Jo.. men..

Laster ryggsekk og kamera i morgenblå, vinterpels og 2 par av mors ullstrømper – og en tjukk lue. Ja hansker i lommen og, men glemmer å ta på heter det. Skrangler opp frossen garasjedør og inn i bil med radio i bassdur og festrus – nei ikke nå, ikke i morgenblå – stille bakgrunn takk.

%26hl=en%26fs=1%26rel=0″>  

Så biter pigger seg fast i snø og is, litt sladd må til. Bilen er vårkåt..

Kjører langs steppelandet, i grensen med havet, søker havet i vintertid. Hvorfor – er noe ukjent som styrer. Øyne speider våkent under mørke solbriller, her og der bondemenner og bondedamer er aktiviserte – skjønt travelt ser det ut kanskje, men det er bare utenpå. Hilser på en i 3 etasjers grønn traktor – uten tvil er bønder født nysgjerrige, dermed får han ta sin egen hodevridning som skyld for å kjøre i 49 av veien og inn på naboens isjorde. Et glis i speilet er min betaling til fjoskallen..

Stopper i en traktorlomme i snøfenner, frem med kaffe og seterygg ned. Midt på en evighetsslette, snorrett som på et tegnebrett. Kikker opp på himmelen, snøen speiler seg i firkanter – kjører jo skikkelig møkkete vintercab – men møkk kommer og går. Takke fanden for etparhundringers i rullevask fremfor bøtte med Zalo. Vipper kameraet med vidvinkelen på, legger det på magebrettet og klikker utsikt fra skaldeøyne i liggestilling i en blikkboks med vinduer i.

.

Triller videre på en skarp blå dag med tankene utenpå. Jærlyset er intenst i skrå vinkel. Kjører hit og dit, leter etter noe, men hva? Er rastløs på en ny måte. Her og der stopper jeg og går litt, knipser bilder og funderer på alt synet når. Inntrykk mates inn i farger og lukter av stillhet. Et trebeint kryss dukker opp. Hm.. elle-melle….? Kryss, nei mer som om de gikk samme vei lenge, så ble de uenige og valgte hver sin – bare for å… ja være uenige..

Gamle feider, hvert steingjerde har en skjult skrift med generasjonsfeider. Og de arves videre, bare fordi.. tja, tradisjon? Hvem pokker forstår mennesker – vi er noen sta særinger av og til. Kjører videre med 48 nye bilder fra siste stopp. Feider, egentlig hater jeg å feide, krangle – selv om jeg kan si fra. Men helst vil jeg bare smile, særlig innvendig. Er nok vondskap om den ikke skal få bosette seg permanent i sjelen. Man velger selv.. tror jeg..?

Stopper på en ukjent vei mot havet, siste hus skimtes ved en melisstrødd fjorårs kornåker. Havet glinser der ute i solstrålene. Åpner døren og går ut, i høytaleren i døra synger Robbie Williams %26hl=en%26fs=1%26rel=0%26ap=%2526fmt=18″> Skruer ned til minus halvannen EV på kameraet og tar motlysbilder, de blir alltid uttrykksfulle..

Sitter på et steingjerde med bildøra åpen og drikker kaffe til tonene og verdens utsyn som over, rett og slett fantastisk – og fredlig..

Må videre mot indre viljen, er langt ute på viddene allerede. Og mye mer å oppleve foran hjulene..

Svinger nedom en småhavn, de ligger som diamanter på rekke og rad langs Jærhavet, bare avskilt med sandstrender. Plutselig blir alt intimt, kontrastene fra de vide slettene gir en sterk følelse. Triller i første rundt i smågater og bryggekanter, ser på fugler og et og annet menneske, båter i rekker og havlukt. Drikker mer kaffe på en pullert av tre, spiser hjemmesnekra hurtigniste – og et marsipanbrød som glitrer gull utenpå. Utrolig blå himmel mellom alt det maritime. Knipser her og der mens jeg går med mors ullsokker i fjellsko..

.

Studerer gamle trebåter og skjeve naust med sig i takbjelker. Kjører videre, ut mot viddene igjen. Stopper på en alfor trang kjerrevei, lurer på om den finnes – eller om jeg er blitt terrenggående. Høyt høyt oppi det blå sloss en musvåk og en kråke. Holdet er for langt, men klemmer ned noen bilder, er synbare tross alt. En sjelden opplevelse 500m oppe..

Kråka nærmest sitter på vingen til rovfuglen, fantastisk syn. Følger de med blikket til sola blender meg totalt, og kjører sakte videre mens minnene lagres..

På kryss og tvers, ofte sakte og undrende – ofte stopp i kanten og ut for å føle på. Snart nærmer kaffikanna seg bunnen, på tide å snu. Stopper for å knipse noen siste bilder av slettelandet i vinterdrakt..

.

Kommer hjem i kveldsrød med tanker i tusentall. Livet – hva er det egentlig? Hvorfor fikk vi uante mengder følelser og alenetanker vi mennesker? Hvorfor? – Og hvorfor er vi så like, men allikevel så ufattelig ulike…?

Noen ganger… noen ganger skulle jeg ønske jeg var enklere skrudd sammen – og ikke hadde vidvinkel med evighetszoom bak tankene..

%26hl=en%26fs=1%26rel=0%26ap=%2526fmt=18″>

10 kommentar to “Jo.. men..”

  1. tante BØ Says:

    Ja’a du Tor : ))
    Nå sies Ja’a du Tor : ))
    Nå sies det at vi sommerbarna er ekstra følsomme innerst der inne : ))
    Men hvem veit. Jeg veit ikke hvordan de andre er. Veit du ?? : ))
    .
    Takk for koselig tur : ))
    God Natt : ))

  2. Lise L. Says:

    Du forteller så levende Du forteller så levende Tor, at en kan se din tur for seg, uten å se på bildene. Men sammen er det helt fantastisk… Nå har jeg lest om turen din to ganger, ikke fordi jeg er langsom til å oppfatte, he-he, men du er så god til å fortelle. Nydelige bilder.

    Lise L.

  3. medi Says:

    Takk for turen.
    Kombinasjon Takk for turen.
    Kombinasjon av bilder, musikk og ord…
    du er en kunstner der.

    God natt fra medi       

  4. Black and White Music Says:

    Fint tempo på musikken og Fint tempo på musikken og hjulene – fine bilder!

    Lillesøster

  5. mirapisani Says:

    Stilig bilde. ;D)) Av kråka og musvåken.
    Mira  ;))

  6. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Kanskje det tante B? Jeg er Kanskje det tante B? Jeg er nok mer et vårbarn, forsommer og, men høysommeren er rimelig kort – og vips så er det høst. Hver høst undrer jeg meg på hvor raskt et år nå fyker avsted.

    Ha en koselig kveld..

    Tor

  7. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Takk Lise, men var såpass Takk Lise, men var såpass trøtt i går at det var bare såvidt ordene kom ned på tastene. Tror jeg brygger på noe selvforskyldt, både mekanisk og noe annet kanskje, men slik er det når en prøver å leve litt og enda har en hjerne som tenker 18 år, hehe..

    Tor

  8. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Takk medi, men du er minst Takk medi, men du er minst like flink der du og med dine flotte innlegg med innhold av mange slag.

    Ha en flott kveld..

    Tor

  9. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Koselig at du likte musikken Koselig at du likte musikken og bildene Lillesøster..

    Tor

  10. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Ja, har vist det til noen Ja, har vist det til noen skikkelig fuglefantaster mira, og de har ikke sett det så bra før, men synd at de var så høyt oppe ellers ville kvaliteten blitt mye bedre og det hele en kjempeserie..

    Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: