Into the colors of Payne’s world..

Verden er tofarget, den ene delen er som snøklokker – den andre utallige varianter av Paynes Grey, selv svarte fugler som flyr slalom mellom store hvite snøflak er varianter av det grå – svart finnes ikke som en farge i naturen. Dagen i dag er enda mer Paynes, og snøflak flyr på ny rundt som fra en dunpute med hull i man ristet i østavinden.

I går fikk det grå og hvite noen få besøk av resten av fargesirkelen, men ikke nok til å skape fullt lys. Verden med lokk på – og noen pustet en sur østlig bris over det nær tofargete landskapet.

Kveldsmørket kom tidligere enn annonsert, men dagen hadde gitt minner og inntrykk tilbake før den sa god natt. Jeg var på let etter noe, andre farger. Vårfarger, selv en millimeter ville føles som noe dyrbart. Men – eller kanskje kverket det grå millimeteren? Stort sett ble det nakne svarte og tause vinterfingre som pekte mot en grå himmelen, og alle knopper nektet å forlate det trygge skallet – hvem vil bli vintersvidd? Frostsvidd fordi man ikke kunne vente?

På grå dager farger Payne og alle fugler grå, selv Blendahvite måker ser skitne ut – og flyr de langt nok borte er de som ravner med spisse vinger og måkerøst. Uvirkelig, men verden blir slik uten sollysets fargespekter. Hvorfor måkene er hvite må være et hån mot hvite engler som står for uskyld – eller kanskje det er bare utenpå? Kanskje hvite engler er forkledde ulver i hvit glorie?

Her er en som ihvertfall er svart i vårt syn på farger – ekte Paynegrå i den mørkeste forstand. En kornkråke – og bokstavlig i en kornåker fra ifjor. De er noen morsomme fyrer som ofte går rund og vagger som gamle koner med sid kåpe og hofteslark. Jeg satt en halvtime og kikket på en liten flokk, sigøynere er de – men alltid sultne som deres andre slektninger.

Halve dagen kjørt jeg rundt og lette – parkerte der og her og de andre steder og gikk rundt og lette etter de andre fargene – men selv ved havet manglet millimeterne – eller de rett og slett druknet i det grå? Normalt skulle det nå lyst i flere farger. Og kanskje var dette hvite som er fremmed her, en vane, lette man ikke før i april?

Men april her – da sitter man på Jærens tak og soler seg under bjørkeløv og i villblomstenger mens sprelske aurer napper i stanga og fugler ruger på egg, ja sågar kan koko-koko lyder høres i lier. Fjellfolket forstår ikke, men kanskje ville de forstått kontrastene dersom de neste vinter må slå plenen i februar og luke i rosebedene i mars? Og piggdekk triller kun på varm asfalt  – og man går lei bråket og setter på sommerdekk i januar..

Tilbake til den grå verden i går da alle fugler ser ut som kråker i forskjellige størrelser og fasonger. Jeg kom ned mot et sted med landis, langt utpå satt en mørk prikk. En kråke, trodde jeg. Men fyrte av noen skudd med kameraet på lengst hold og tenkte jeg fikk zoome inn når jeg kom hjem og se om jeg klarte å se hva det var. Om det var en kråke. Så snudde jeg meg og klikket noen bilder fra en levende rolig bekk mellom myrer i vinterpels.

Når jeg så snur meg igjen ser jeg "kråka" langt der ute har lettet og er på vei mot vest – men kråke er en fornærmelse for denne adelsfuglen som heller spiser kråker til frokost. Kråka viste seg å være den tidligere nesten utryddete og verdens raskeste fugl – en vandrefalk. På mange hundre meter fyrte  jeg av en lang serie bilder før den forsvant over en vinterås – og forbannet meg på at jeg ikke lurte meg nærmere rundt i le, for det var mulig. I stedenfor gikk jeg helt åpent rundt som en annen dust og trodde det kun var en ordinær kråke.

Da jeg kom hjem og zoomet inn på den lille prikken langt der ute så ser jeg selv på det veldig utydlige bildet at den sitter og følger med meg, jeg – fjolset som trodde den var en kråke og vandret da rundt som et annet langbeint fyrtårn på sletta.

Egentlig er det håpløst å ta bilder på så lang avstand og enda verre i så dårlig lys, men man ser ihvertfall at det er en sjelden og fantastisk vandrefalk om ikke annet. Og når jeg zoomer inn på dens flukt så ser man og det samme tydelig – normalt ville så uklare bilder bli slettet promte, men man sletter ikke en vandrefalk.

Hvis man tenker en ordinær soveromsvegg så utgjør fuglen omtrent like mye som en stor fyrstikkeske på det fulle bildet, det sier noe om avstanden og alt som er tatt bort av bildet. Men man ser at det er den stolte som man vil huske etterpå uansett om det kunne blitt blinkskudd ved at fotografdusten hadde sneket seg inn via omveier. Vel – er man heldig så kanskje det kan dukke opp en ny mulighet om 15-20 år..

Men forhåpentligvis da på en dag ikke Payne styrer verdens farger..

10 kommentar to “Into the colors of Payne’s world..”

  1. mariee53 Says:

    Det får så være med fargene når du fanger sånne nydelige øyeblikk , du Tor du Tor, du er bare så god!!!klemMariee53

  2. Grev Grå Says:

    Takk for herlig blogg! Takk for en estetisk og flott blogg!
    Du har skjønt det, vettu!
    Det er mer "farge" i det grå, enn i de fleste andre farger!
    Grå står godt til alle farger!

    Grev Grå hilser deg.

  3. Black and White Music Says:

    Så flott nebb på den Så flott nebb på den kornkråka. Vet ikke om jeg noen gang har sett en sånn? En gang jeg var i Nyksund snakket jeg med en tysker som sa at han hadde skutt kråker og la dem i vann, siden det var så mye transmak på dem. Jeg har aldri spist kråke.

    Lillesøster

  4. mirapisani Says:

    Grått og flott. ;)) Fine bilder Tor. Og den vandrefalken var staslig i flukten. Riktig flott kar selv på lang avstand.
    Mira  ;))

  5. medi Says:

    Selv de på avstand er Selv de på avstand er flotte…
    sier liksom litt: kom meg ikke for nær.
    Takk for nok engang en flott *tur*

    hilsen medi

  6. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Takk marie, jeg prøver å Takk marie, jeg prøver å finne, selv i gråvær finnes noe..

    Tor

  7. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Takk for det Grev Grå – ja Takk for det Grev Grå – ja grå er tusenvis av nyanser – men også toner av andre farger..

    Tor

  8. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Er spesielt det kråkenebbet Er spesielt det kråkenebbet på kornkråka Lillesøster. Før var de mye vanligere her, men antallet har minket kraftig det siste tiåret, egentlig er de innvandret fra England.

    Jo, finnes de som spiser kråker, som måker og, men frister ikke meg som vet at de spiser alt som de kan få tak i, enten søppel eller råtne kadaver..

    Tor

  9. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Takk igjen mira. Den er en Takk igjen mira. Den er en staselig fugl det er sikkert, og det var bare såvidt den ikke ble utryddet, var kun en håndfull igjen her i landet da det var på det verste.

    Tor

  10. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Profilen sier litt den ja Profilen sier litt den ja medi, og rovfugler skal jo av natur være sky. Og deres syn er jo langt langt overlegent vårt.

    Takk ellers for som alltid gode ord.

    Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: