Placebososialiseringens falsum..

"Sosialisering er nødvendig, den holder hjernen i trim!" …. "Javel? Og det betyr at i grisgrente strøk er hjernene i slappere form enn i bygryta?" Han ble stille, problemstillingen fra en utkanthjerne kverket hans topptrimmete supersosialiserte. Fra åpen munn kom det nå bare pustelyder mens øynene røpet at hans sosialatletiske hjerne lette etter noe den ikke fant. Så kom noen lyder: "Du satt meg i gropa der.."

"Ja, selvsagt… men en trøst er at du har mange med deg i gropa di, startgropa til å utvikle meninger uten gruppepåvirkning, kort sagt pure unike meninger som er bare dine, og ikke flertallet av omkretsen din."

Men, slik bygges samfunn, påvirkninger bygges i søyler – søyler som til slutt ikke kan stå alene, men må støttes av andre – andres meninger, andres søyler. Å stå alene krever grunnfjell og solid grunnstein. "Han mener det, hun mener det og, de mener det samme – så da må det være slik, for de er mer enn en…" Det moderne mennesket er redd for egne beins stabilitet og må ha noe å støtte seg til, dvs "noen" – jo flere jo bedre.

Det mest intelligente og selvstendig tenkende mennesket jeg har kjent (hun er død nå), var en gammel dame som bodde alene i en yttersving på et øde sted..

Nei du – mennesker trekker ikke i flokker til byene kun for å få arbeide, rene vrøvlet å påstå. Sannheten er en annen ofte. Men som alltid: Den sannheten massene tror på blir ingen sannheten bare fordi mer enn en tror på forholdet. Saueflokkene har få gjetere i dag, men det er alltid nok av bjellesauer..

Og som alltid, nå og før – er mennesket redd for å bli ensomt, og utenfor. Paradokset blir sannferdig når man ser hvor det er størst prosent ensomme. Antallet mennesker rundt oss betyr ingen stigende kurve i beskyttelse mot ensomhetens skjulte maske. De aller fleste behøver kun ett menneske for å jage ensomhetens skygge bort. De tusen andre klarer ikke det. Å spørre hvorfor Jeppe drikker – er en omgåelse, det rette er å spørre hvorfor var Jeppe ensom..

Stadig flere velger i dag å leve alene, være såkalt "singel" – tror rundt 50% er single hvis jeg ikke husker feil. Og veldig mange bruker da en medisin man kan kalle "placebososialisering" for å prøve å holde fangarmene til ensomheten unna. Samtidig vet de at de druger seg på placebo, og vet innerst inne at den har ingen effekt – gir ingen reell beskyttelse uansett dosestørrelse. Og – vi er samtidig litt tilbakevendt til søylene lenger oppe for de som ser sammenhengen nå..

Man ser denne nesten småhysteriske trangen til oversosialisering på alle områder det moderne mennesket er innom – på jobben, blant venneflokken, på skole/studentnivå – ja sågar driver mange foreldre deres barn inn i alle mulige aktiviteter for å sosialisere barna – og det drypper dermed og litt ekstra på foreldrene. Ikke misforstå, jeg er ikke i mot sosialisering generelt på en naturlig måte, men poenget er placebososialiseringen – og søylemennesket..

Mennesket er et sosialt dyr, det er så, men da det ble sagt først gangen var det med tanke på en naturlig sosialisering. Sosialiseringstrangen har økt sammen med en parallellkurve som heter "ensomhetsprosenten".

Dagens mennesker er livredde for 2 ting: Å bli oppfattet som asosial og å bli ensom. De triste fakta er at selv om det aldri har vært så mange ensomme som nå, er det enda tabu å innrømme ensomheten ovenfor omverden, ja kanskje og ovenfor seg selv – det siste er mest tragisk, samtidig er det noe av effekten til søyleoppbyggingen: "Ingen av de andre er ensomme siden ingen sier det.. (eller svært få nevner det seriøst)"..

Men placebososialiseringen løser ikke ensomhetsproblematikken, ei heller skaper mer intelligente og selvstendig tenkende mennesker – antagelig er det motsatte mer sannsynlig..

8 kommentar to “Placebososialiseringens falsum..”

  1. Jade Says:

    Dette var interessant
    Dette var interessant lesning.

    ikke rart "byfanten" sto med tomt blikk og uten svar.

    De mest kloke, ettertenksomme og reale menneskene jeg har vært så heldig å kjenne har vært fra grisgrendte strøk, der man må tenke selv . .

    Om man tenker seg en bonde på et lite gårdsbruk som har ansvar for sin egen arbeidsplass, sin familie og sin egen lykke . .det kommer ikke av seg selv.

    Æresfølelsen var viktig- Det å være kjent for å være ærlig, redelig og til å stole på, og det må jobbes for, det kommer ikke av seg selv.

    De var heldige som fikk en slik oppgave i livet, dagens unge får ikke samme mulighet – verdisynet er et annet.

    Fra media og egenerfaring kan det nå virke som flertallet nå mener at ære er å lure, lyge og utnytte flest mulig medmennesker.

    Og vi mennesker er vel flokkdyr til den dagen vi får ansvar som krever egentenking – eller erfarer at vi tenker noe annet enn "gjengen" og selv bryter ut.

    Terje Tysland har en fin tekst/sang om akkuratt dette – har lett men finner den ikke igjen.

    Interessant innlegg var det – om ikke et slikt kommer på SOL`s førsteside så er der noe feil med SOL blogg – etter min mening.
    .

  2. luxcat Says:

    Nei, det betyr det ikke. Sosialisering er ikke nødvendigvis å ha mye folk RUNDT deg, man må faktisk sosialisere, og det er enklere i bygdene.

    Egne meninger finnes ikke. Uansett hva du måtte mene, så er det, og du, et produkt av din utdannelse, din bakgrunn, dine barneår, omgangskrets etc. Bare for å KUNNE mene noe om noe, så må du ha en viss bakgrunnskunnskap, og allerede da har du tapt den pure og egne meningen.

    Jeg tror heller ikke mennesket oversosialiserer i redsel for å bli ensom, men for å virke vellykket. Har du ikke minst 200 nære venner (på spissen selvsagt), så er du ikke vellykket. Og det er så viktig med nettverksbugging, vet du… Ellers kan både drømmemannen og drømmejobben gå tapt.

    Tilbake til utgangspunktet ditt: Hva gjør dette forholdsvis nye informasjonssamfunnet med det å tenke mer selvstendig i stedet for å lytte til alfa-dyret i flokken? Vil vi bli MER selvstendig tenkende pga tilgang til mer, og forskjellig, informasjon, eller MINDRE pga at vi alle henter informasjonen på samme steder + snakker/sosialiserer f2f  mindre enn før?

    Og klappsalver for interessant tema😀

  3. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Dette var bare et av Dette var bare et av tilfellene man møter andre i døren enn seg selv Jade. Moderne mennesker vil så gjerne være selvstendige, ihvertfall sier mange det, men kvantumssosialiseringssamfunnet innhenter de ved å terpe på hva de kan oppfattes som hvis de ikke følger strømmene, dvs asosiale – og underforstått "unormale" fordi søylene har manus på normalen mener de.

    Og de fleste er redde for å få det stemplet og følger lydig bjellene. Sosialisering – ikke sjeldent når jeg hører noen prate ivrig om dette minner det meg om en religiøs messing. Og så tenker jeg: Hm.. hvor ofte har jeg ikke hørte de samme ugyldigheter? Mange, fordi vi er omringet av søylemennesker, mon tro om de fører regnskap? Sosialiseringskreditter – til gode for et eller annet..

    Klokskap er ikke bunnet i andres meninger og erfaringer, men i egne. Evnen til selv å få unike tanker og vurdere selvstendig upåvirket av f.eks et flertall. Ikke uvanlig at flertall, massene, ikke har krav på sannheten eller hva som er inni c-egget. Men mye munner ut av at man i dag må helst følge andre etiketteregler i sosialiseringsdelen, tror de fleste. Men det blir feil for hver enkelt selv, man glemmer å mate sin egen hjerne, sin egen utvikling.

    Man tar med seg viten inn i alt, hvor den enn kommer fra, spørsmålet er mer hvordan man bruker vitendelene man får av lærdoms alle sider, og ikke minst hvordan man forholder seg til selve innholdet.

    Samfunnet er stadig i forandring, og samfunnet er oss. Vi skaper det (korrigert: flertallet av oss), men vi må på en måte følge resultatet, eller bli sett på som noe.. et eller annet. Så spørs det hvordan man ser på den saken, og om man takler det å mene høyt at bjellene er på feil sti og våger å si det, og takler resultatet av å møte vinden i ansiktet..

    (litt kjapt og dårlig gjennomtenkt svar)

    Sol? hehe.. nei du, de er endel av bjellene.. Men takk.

    Tor

  4. Jærskalden Tor Vidle Says:

    (er usikker på om du (er usikker på om du kommenterer både Jade og meg luxcat?)

    Hvorfor må man sosialisere? Med en gang man godtar det som en vedtatt sannhet/norm er man inne på det som følger med auto: Hvor mye man må sosialisere før det er nok til å kalles sosialisering/gir den aksepten. Og der havner man i en hengekøye i både motvind og oppvind mens noen fyrer på bålet og andre bærer vann. Med ditt "må" understreker du jo hovedpoenget mitt, dette at man bare må sosialisere seg, ellers er man ditt og datt.. Noe som er helt feil, sosialisering skal komme naturlig, og dermed er variablene store.

    Ok, så ingen har egne meninger… mener du? hehe  (hva har du spist nå? hehe)

    De største oppfinnelser er ikke uvanlig skapt av mennesker med evner til å tenke annerledes enn f.eks du har lært. Man snakker da om mennesker med evner i fantasien og kreativitetens nivå godt over snittet. Mennesker som kan tilsidesette andres meninger og utvikle nye måter å tenke på, se det feil vedtatte på. Mennesker som evner å skape noe nytt de selv eller andre aldri før har sett/hørt om/visste om/osv. Og så kommer alle nivåer over dette omkring selvtenkingsdelen i alle mennesker, ellers ville vi enda bodd utenforbi hulene – der hvor A+E var..

    Vellykketsyndromet er og endel av det samme hvor de impulsene kommer fra søylene. Det moderne mennesket har så mange krav ovenfor seg selv i forhold til andre at det rett og slett glemmer å elske seg selv slik det var født, dvs som et unikt menneske, og ikke som "alle andre" – ja og mange har glemt hvordan det var å puste fritt og rolig, uten at noen svinger taktbjellen. Men jo, jeg står fast på at mange mennesker bruker sosialisering av redsel for at ensomheten skal sige inn der de ikke uvanlig i dag sitter ellers alene i sin boks.

    (Øh.. du og det alfagreiene, du har lest for mye omkring emnet, eller er påvirket av søyletenking du og. La oss omforme det heller til at mennesker burde lytte til sin egen alfadel, den som gjør de helt unike.) Jeg tror informasjonssamfunnet former menneskene mer enn vi liker å vite om, jeg snakker her om særlig unge som ikke har nok livserfaring til å sile ut, og til å si: Bullshitt! på de rette stedene. Og det er de unge som nå bygger morgendagens samfunn, ikke vi i f.eks min generasjon som har livserfaring nok til å si Bullshitt! ofte nok.

    Jo, interessant tema, mellommenneskelige tema vs samfunnsutvikling er alltid det (dog er mine svar her ikke særlig travende siden jeg er meget opptatt med å smøre fiskesneller og surre stangringer, det er ekte viktig det, hehe)

    Tor

  5. Anonym Says:

    Kloke ord!!!!! (hilsen Kloke ord!!!!! (hilsen lillesøster)

  6. kvinne40 Says:

    Vidle  Jeg tror nok det er mange grunner til at folk bor i byer. Noen, som mange på landet, lar seg friste til å bli sosialisert uten tanke for noe annet enn søyler. Andre velger kanskje byen nettopp for å slippe unna bygdas fangarmeer.
    Selve innlegget ditt, min gode Vidle, får tankene mine på det russiske mattegeniet Grigorij Perelman. Han sies å være eksentrisk, men det er et ord sett i forhold til standarder som er kulisser for søylenes sosialiseringskrav. Perelman har sin "hobby", og har krevd sin integritet, og ved å ikke motta Millenniumsprisen – sier han ganske mye om mangt. Stempelet geni og eksentrisk, er det heller ikke sikkert han har stort til overs for, siden han muligens har helt andre verdier. Jeg kjenner desverre ikke mannen, men for meg er ihvertfall historien hans et eksempel på noe av essensen jeg leser inn i bloggen din.

  7. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Takk lillesøster, men alt Takk lillesøster, men alt er som alltid relativt, er nok de som mener noe annet..

    Tor

  8. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Ja selvfølgelig har du rett Ja selvfølgelig har du rett i at det er mange årsaker totalt for hvorfor folk bor i byer, og strømmer til i nye flokker kvinne40. Og like selvfølgelig er ikke alle bygder rosenrøde eller føles som frihet.

    Høres ut som en klok mann Grigorij Perelman som jeg vel har hørt om, men ikke lest særlig om.

    Tendensene til oversosialisering slår ut på flere områder, jeg kjenner noen som nesten hater all denne "pliktsosialiseringen" – det blir for mye for mange, samtidig våger de nesten ikke la være å følge opp heller, de er redde for å bli stemplet som asosiale og unormale, utenfor, særinger og einstøinger.

    I mange miljø er det store krav til å sosialisere seg som en del av miljøenes modernistiske tanker om at det skal være det beste for alle, noe som jo er feil. Det skremmende er at tilhengerne ofte ikke forstår de som ikke følger deres tankegang, dermed blir det ekstra belastende for de som ikke orker all pliktsosialiseringen..

    Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: