Det «håpløse» barnet..

The Sodaboys kalte vi de to brødrene. Når man selv har fått tørre ører så forstår man hvorfor de ble blærete og høye selv om de var små over bakken. Arv og oppdragelse – miljøet man vokser opp i, betyr mye. Og The Sodaboys vokste opp i en gammel ærekjær riksmannsfamilie med nær forretningsmessige forhold også til barna. Det gjelder først og fremst å bevare etiketten på alle nivå, være plettfri utad og innad.

Men, man skal ikke kaste sot på det sterkeste leddet, genetikkens mysteriske arv. The Sodaboys med snaue 2 år mellom hadde også en lillebror, det svarte fåret. Nei ikke som et korrekt "svart får", men nok følt som et av deres høvlete og militante pompøse fader. Nå hvisket onde tunger at han umulig kunne være den svarte’s kjødlige far, men trekkene fra både mor og far var der tross alt. Og det sosieteten aldri forstod, var at den minste var en tro kopi av sin mors lillesøsters sjel.

Som nesten enhver familie med den egenarten og sosietetsnivå – hadde også denne sin skjulte hemmelighet som kunne skapt skandale helt ned i første grunnsteinen der deres stamfar ligger og vokter. Det svarte fåret var hans, men ikke hennes. Ikke hennes kjødlige, men hennes søsters. Selv den utad perfekte gubbe hadde en gang bukket under for kjødets makt og bedekket søsteren til fruen i et lystig lag der fruen selv var fraværende og befant seg på rekonvalesens etter å ha født den siste av The Sodaboys i en trang skrå sidefødsel.

Hva gjør man så? Herren selv var klar i talen omkring sitt lille hypp, og fruen? Vel – som noe helt annent enn den bedekte lillesøsteren så var hun og en kvinne av sosietet og elsket det fete liv med kokke og tjenere. Lillesøster måtte – presset som hun ble av begge – avskrive den lille, altså i all stillhet ble det arrangert slik at hun "forsvant" på en skole i ukjent – utland og fruen selv økte stadig og støtt sitt volum under sine femtitusenkronersplagg for å så "forsvinne" til en dyktig klinikk et sted i utlandet når tidsklokken nærmet seg.

Og hjem omsider kommer først den liksomskolegåtte lillesøster, og en måned senere fruen med "sin" nye lille gutt.

Faderen regnet nok med å forme denne som de andre to. Og den lille ble så gitt samme "medisin" som The Sodaboys. Men – O’skandale! Den siste arving i hirakiet ville ikke formes. Medisinen bet ikke på deres halve sønn. Som faderen visstnok uttalte engang under konjakkens vilje: "A og B er som mine avstøpninger og vil føre familiens ære og bedrifter videre, men W? Selv vår Herre’s evner måtte vike da han ble født. Tror dere ikke mine venner, at guttungen til og med samler planter som han presser? Og skriver ord (dikt) som fra kvinner, og med å tale som om han er deres like i følelseslivet? Gud forby en ekte ….. (familienavnet)sønn å få en kvinnes hjerne og ustabile følelsesliv!"

"Sidespranget" var i ferd med å bli et mareritt for sosietetsherren – en skamplett mer eller mindre, ja rent ubrukelig.

Og det er her forståelsen manglet fra farens egne arvete gener, nemlig at gutten rett og slett bare var sterkt dominert genetisk av sin ekte mor. Mens hennes søster – fruen derimot, var mer som hennes mann selv – og totalt ulik lillesøsteren i det indre sjelsliv. 

Er genetisk arv sterkt motsettende den vei medisingiveren ønsker å forme et barn, vil oftest det genetiske være sterkest og virke som antimedisin – og derav kunne skape problematiske situasjoner i forhold til dersom man ikke prøvde å voldta det genetisk arvete sjelslivet. Man kan lett tenke seg hvem som har det virkelige helvete i en slik situasjon. Enkelt handler det om forståelse, men mangler den så kan det oppstå vonde og misforståtte episoder. Å undervurdere genetiske arvete elementers styrke er noe som lett gir en kraftig kontra før eller siden.

I dag styrer The Sodaboys – som faren gjorde, deres halvbror bor i utlandet og er frikunstner og lever med sin franske kone på et lite gårdsbruk – og mottar årlig en gasje for å forbli der, og helst ikke synes i sosietetsverdens kretser. Helst ikke eksistere.

Over tid vil alltid individet’s egentlige seg åpenbares naken for omverden, det motsatte er umenneskelig og naturstridig..

8 kommentar to “Det «håpløse» barnet..”

  1. luxcat Says:

    Så du tror gener har mer å si enn sosialiseringen?

  2. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Ja luxcat, men det kommer Ja luxcat, men det kommer an på "hvem du er"..

    Tor

  3. luxcat Says:

    Skjønner ikke helt… Om gener teller mest så vil vel vi som rase alle falle tilbake på gener, mens er miljøet viktigst, så kommer det an på hvordan vi levde/ble oppdratt og slikt noe.
    Så hvordan kommer det an på hvem man er?

  4. Jade Says:

    Jeg tror heller ikke på at
    Jeg tror heller ikke på at man kan "oppdra bort" genetisk arvet sterk personlighet. Den er der og vil alltid være der og lar seg ikke endre.

    En gjøkunge er og blir en gjøkunge samme hvor den klekkes.

  5. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Var ment som hvor sterke Var ment som hvor sterke særpregete gener du egentlig har Luxcat, og da forstått som "avvik" i forhold til summen av de andre påvirkningene. Ikke alle som har sterke nok "avvik" i forhold til de andre påvirkningfaktorene til å stå i mot..

    Edit: Du som tviholder på alfabegrepet, også på mennesker – burde jo se logikken..

    Tor

  6. luxcat Says:

    Ok, skjønner… tror jeg… men hvor ligger din overbevisning for gjennomsnittet av oss. Mest arv? Mest miljø?

  7. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Du forstår det som var Du forstår det som var essensen i ordene Jade. I mellom alt finnes så varablene, der de fleste menneske havner, dvs det genestiske får en variabel størrelse alt etter dens styrke og egenart, mens resten av faktorene overtar de andre prosentene.

    Tor

  8. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Har ingen sterke formeninger Har ingen sterke formeninger om det Luxcat, og neppe har noen noe troverdig materiale på en slik fordeling som vel er umulig å måle..

    Men, selv "ser" jeg ofte endel av opphavet(ene) i mange, og da i egenarter som er basert på selvstendig tenking som ikke kan ha blitt tillært..

    Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: