo bare en slags manifestering av poenget – et sted mange kan få vise selv hvor pop de er.

Hva som regnes som "venner" har jeg aldri fått helt grepet på, og av naturlige årsaker – det vil jo variere enormt alt etter hvem som svarer. Og ikke minst vurderer. Jeg leste en epistel (som jeg ikke finner igjen nå) av en professor i psyko-et eller annet omkring ensomhet. Slik jeg tolket han, var dette nye fenomenet omkring å tallfeste venner, og det uttynnete begrepet på tolkingen av "venn" som endel av nåtidens økende redsel for å ikke ende opp alene og ensom – utenfor, og en måte mange lurte seg selv til å mene at de ved å øke tallet doserte seg stadig sterkere mot det de indre deler fryktet mest.

På en måte kan man kanskje si at denne selvmedisineringen kan ha en viss positivt effekt dersom personens åndsevner kan overbevises om medisinens virkning. Dvs at den har virkning – og ikke er et placebo – et falsum.

Men venner – hvorfor må de tallfestes? Hvorfor måles dette så mot andres tall igjen? Jeg har aldri talt "venner" og aldri tenkt den veien. Og om man har et tall – hva så? Om man har 1000 "venner" kan man like enkelt bli ensom som den som har 1 venn. Og hvordan kategoriserer man egentlig? Jeg mener venn vs ikkevenn blant alle man kjenner like godt? Og hvorfor skal man kategorisere? Tallfeste og kringkaste tallet? For det har og en motsatt effekt når man kringkaster tallet sitt – noen kan føles seg mislykket med et mye mindre tall, menneskesinnet reagerer så uendelig forskjellig.

Venner kommer, venner går. Det er slik for de fleste i et livsløp og av helt naturlige årsaker. Men de aller fleste minsker den inderste krets i løpet av årene mer eller mindre bevisst. Joda, finnes det motsatte og. Dog bør en ikke la seg lure av det man ser og tror er det rette. F.eks en jeg hadde mye å gjøre med er/var en person som man stadig ser i store sammenhenger hvor man auto tror at de alle er en stor samlet venneflokk på mange hundre. For ja, på utsiden er det lett å få det inntrykket. En gang etter 5 bålpils spurte han meg: "Du har sikkert mange gode venner Tor, ekte venner…." så ble det rolig mens han kikket vemodig inn i bålflammene..

Jeg tygget på den, for hva skulle jeg svare? Hva er ekte gode venner? Og mange? Igjen: Han hadde sett på min utside og min verden – og dro en sluttsum som ikke stemte. Som altså også andre gjorde med han, og trodde han måtte ha mange gode venner. Noe som i ettertid viste seg ikke å stemme, han var egentlig veldig ensom, men dyktig på å skjule det for omverden.

Jovisst venner i haugevis som har kommet og gått – men jeg har aldri kategorisert de. Eller talt de. For det ligger ikke i min natur å kunne lures av den typen placebo. Ei heller vurderer jeg andre mennesker etter antatt mengde venner eller popularitet – for det sier meg lite om mennesket.

Det er vedtatt at mennesket er et sosialt dyr – men det ble vedtatt av mennesker som ikke forstod menneskehetens dybde. Mengden av naturlige behov for sosialisering varierer enormt, og fra ytterpunkt til ytterpunkt – det finnes ingen mal, ikke noe som er mer "normalt" enn alt annet. Og for flertallets del er antagelig ekte gjensidig kjærlighet den eneste virkelige medisin mot ensomheten – og ikke antallet "venner" – for venner kan aldri erstatte sjelens største behov..

13 kommentar to “Hvor mange venner….?”

  1. skien_m Says:

    Jærskalden

  2. lillesøster Says:

    Jeg har kanskje på en måte Jeg har kanskje på en måte blitt vant til å være alene, selv om jeg har venner. Som du er inne på så kan én venn være nok. Man kan ha venner som ikke likner på en selv i det hele tatt. Jeg bruker ikke å sørge over å være alene (for jeg er det heller ikke) og troen på at Jesus er der, selv om jeg ikke kan se ham, er egentlig den største og enesten trøsten jeg har. Men jeg husker jeg gråt i fjor, ca. i april, da jeg hørte på «All for Leyna» av Billy Joel, for jeg gråt: «Gud, jeg føler meg så åleina.» Men det er greit. Man blir vantt til det. Har blitt utsatt for så mye terrorstøy de siste snart seksten år at jeg elsker ensomhet og stillhet.

  3. lillesøster Says:

    …mente lydterror. …mente lydterror.

  4. Anonym Says:

    Tor.. Jo, du har sant i alt du sier her.
    Det er bare så trist at sammfunnet skal bli slik.
    Man kan være så ensom, ensom.. selv om man har mange som man kanskje kaller venner.
    Jeg pleier å se på det slik.. Man har som regel en håndfull gode venner i livet, og en hel rekke med bekjente.

    Du skriver som alltid like godt, Tor!
    Selv om jeg ikke «er» her lenger, så er jeg innom til tider og stunder og leser.

    Håper du har det bra!

    *strileklem*
    😉

  5. luxcat Says:

    Mange… Mange, også voksne, som måler sin popularitet i mengden venner på f.eks. FB. Rart – men kanskje det er de som ikke var så veldig populære i sin ungdom? Selv har jeg fått venneforespørsler (på FB) fra folk som virkelig ikke likte meg, og omvendt, og da lurer jeg jo på hvorfor.

    Ellers enig i konklusjonene dine.

  6. mariee54 Says:

    venner på fjesboka er da ikke venner De talla er jo venner og venner av venner, grupper og ting og tang en har klikket "liker" på, ja jeg er på fb og har likevel kun noen ganske få jeg vil kalle venner. Syns det er trist at så unge som dem du overhørte skal tro det er venner de som er der inne. Mange av dem har ikke engang lest profilen etter de er blitt lagt til som venn..De som jeg kaller venner er de som jeg vet ville stilt opp for meg og som jeg ville stilt opp for hvis det skjedde noe, og de er IKKE mange. -få men gode venner er det jeg er glad jeg her…Varme tanker fra Mariee54

  7. davyen Says:

    Var på facebook Fikk utrolig mange venner der,men tilslutt ble det så personlig at jeg hoppet av karusellen og ikke skal jeg tilbake heller.Jeg er også enig med Mariee 54 i hennes karakteristikk av venner.
    Hilsen davyen.

  8. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Takk for de ordene i vakker Takk for de ordene i vakker innpakning skien_m.

    Tor

  9. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Mange som finner roen de Mange som finner roen de behøver av og til i stillheten lillesøster. Stillheten i dagens travle verden har med ett fått en dypere verdi.

    Antallet "venner" betyr ikke noe for om man er ensom eller ei, mange misforstår det viktige aspektet. Faktisk kan mange venner virke som en motsatt faktor for enkelte.

    Tor

  10. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Et sjeldent besøk av en Et sjeldent besøk av en liten stril, men et stort menneske – koselig å høre fra deg jettegryta.

    Du er inne på kjernen i det du sier, men det er lett for utenforstående å tro at de med en haug venner er imune mot ensomhetens svøpe, noe som er misforstått.

    Håper du har det bra og at solen skinner på deg som det flotte mennesket du er..

    Skaldeklem i retur..

    Tor

  11. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Ja, de to fjortisene jeg Ja, de to fjortisene jeg nevnte kunne like godt vært deres mødre luxcat. Facebook har jeg holdt meg langt unna, for meg er det et fora jeg slettes ikke føler behov for å innta. Men ser at det er endel av tidens utvikling i den moderne verden.

    Tor

  12. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Er blitt en hype å samle Er blitt en hype å samle venner der ettersom jeg har forstått marie, men hvorfor forstår jeg ikke, eller jo delvis. Men årsakene er tomme i bunnen angående innhold – og meningsløst er kanskje en tanke som slår meg.

    Man vet nok antagelig selv innerst inne hvem man virkelig kan kalle venn og ikke bare en med et nr på.

    Tor

  13. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Som jeg nevnte over har jeg Som jeg nevnte over har jeg helt bevisst holdt meg unna den saken der davyen, for meg ville den gitt meg null, men forstår jo andre som kan få noe utav det.

    Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: