Cracklin’ Rosie..

"Jeg vil elske!" flere snudde seg, stemmen overdøvet Bob Dylan. Hun skled nærmere på hjørnebenken og jeg forbannet meg stille på at jeg ikke heller satte meg på en stol. "Skåål!" Jeg smilte og tok en slurk av pilsen mens hun tømte halve glasset, skumbarten hellet mot venstre der afrofiguren hang på veggen. Hun rapte – jeg blir aldri helt fortrolig med kvinner som ølraper som en mann.

Foten hennes flørtet med min og jeg vred meg innvendig – pønsket på en plan for å foreta et justert tilbaketog uten å fornærme den elskovssyke. Med ett kvakk jeg, hånden hennes befølte mitt lår. Foreløpig holdt den seg etpar tommer unna det kritiske punktet. Jeg lot som ingenting – det skal mer til å tenne en som har vært i storm før enn hans kursleder i fremmede strøk.

"En til?" spør jeg for å rømme fra den befølende hånd og hente skumpils i baren. Hun nikker og jeg stiger lettet mot baren. Etterpå setter jeg meg i stolen tvers over – men da begynner hun å hyle! Alle ser bort, og jeg føler meg som en fæl fyr som har gjort damen et eller annet. Med varmt hode og svett panne jumper jeg over til benken igjen. Hun tørker tårer, folk ser mistenksomt på meg.

"Jeg vil elske.." snufser hun og lener hodet sitt mot min skulder. Hva fanden skal jeg svare? Svarer jeg feil så hyler hun vel igjen? Vurderer å stikke – kapre en taxi og inn på et annet hotell heller. Jeg hater hotell! Som om hun leste tankene: "Du… skal vi gå opp til meg?" Opp til hennes rom? Nei! Jeg er da ikke helt gal heller!

"Du…" begynte jeg "Nei.. ikke si det. Jeg kunne vært din mor, nesten.." Nåja, kanskje tenkte jeg stille, hun så da veldig ung ut for alderen, hva nå den var. "Nei, mente ikke.. du.. det jeg mente er at.." hvordan si det? Ja så hun ikke hylte igjen. "Jeg mener.. for meg blir det feil å ha sex med deg fordi…" Hun kikket opp fra skulderen min, og smilte. "Du er nå søt og.."

Deretter tømte hun et halvt glass til – merkelig, men hun drakk alltid halvliterne i en to gang – og enda merkeligere at hun ikke snart var totalt dritas og lå flat out av totalen. Gary Puckett surret i bakgrunnen med "Woman, Woman.." "Skål Tor.." Jeg hevet glasset og en god munnfull gikk ned, hun tømte bunnen. Og rapte. "Gidder du…?" hun pekte på det tomme glasset.

Da jeg kom tilbake nynnet hun til Neil Diamond – "Cracklin Rosie.." Jeg kikket med skrått blitt på klokka. "Bare gå og legg deg Tor" "Nei, jeg blir her til du skal gå og legge deg…" "Takk, men du behøver ikke" "Bare koselig, ikke tenk på det, jeg blir" "Du er…" hun tok hånden min og svelget ordet. "Jeg har bestemt meg nå" kom det rolig. "Jeg vil skilles.."

Skilles? Jeg ante ikke at hun var gift. Jeg kikket på henne. Hun hadde nydelige øyne, nesten som bambi. Men de virket ikke livsglade der inne.

Hun tømte neste halvdel av den siste halvliteren jeg hadde hentet – men rapte ikke. Hun kikket inn i øynene mine: "Jeg vil elske.. men først må jeg skilles for å kunne det" Jeg forstod nå. "Jeg vet jeg har aldri vært elsket i alle disse årene… ikke elsket, kanskje glad i.. men det er ikke nok. Han er glad i hunden og… og bilen, og arbeidet, og huset, og…." Øynene ble fuktige, hun kikket ned – og ble plutselig liten og alene i verden.

Jeg fulgte henne opp til rommet og ga henne en klem før jeg gikk inn til mitt eget rom. Etterpå fikk jeg ikke sove, tenkte på alt jeg havnet oppi, alle menneskeskjebnene, hvor lite vi vet om det mennesket som står der og smiler og ser lykkelig ut. Og lykken – hvor forskjellige vi er i behov for å få den lykkefølelsen som virkelig gir oss den lykken hver og en av oss søker. Lykke har ingen felles oppskrift. Ingen mal som passer på alle.

Dagen etterpå måtte jeg beundre henne for å stå der og liksom være seriøs kursleder og se vellykket ut. Men innvendig måtte det rase tårer og fortvilelse. Da vi alle skulle ut til sist lunsj, trakk hun meg til sides bak foldeveggen og takket med et varmt smil og en god klem – men det triste dypt inni de store brune klarte hun ikke skjule..

Mennesker – hvor mange lever i ekte og fullverdig lykke, himmellykken som alltid er glede og rosa forelskese hvert sekund? Noen ganger føler jeg at de er få. "Glad i.." hvor mange bare nøyer seg med det, resignerer liksom og har gitt opp.. Som om det er utopi å finne den totale lykken, noe bare andre finner. Tror vi..

.

.

.

%26hl=en%26fs=1%26rel=0″ height=»152″>

4 kommentar to “Cracklin’ Rosie..”

  1. Penselsvingeren Says:

    Hei… Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare, men ønsker deg en fin kveld.
    Kursledere er mennesker, de også, har sett det det. ;-))

  2. mariee53 Says:

    Ja Tor det er nok flere enn vi aner Ensomme, gidte og likevel alene, alene og gift, så forelsket, men ikke i hverandre osv osv. Ha en flott påske med budeia di du, klem
    Herlig sang, har kjørt med venner i bil, med denne sangen på full guffe og hodet og armene opp over takluka . Sukk- det var tider det!!!Mariee53

  3. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Ja, de er jo det Ja, de er jo det Penselsvingeren. Nei svare – historien er vel mer et bekreftende tankekors omkring elementer flere kan kjenne seg igjen i.

    Tor

  4. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Ja marie, nok mange flere Ja marie, nok mange flere enn vi aner, vi er flinke å holde på fasadene vi mennesker.

    Håper du får en fin påske..

    Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: