In my blue mind..

Rusler rundt og setter fotspor i tankeland. Den blå stund heller snart inn i rødrosa drømmer – hvert steg et hav av nye tanker. Tanker, en følgesvenn noen ganger, andre… ja du vet..

Hvis du ønsker vakker rolig bakgrundstoner før sporene går videre:

%26hl=en%26fs=1%26rel=0%26ap=%2526fmt=18″ width=»200″ height=»25″>

Jeg kan ikke si det, ikke høyt, men til meg selv – ja det er en stund siden nå, årene renner som havsand mellom klipper, en tid åpne i solen – gradvis skygges ned av nye friske – korn, men en helt vanlig dag er det mørkt igjen som før – før en ble født. Men, mennesker fødes ei på ny – one way ticket..

Hun hadde mørkt hår, langt som ned til det brede beslåtte skinnbeltet rundt et smalt liv og fyldige lepper med store øyne mellom en fregnete nese som alltid smilte – neser kan smile, bare se du. Vi – eller jeg stoppet moped rett ut til venstre utenfor bildet under her. Det var kveld som nå og himmelen mørkeblå mens solen gled nedover mot de røde fargene til dens omfavnende dundyne.

Men da, den gangen var det sommer og vi vasset i bølgekanten, som du ser over her, med nakne tær og sko med sokker i på land tett sammen. Frihetens småvoksne tid, tenårene hvor mye spennende er nytt og uprøvd. Så skvettet vi ertende vann, men følelsen av frihet til å bare være seg selv gjennomsyrer alt. Senere, hånd i hånd på enda varm sand og nå med rødskjær i havet, vel hva en så gjør videre vet vel alle som har vært tenåringer.. humrer litt for meg selv og kjenner litt på minnene før jeg rusler videre..

.

.

Åskammer – å de har det vært mange av. De er ikke bare en haug med en liten nabbe og de velsignete bjørketrær. Nei de er eventyr, selv en vintersdag kan det ikke skjules. Hva er bak der mon tro? Du? Kanskje treffer jeg deg bak der? Kanskje harepus, kanskje en ugle sitter i berget der og ser på det merkelige vesenet uten vinger og bare to labber? – Om sommeren er floraen så stor at man lett grabber første budeie og ruller lekende nedover blomsterenger mens heipiplerka jubler i vingrus og koko i lia lyder, så kysser en til leppene er dobble.. Enig? hehe.. jaja.. men gudene vet hvis jeg møtte en budeie i lokk der oppe.. nei, over til neste blå..

Og det må bli, ja havet igjen..

Sitter på en tomkasse i 3 minus ved havet en blå kveld. Ser på solen som speiler seg i frossen bekk. Venter på fargene, og noe – ja vet ikke hva, venter ofte på noe, kanskje en drøm. Drømmer koster ikke, men skaper kanskje lengsel. En måke lager en liten måkelyd, ellers er havet stille i dag, som meg som sitter her alene og – ja venter..

Men, alene ei, se der var jo du? En dame dukker opp ubermerket og leker litt på isen mens hun smiler til kassetrollet som smiler tilbake. Godt å se voksne leke litt. Tenker jeg skulle kanskje spørre om det var i orden at jeg knipset leken litt? Men – nei, våger ikke være frempå, er ikke meg det. Vil ikke bryte magien med en frittlekende voksen dame som hyler i barnelek og en skaldemann som ler med og er lysten på holketur selv der han sitter på kassen og føler på frihetens deilige og barnslige varme.

Etterpå, ja det er alltid et eller mange "etterpå" – spør frisk stemme om jeg og nyter, nyter freden og roen, og fargene fra magien. Ja, svarer jeg, og vi prater stille en liten stund før hun takker for og rusler inn i skyggene for godt..

.

.

Må jeg si noe her? Nei egentlig ikke. En liten gammel kirke med havutsikt, må den få leve, selv om jeg ikke besøker han som visst eier alle kirkene, vi har aldri blitt enige vi to, men lever side ved side i gjensidig respekt. Kirker, de er en instutisjon, så la de få leve. De er endel av vår felles arv og et symbol for noe, og for mange. La menneskene få tro uten å trø de ned kun fordi de tror.. Alle trenger vi noe å tro på, et håp – en trygghet, noe ihvertfall..

.

.

Jæren er velsignet med så mye, også små fiskerhavner som enda lever. Ja, se det du, her var jeg og i den blå stund, men ganske så alene ruslet jeg rundt blant naust og tråd med tjærelukt. Selv måkene holdt munn i den blå stund. Den blå stund med skygger og tusen lommelykter som lager trolsk, men vakkert lys i vestvegger og mønebord. Knapt finner man større magi enn den blå på Jæren som vinkler sine stråler på helt unike måter mens himmelkuppelen aldri sees større og mer nær.. Behøver ikke så mange ord der jeg vandrer rundt og suger inn livsdoser for sjelen..

.

.

Drikker kaffe med rødskjær på en høyde over en av verdens vakreste strender, den er en skatt for Jærfolket – den og alle de andre strendene her. Men denne er ganske så spesiell topografisk og med ekstra brede strandområder som glinser ekstra i vinterdrakt oppover mot marehalmens hus i sanddyner. Det er stille, ikke vindpust, ikke menneskelyd – kun stilhet og sukkene fra sjelen.

Venter på at solen skal legge seg, himmelen er i fasen mellom det mørke skarpe blå og rød og oransje. For hvert minutt rødmer omgivelsene mer og mer, ja selv jeg og min kaffekopp rødmer med..

10 kommentar to “In my blue mind..”

  1. tante BØ Says:

    Så fine vare minner på den Så fine vare minner på den stranda : ))
    Jeg må ta det igjen i morra til kaffen. Nå må jeg komme meg i seng.
    .
    God natt Tor.
    Nattaklem : ))

  2. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Det er fra 3 forskjellige Det er fra 3 forskjellige strender tante, og hvis du klikker på bildene får du opp et større. Og ja, blir tankefull av å rusle rundt i slike omgivelser..

    Sov godt tante med en nattaklem tilbake..

    Tor

  3. Black and White Music Says:

    På det nederste bildet var På det nederste bildet var fargene kommet, så da er ikke himmelen "deppa" lenger. Fin kirke. Fin musikk! Har dama sluttet å smile nå? 

    Lillesøster

  4. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Deppa himmel Lillesøster? Deppa himmel Lillesøster? Den forstod jeg ikke helt, eller mener du at blå himmel er deppa? Ja fin gammel liten kirke. Hvilken dame? Jeg var ikke helt med her nå..?

    Tor

  5. mirapisani Says:

    Kassetrollet… ;)) Jo jeg ser deg for meg med drømmer og minner i blikket.
    Jeg så bloggen i går, men jeg ville spare den til i dag. Det er så godt å lese og se bildene dine som noe av det første jeg gjør på dagen.
    Og atter en gang har du inspirert meg til mer ordstabling.
    Denne gangen skal jeg få med lyset. Dine bilder har blitt små skatter for øyet.
    Ha en riktig god dag Tor.
    Mira  ;))

  6. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Er vel slik for de fleste Er vel slik for de fleste mira, vi har alle våre minner i bagasjen, og våre spesielle opplevelser som bringer de frem igjen..

    Mennesker er mye alene egentlig, i tankene og med sine unike minner og følelser, og ikke alle passer det kanskje å dele fritt, for da er de ikke bare dine lenger..

    Jeg har hatt liten tid i det siste til å lese rundt her, men regner med at du er i gang med din unike ordstabling som mange nok har savnet..

    Håper du får en flott dag..

    Tor

  7. Black and White Music Says:

    Blå himmel er vel heller Blå himmel er vel heller som en edelsten. Skriver du ikke om en smilende dame øverst, som du var sammen med da du var yngre, med smilende nese?

     Lillesøster

  8. Penselsvingeren Says:

    Tor… å være blå  betyr å være deppa hvis du oversetter det til engels, tror jeg…
    Muligens det var det hun mente.

  9. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Å ja sånn ja Lillesøster, Å ja sånn ja Lillesøster, men jeg aner ikke hvordan hun har det nå. Eller hvor hun er.

    Tor

  10. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Ja det kan det og Ja det kan det og penselsvingeren, men av forskjellige grader tror jeg. Også en type melankolsk f.eks..

    Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: