Note to George..

"Auberginer er ikke blå, men noe annet!" "Nei, de er blå" sa stabukken. "Nei" sier den andre stabukken, "de er svartblålilla." "Det er ingen farge som heter det", svarer den første bukken, "joda" sier jeg, "den heter det nå…" Så da drakk vi mer kaffe og bannet i fellesskap på isen som har gps’et seg helt ut på jordet feil.

Begge bukkene venter jo på våren og napp av friske aurer som ønsker å bli stekt i ekte fjellsmør. Vi kaller det enda fjellsmør, det andre er feil, for vi er jo stabukkene og har alltid rett, ihvertfall en av oss – som regel meg da siden jeg er dyktigst på området. De to stabukkene trives i hverandres selskap, selv da den dyktigste bukken var sjefen til den andre, greit å kunne skjelle ut hverandre til felles glede og så etterpå le av oss selv. Dvs han ler av meg, og jeg ler av han, noe annet blir jo feil å innrømme når en er medaljert stabukk..

"Nei" svarer jeg – "har ikke kommet lenger enn til Elvira Madigan". Den andre er en kløpper på trekkspillet, mens jeg er bedre enn han på torader. Selv om jeg bare kan den om Elvira, han kan alle de andre, skjønt og Elvira – men ikke på torader. Så da teller ikke det mener jeg, selvsagt kan jeg ikke innrømme åpent at jeg sliter med å huske Elvira og for tiden, har sviktet toraderen en stund nå – og mitt hode er alltid opptatt med nye saker og ikke det motsatte.

En gang løp de to herrer om kapp gjennom busker og kratt opp en lang skråning. Han prøvde selvsagt å jukse da jeg i lunt småtrav gjorde en usving rundt den pesende stabukken. Jeg sa det var dårlig gjort når han endelig kom opp til måls der jeg slappet av på steinen Gjerterud II. Da han omsider hadde fått igjen rette fargen i ansiktet, gikk vi rolig nedover igjen og stoppet ved hver busk for å se på våren – etterpå gravde vi makk og dro på fisketur. Men han klarer aldri skjule at han blir avensyk på hver tur. Men ikke alle takler like greit at jeg alltid får størst og mest. Fisk altså..

~~~oo~~~

Over til det blå igjen. En ubestemmelig ballongfarge. Jeg påstod at den var mest en falmet blåfarge, men han den sta mente den var mer oliven (tydeligvis har han vært for mye i syden de siste vintrene og blitt påvirket av den saken der). Da den endelig sprakk og vrengte skinnet var den marineblå. Da kom han med Fisherman’s Friend som vanlig og skulle bortesnakke seg. Det er han flink til, dog er jeg best der og selvfølgelig. Men så lo vi, det er godt når de sta ler. Er nok alvor i verden om en ikke skal bli alvorssta og..

Jeg setter pris på folk som sier fra. Men så må de tåle det samme selv, noe alle ikke gjør. Som tidligere boss husker jeg at det var noe jeg verdsatte hos ansatte, og heldigvis skremte jeg ingen slik at de ikke våget å snakke til bossen rett fra hjertet som til en kompis. Man får mer respekt når en behandler ansatte som likemenn og kvinner. Og da ikke som respekt i betydning av enveldig høvding, men som ekte respekt mennesker i mellom..

Stahet er og gunstig for menneskers selvbilde, men den må ikke bli en blind stahet da virker den  motsatt. Stahet med glimt i øye og evne til å le av sin egen (noen ganger stupide) stahet er sunt. Skjønt andre ganger må en holde på sin styrke bestemt, kanskje og fordi man føler det er rett når andres stahet skaper problemer for uskyldige. Rettferd og likerespekt er viktig mennesker i mellom, da bør alles staheter vike til dens fordel.

~~~oo~~~

Kjernkarer finnes, og den andre stabukken – George, er en av de, selv om han kan være forferdelig sta noen ganger. Synes jeg, men det er jo herlig felles – dessuten vet jeg jo innerst inne at jeg er best der og når det gjelder, altså staest. Selv om han påstår det motsatte så gir jeg meg aldri på det, selvsagt..

Vi – eller jeg, avslutter med en "trudelutt" som den andre sta kaller en sang..

Og – ja hvorfor ikke? Wolfang A Mozart – Andante Elvira Madigan)..

%26hl=en%26fs=1%26rel=0″ width=»328″ height=»242″>  

11 kommentar to “Note to George..”

  1. mirapisani Says:

    Stabukker er fint. ;)) Stribukker er verre.
    Riktig fornøyelig slik du beskriver dette.  ;))  Det var godt å lese som det siste jeg gjør i natten.
    Natta stabukken.
    Mira  ;))

  2. davyen Says:

    Herlig og morsomt Men hva du beskriver aner jeg ikke .,men så er jo jeg litt treg da.
    Uansett hva det er var det som mira skriver.Riktig fornøyelig .Sleep tight
    my friend.
    davyen

  3. davyen Says:

    Herlig og morsomt Men hva du beskriver aner jeg ikke .,men så er jo jeg litt treg da.
    Uansett hva det er var det som mira skriver.Riktig fornøyelig .Sleep tight
    my friend.
    davyen

  4. davyen Says:

    unskyld dobbel kommentaren Jeg tror at den forbannede kaninen har noe med det å gjøre .så slett det som ikke passer.
    davyen

  5. Lappa Lappeteppe Says:

    Go’ morra! Den melodien Go’ morra! Den melodien husker jeg med delt glede, eller udelt glede; skjønner ikke det ordaket der; men med blandede følelser, da noen skulle lære meg å spille den på trekkspill da jeg var lita.

    Du som er så flink til å skrive, kan du fortelle meg om i hvert fall skrives slik jeg skriver det eller som du skriver det; ihvertfall? Jeg har sjekket i ordboken før, flere ganger, men der står det kun i tre ord. Den er ikke så gammel. Kanskje er det korrekt på begge måter?

    Ikke verst at du husket på å skrive "kvinner" óg. Ja, det er best å snakke fra levra, men jeg prøver å lære meg å være litt diplomatisk. Man kan jo prøve å "holde kjeft" noen ganger og sove på det, så kanskje man formulerer seg på en annen måte neste dag? Er du i "Blues"-hjørne nå siden du skriver så mye om blått? Nå har jeg hørt på Elvira Madiganen din nesten halvveis ferdig, men her er en BB King, hvis du har lyst til å høre på ham:



    (Lillesøster)

  6. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Er noe sant i det du sier Er noe sant i det du sier der om stridbukker mira, hehe. Men viktig å ikke ta seg selv for høytidelig på områder som dette..

    Sov godt..

    Tor

  7. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Du aner ikke nei davyen? Les Du aner ikke nei davyen? Les en gang til, hehe

    Tor

  8. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Får si god kveld Får si god kveld Lillesøster, jeg sliter for tiden med å få nok ledig tid til å svare på kommentarer så de kommer litt på etterskudd.

    ihvertfall – i hvertfall – hvertfall – er de 3 variantene jeg har sett, hvilken som er liksomkorrekt etter boka er jeg usikker på, men ta den du selv føler passer best til deg, er ikke så nøye mener jeg, hehe. Ordbok? Hva er det? Men den er sikkert feil, helt sikkert.. hehe.

    Er både kultiverte og ukultiverte måter å snakke via organene vet du..

    Takk for sangen..

    Tor

  9. Mysan Says:

    Aubergin er jo et eget Aubergin er jo et eget fargenavn, oppkalt etter den frukten, antakelig nettopp fordi den kan være vanskelig å beskrive. I min verden er den mørkt lilla.

    – Mysan –

  10. lappa Says:

    Takk skal du ha, da vet jeg Takk skal du ha, da vet jeg det.

  11. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Er det Mysan? Det ante jeg Er det Mysan? Det ante jeg ikke, men nå finnes det tusenvis av fargenavn. Men det er en vakker dyp farge synes jeg.

    Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: