Snapshots..

Shot 1.

Tanketråder i snelleform spinner et silkenøste i sjelens sentrum – var du der? Bak busken, den i snellen? Måtte du få happy days i floriserte himmelvelv med stilkløse sangroser – de synger for deg, hvis du lytter. Når du sa du elsket meg – kom det fra tankene eller sjelen? Det var da sommeren alltid varmet min rastløse frosne sjel. Du sa det da. Men – jeg trodde deg ikke. Tror jeg. Ingen kan vel elske en som meg – så jeg trodde deg ikke.

Shot 2.

Over grøden svever min symfoni, gjennom storskogene der ingen våger gå, der det spøker bak alle barkebillebo, over heiene flyr jeg som ravnen – og roper som heiloen i ensomhet – i villhonningliene fylles sjelstanken og sommerfugler kysser meg før jeg vinker farvel og drar inn i blåfjellets tomme ekko, der hvor ingen bor av redsel for ekkoets nådeløse matlyst. Hvor var du da? I porsjonsverden med foredlet honning i glassert krukke? Hvor var du da alle mine krefter måtte til for å holde åpningen i ekkodalen som truet med å svelge meg? I pasteurisert trygghet med en svermeyoghurt inntatt i solveggens polerte kledning?

Shot 3.

Det var da jeg møtte ei annen på min ferd over uendelige vidder. "Kyss meg" hvisket hun, og det gjorde jeg. Veronika het hun og jeg måtte kysse henne mange ganger før hun ble fornøyd. Du vet det er mange blomster på en Fjellveronika. Men hvor var du da? Det var jo deg jeg skulle kysset – ikke Veronika. I neste li bodde det og ei eventyrvakker med forførende stemme, hun ville ha både kyss og hjerte – men hvem våger kysse huldra? Heldigvis kom en blå stork flygende med en bag vakum jeg fikk låne, og berget meg videre uten å evigt bli huldras elsker. Men hvor var du da? Du burde jo gitt huldra to blåveiser og eksportert henne inn i vakumbagen – og gitt storken frankert adresse for bagen til vold i pokker.

Shot 4.

I neste dal ble skoene sultne og jeg måtte tankeimportere en kremmerbu med knirkegulv og gryter i taket for å få kjøpt en tube almektig lim så ikke resten av sjelen skulle forsvinne ut gjennom de sultne munner. Waterproof – lovet svampedyret i krystallbollen ved siden av den gamle ekspeditøren i hjemmesydd dress av nappaskinn med broderiserte albuer. Hvor var du da når jeg måtte berge restene? I anilinskinnstruse foran speilet i opptatt mengde rotasjon mot klokka av edel og tidsriktig kremisering av bodyen med håndplukket rosekrem? Men det var jo meg som skulle worke bodyen din med ømme sjelefingretupper og hår på taket?

Shot 5.

Monsterauren jeg salig bispekrydret og håndstekte på det utsøkte bålet av lødd gammeleiner måtte jeg spise sammen med trollet i urskogen, og halen fikk ungene hans til tak på lekehytta. Beingrinden stakk dvergene av med – Hvite Tulipanita ønsket den til tørkestativ for hennes tusen silkekjoler. Og capsen med hjernevarme i. Men, hvor var du? Da jeg hadde dekket til og skulle servere biffen? Jeg hadde til og med badet en homemade pudding i ursteinsovnen jeg hadde muret opp. Hvor var du? Kikket etter nye stjerner med den slovenske kikkerten utdreid av et stykke ibenholt og med proporsjonale swarovskilinser med hjertekross? Du glemte å se i krystallen heller. I krystallen – ikke på..

Shot 6.

Og da jeg freste i 320 over fjorden med den overflatepropelldrevne uthulte fjellpalmestammen – hvor var du da? Det var jævlig morsomt skal jeg si deg, og i cabinen hadde jeg montert en 4 lags dreambed til deg. Men på kaien stod ikke du – så jeg følte jeg måtte ta med den gamle oldemoren som ikke hadde nådd rutebåten – rullestolen hennes gikk tom for bensin. Men hun ble utrolig glad av å få ligge i den flytende himmelbed’en i 320 og hylte i fryd hver gang fartøyet svevet over bølgekammene. Men, det var jo du som skulle hylt i fryd – hvor var du da? Med hekken til værs på en shamposeng i badekaret i kriblende fryd over skummets lek med det naturlige lifebeltet? Eller rett og slett hos slakteren og beundret hans overarmsmusklers svulmeparterende virksomhet med et smukt formfullendt lammelår? 

The bag.

Samme det – jeg trodde jeg ikke på deg allikevel. Men, det er ikke din feil at jeg er montert sammen som jeg er. Så det er forståelig. Jeg – et levende mareritt for A4 og dets voksende fanclub..

Vent litt..

Kan hende var det bare en drøm..?

En drøm som var ekte – men kunne ikke blomstre utenforbi drømmen?

Men… hvorfor laster jeg meg selv enda for høsten – og vinteren?

Drøm… jeg vil verne om det gode, sommeren..

Jepp – jeg er enda et barn som vil bli elsket, og døm meg om du våger..

.

.

%26hl=en%26fs=1%26rel=0%26ap=%2526fmt=18″>

5 kommentar to “Snapshots..”

  1. Anonym Says:

    Det kom fra sjelen. Det kom fra sjelen.

  2. mirapisani Says:

    Fantastisk. ;)) Mange nydelige egenkomponerte ord og vendinger.
    Dette inspirerte lille tater’n på skulderen min.
    Ha en flott helg Tor.
    Mira  ;))

  3. retired Says:

    Imponert Ufattelig hva du får til av vakkert tankespinn.
    Hva skal du med mennesker omkring deg (ser bort fra krølltoppen og budeia) når du har en slik fantasiverden.

  4. tante BØ Says:

    Hehe … Godt de andre Hehe … Godt de andre finner ord til en kommentar.
    Jeg blir som oftest fullstendig tom jeg når jeg leser sånt du skriver.
    Men jeg nyter det. Tro ikke no annet : ))
    Kjempemorsomt og fint : ))

  5. Jærskalden Tor Vidle Says:

    I såfall hadde sjelen min I såfall hadde sjelen min rett, og tankene mine feil. Selv jeg burde lytte mer til sjelen min enn å høre på tankenes dom over meg selv..

    Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: