«Jeg…?»

Hvem er du? – Lurer på hvor mange ganger jeg har fått det spørsmålet i livet? Hva svarer man da? Nei, ikke i jobbsammenheng for der har det aldri vært noen tvil "hvem" eller "hva" jeg var eller stod for. Der bygger man seg selv til det man er ved å vise hvordan man er, og hva en gjør. Men, jobb er noe annet. Eller er det nå det da? Jo, på mange måter – men en dyktig menneskekjenner ser hva man står for som menneske mellom det rent jobbmessige. Noen evner aldri det og tror at slik sjefen er på jobb er han 100% ellers og. Eneste unntaket er de menneskelige delene, men de må en da evne å se mellom alt annet.

Hvem er du? – En gang svarte jeg ikke, dvs gadd ikke svare den dritas kødden, ja han var en anabolisert muskelkødd med overarmer som mine lår, hjernen blar vi forbi stille. Han glodde olmt og peset spritluft. Knyttet en neve oppi ansiktet mitt og spurte en gang til. Jeg svarte ikke, kompisen min bakket merket jeg der han stod bak meg. Feige kyllingen, dvs han var stor i kjeften og hadde nok sagt noe til kjøttberget, jeg bare seg inn i mellom de to for å slippe å bære han hjem en gang til. Så kommer en annen munnrappus og klappet meg på skulderen og sier til den forvokste at han måtte være snill med sjefen. Da forsvant den store neven ned og så smilte berget. Snodig? Men den munnrappe jobbet hos meg, så antagelig hadde han vel kjaset rundt om sjefen sin.

Hvem er du? – Men normalt svarer jeg, men hva svarer jeg egentlig? Joda, navnet dersom vedkommende ikke kjenner det, men som regel er det ikke navnet "Hvem er du?" spørsmålet handler om. Men hvem man er, som menneske. Og hva svarer man da? "Jeg? Nei jeg er en raring som elsker budeier?" "Nei, si det du, men hva er klokka? Bilen min starter av seg selv kl. 14.35 ser du.." "Jeg? Jeg er.. hm.. meg selv.."

Hvem er du? – Noen ganger er det navnet, men så kommer det av og til: Jeg er sikker på at jeg har sett-deg-før-gjetteleken – og den er ikke alltid lett å leke når en selv er den som liksom er sett før. Og når jeg har null peiling på den som har sett meg før, sikkert. Er alltid sikkert det der, selv når de ser ut som spørsmålstegn. Hva svarer man da? Selv er jeg elendig på ansikter dersom det ikke er spesielle episoder innvolvert. Mens andre har klisterhjerne på ansikter. Jeg lurer hver gang jeg ser meg i speilet på hvem det er, hehe..

Hvem er du? – Ja, hvem klarer beskrive seg selv uten at det lyder som en mekanisk CV? Til en fremmed, tilsynelatende av og til dersom man husker ansikter elendig. Og enkelte gir seg nesten ikke før man har avlevert noe troverdig, hva nå det er da? For det kan variere etter hvem som spør. Årsaken til at jeg kom på dette nå var at da jeg stod og måkte snø i ettermiddag så stoppet en bil, og en mannsperson stakk hodet ut og spurte etter en vei. Så ser han på meg og spør: "Hvem er du?" Jeg svarte navnet mitt, men det var visst ikke nok..

Så, hva svarer du?

.

.

Sant og si så lurer jeg og på hvem jeg virkelig er noen ganger. På en måte som at "jeg trodde jeg kjente meg selv såpass" når jeg reager spontant på et eller annet som overrasker meg selv enten den ene eller andre veien. Noen ganger reagerer et eller annet enn meg selv – instinktet? Tror jeg?

25 kommentar to “«Jeg…?»”

  1. luxcat Says:

    Jeg… er en annen versjon av deg.

  2. tante BØ Says:

    Når noen spør meg om hvem Når noen spør meg om hvem jeg er, så svarer jeg … meg.
    Jammen , hvem er "meg" ??
    Veit ikke … svarer jeg : ))
    Åsså no svada om at jeg ikke har finni meg sjæl : ))
    Det er jo oftest hvis man er ute på by’n at jeg blir spurt da,
    ikke i noen seriøse sammenhenger.
    Det hender faktisk at jeg reagerer på ting på en måte jeg ikke hadde trodd på forhånd. Så det er ikke feil å si at man ikke veit : ))

  3. davyen Says:

    Min arroganse er velkjent. Når noen spør meg hvem jeg er får de vanligvis svaret "Hvem er du som spør "
    davyen

  4. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Svarer du virkelig det cat? Svarer du virkelig det cat? Tror du bare kødder nå, hehe

    Tor

  5. luxcat Says:

    Jeg har aldri blitt spurt om det, uten at det har vært innlysende at det gjelder navn/slekt. Men tror det er det jeg ville svart på et mer granskende grunnlag, siden det er det vi er. Versjoner av hverandre.

  6. Penselsvingeren Says:

    De fleste av oss er vel: me, myself and I.
     

  7. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Nei det er ikke lett tante – Nei det er ikke lett tante – "meg" er jo litt standard da, men som regel nytter ikke den nei føler jeg, hehe

    Kanskje alle reagerer av og til slik jeg skrev, og slik du nå og sier. Heldigvis for egendel er det ofte positivt, men noen ganger blir jeg forbannet på meg selv etterpå, eller forferdelig lei meg for hva jeg sa.

    Tor

  8. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Hehe, faktisk har jeg svart Hehe, faktisk har jeg svart det etpar ganger selv davyen, men da pga vedkommende som innbød til det..

    Tor

  9. Penselsvingeren Says:

    Ja… Sånn er det av og til. "frosker og padder" kommer ut før en får tenkt seg om. Det er alltid like ille når det skjer.
    Men når vi blir forbannet eller lei på grunn av ting vi selv har sagt til andre er et tegn på at vi tenket på andre. Og det er jo egentlig bra. Det har jeg trøstet med selv med av og til.

  10. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Ja, jo – rent endeløst Ja, jo – rent endeløst rundkantet er vi det cat, men å svare det er en annen sak – blir litt vel enkelt som i tøffere enn unnarennet i gamle kollen liksom. Bare vent og se..

    Merkelig at du ikke har blitt spurt om det? Jeg har fått det spørsmålet et hav av ganger, men svarer aldri helt likt..

    Tor

  11. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Nja penselguri, tror ikke du Nja penselguri, tror ikke du svarer så enkelt allid, hehe..

    Forresten, har du malt med visa? Lurer på om jeg skal prøve det, blir stilige effekter av den metoden..

    Tor

  12. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Jeg pleier å være Jeg pleier å være "gjennomtenkt" penselsvingeren (23:22) – kanskje for gjennomtenkt, for noen – selv når det brenner skikkelig, men av og til så.. ja..

    Tor

  13. luxcat Says:

    Malen mennesket er likt – vi har bare variasjoner i hvor snill, tøff, empatisk, smart, lekende… legg til resten selv (tusenvis av variabler – kanskje millioner), men skroget og genene er de samme.

    Antagelig svarer man etter humør/situasjon. Er det en fin fyr (alfahann – hehe ;)), så hadde jeg vel svart: Den som tar deg til nye høyder.
    Er det et plagsomt gnagsår, så: En som ikke kan fordra kvasipsykologer.

    Men jeg tror ikke at et slikt spørsmål hadde fått meg til å tenke over hvem jeg er. Jeg er nu bare her, helt ufivillig som alle andre, og kommer neppe til å gjøre noe fra eller til.

  14. Penselsvingeren Says:

    He he Det burde jeg vel visst.
    Men de med lang lunte fyrer skikkelig av når de blir skikkelig sinte.

    Ha en god natt.
    prøver å komme meg til køys nå.

  15. tante BØ Says:

    Egentlig skjønner jeg ikke Egentlig skjønner jeg ikke at folk spør jeg.
    Hvem er du ??
    Jeg tror aldri jeg har stilt det spørsmålet til noen jeg har hatt forand meg.
    Jeg veit jeg har spurt om det i telefon en gang,
    men kunne ellers aldri ha stillt det spørsmålet tror jeg.
    Nå "hater" jeg jeg å bli spurt ut om ting da. Jeg har aldri likt det.

  16. Jærskalden Tor Vidle Says:

    (luxcat 23:31)
    Den gamle (luxcat 23:31)

    Den gamle læresetningen fra skolen med "inni er vi like, men ikke utenpå"  ca omtrent – er jo feil. Det er jo motsatt. Og – vel "genene" er like sier du, men det er jo da ment som menneskegenene er slik, og hesten slik. Sterkt forenklet å si det, for gener er ikke kun en lik sum, fellesnevner. Arv gir oss greina vi får, selv om alle greinene har samme grunnstammen..

    Ah.. alf igjen. Kan ikke glemme alf du nei. Første gangen jeg hørte det er lenge siden, og den småbrisne dame mente jeg var en alf. Men det lo jeg bare av for jeg vil heller være Tor.. Og som jeg sa om den saken så dreier det seg enkelt om kvinners indre blabla – litt forbuden ananas etc osv. Ja du vet jo – og røpte deg der så da er det ferdig, vi menn kan ikke føle noen alf, men liker ananas. Next! Tema, mente jeg, hehe

    Tor

  17. Jade Says:

    Når de spørvise tar seg en
    Når de spørvise tar seg en pustepause så pleier jeg spørre dem om det samme som de spurte meg om. Det pleier å hjelpe.

  18. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Ok jade, er jo og en måte Ok jade, er jo og en måte å reversere på, sende over ballen til spørreren. Kanskje gjør vi litt det de fleste av og til?

    Tor

  19. ¨bamse¨ Says:

    Når noen spør meg i Når noen spør meg i telefonen om jeg er den, svarer jeg alltid hven er du, tilbake.

    Apropos sett-deg-før-leken:
    Er det ikke plagsomt når du ikke kan ta hvem det er, og du er sikker på at du kjenner ham fra et sted?

  20. Black and White Music Says:

    Man tror man kjenner seg Man tror man kjenner seg selv, helt til man får nye utfordringer. Da jeg var lita og lillesøster med en eldre bror og to eldre søstre, så trengte jeg egentlig aldri å krangle noe særlig, for de var meg for mektige. Jeg hadde heller ingen plagsomme småsøsken, så da jeg var rundt tjue år så hadde jeg nesten aldri kranglet med venner eller noen i hele mitt liv (bare med broren min, o.l.). Når man da får tre barn, en handikappet i fam., og veldig "ugunstige omstendigheter" så lærer man en helt annen side av seg selv å kjenne.

    Lillesøster

  21. Anonym Says:

    Anabolisert muskelkødd med Anabolisert muskelkødd med liten hjerne ? Tror enkelte menn er sjalu på dem muskla dem ikke har selv. Tror atte kødder kan like godt være dem som er spinkle. Dem med liksom fint ansikt utad kan være dem største kødda.

  22. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Jo, er det bamse, og noen Jo, er det bamse, og noen ganger ekstra pinlig når vedkommende uten tvil kjenner til deg pga hva han/hun sier, hehe

    Tor

  23. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Vi utvikler oss hele tiden Vi utvikler oss hele tiden Lillesøster, blir påvirket ubevisst av miljø etc, så det er kanskje ikke så merkelig når en tenker etter.  Og blir man presset i uvante situasjoner er jo de ofte nye og ikke alltid reaksjonen da ble som en ville trodd på forhånd?

    Tor

  24. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Nei Anonym 10:41, tror nok Nei Anonym 10:41, tror nok du tar feil der, har aldri hørt noen mann uttale misunnelse pga andres overdimma muskler, snarer tvert om. Men du er jo kvinne så du kjenner nok ikke godt nok til menn når du sier slikt. Alle vet jo at man må kjøre hardt på for å beholde slike muskler, ellers blir de kjapt fettvev eller hva det var, og hvem gidder bruke så mye tid på noe man aldri får nytte av? Er enkelt sagt slik de fleste nok tenker om den saken, men en sak de neppe tenker særlig mye på.

    Kødder finnes både med normale muskler, og med oppjekka, slik er det, og både blant kvinner og menn. Og "kødd" i dette tilfellet var en "kjent" skikkelse for stadig søk etter å skape bråk og slossing, så en ekte kødd ja..

    Tor

  25. Black and White Music Says:

    Nei, men så lenge man er Nei, men så lenge man er menneske har man mulighet til å lære seg noe nytt og prøve å takle problemer på en litt bedre måte.

    Lillesøster


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: