Don’t Give Up..

Somewhere someplace sometime someone – but not me.. Tankene over faenskapet, livet og skjebnen. Han nikket resignert – og en ny pils med sitt skum som ville leve til alle skjebnene er utdødde, klasket i det trebeinte bordet. Det enslige stearinlyset skvettet en dråpe og kastet skjelvende skygger over pubkroken. En slurk til halvmålet – rolige, men resignerte øyne kikket rundt i det nesten tomme lokalet.

En låt svakt i bakgrunnen "Don’t Give Up…" – Kate Bush – "Don’t Give Up…" En hån mot skjebnens helvete. Resten av pilsen gikk ned, tilbake det forbannete skummet. Han nikket, og en ny smalt i det vinglete bordet. "Don’t Give Up…" what the fuck.. Kan noen skrue av det helvete! Det var sjelen som ropte – og en liten tåre delte seg på glasskanten..

~~~~

Hun kikket rundt – frøs litt. Alene, alltid alene, selv i en pub måtte hun jo bli alene, hennes skjebne. Lambriniflasken var tom, skulle hun våge en til? Jo, den trøstet litt, ensomhetens kniv smertet litt mindre. Et forsiktig vink, og damen kom med en ny. En søt ung dame.. Hele livet foran seg.. Hun sukket dypt. Hvor var det hun gikk feil? 61 år – i går. Svaret var der, men det hjalp ikke nå, heller ikke resten av livet. Livet – hvilket liv? Et helvete i ensomhet var livet..

En låt summet svakt i bakgrunnen "Don’t Give Up…" – kate Bush – og han hun aldri husket navnet på. Hun kikket rundt i lokalet, halvmørke kroker, som livet. En mann satt i en krok og kikket fremfor seg og drakk pils. "Don’t Give Up…" den frøs seg inn i nakne hjerteroten. Hun hufset til gåshuden. "Don’t Give Up…" Let å si når en vandrer alene og alle er fremmede. Og nå, hva er jeg – redusert til en gammel dame uten ungdommens friskhet og … og fremtid.. Hånden opp – en ny Lambrini kom på bordet, stearinlyset lot flammen leke med flasken. Hun sukket og tørket en tåre..

~~~~

Den unge damen kikket på han da hun satte ned pils nummer et eller annet. Han prøvde å tvinge frem noe som lignet et smil, men de våte øynene røpet. Kanskje hun bare tror de er av pilsen? What the fuck.. hvem bryr seg. Han kikket på henne når hun gikk – jo hun lignet på Maggie. Kjære Maggie, men det ble ikke oss.. Tankene dvelte ved Maggie’s lidenskap og ekthet. Alt ved Maggie var ekte. "Don’t Give Up…" han kjente den triste og vonde kom på besøk igjen, pineren – torturisten. En dag dreper du meg..

Han kikket rundt igjen. En dame på hans alder satt i et hjørne. Hun smilte bort. Han kikket i bordet igjen, snurret glasset. Kikket, og ga et grinete smil av høflighet tilbake. Hun ser lykkelig ut, sikkert et liv som ikke plager og gnager. Ikke ensomhetens helvete døgnet rundt. Må være min egen skyld – jeg er mislykket.. "Don’t Give Up…" Kan noen snart skrue av den sangen! Han sukket – og vinket på den unge som skumtoppet et nytt glass..

~~~~

Hun kjente det nå.. Lambrini’ens virkning. Hun lærte å like den da hun var på sydentur i fjor med 3 venninner.. De livlige 3, og lykkelige 3. Turen var koselig den… Nei! Hun hatet turen, marerittet hver dag å se de lykkelige 3, hver dag hvert minutt ble et helvete.. også det å skjule ensomheten. Ingen må se den, ingen får bli bekymret.. Hun kikket på mannen i den halvmørke kroken, prøvde å lage et smil, men det ble mislykket – han smilte tilbake! Åhh han ser lykkelig ut – er bare meg som er mislykket, livet mitt..

~~~~

Han kjente alkoholens bedøvelse tydelig, men enda var torturisten der. Han vinket, en til – skal drukne deg din faen som plager livet av meg! Han holdt på å si det høyt, men fikk stoppet i siste liten. Han smugkikket på damen i kroken igjen. Hun må være lykkelig – noen som elsker henne, noe å komme hjem til – ikke et ensomt tragisk liv som mitt. Er noe feil med meg nok. Venner, hun hadde sikkert en haug med venner som hun var lykkelig sammen med, smilte. Jeg.. venner, hva faen er venner? Etpar kompiser som ikke fatter en dritt. Men er lykkelige.. Selv barna mine lurer jeg, de tror jeg er den kule levemannen med tusen venner.. Fy faen så tragisk jeg er.. En til.. Takk..

~~~~

Hun våget – en flaske til kom. Kikket litt over glasskanten på mannen i kroken.. Tenk å hatt det som han, lykkelig. Har nok ei som han elsker, ei som gir han kjærlighet.. Sikkert mange venner og, ekte venner og ikke bare 3 overfladiske venninner.. Hun sukket.. Han slipper å kjenne sårene, ropene i sjelen, bøtter med tårer alene om natten.. Selv Aina tror at mamma er lykkelig og livlig bestemamma med tusen jern i ilden og utallige venner.. Må være noe feil med meg, jeg er ikke som andre, jeg er et tragisk menneske som er dømt til å dø ensom… kanskje snart. Like greit..

~~~~

Det var som … Han krympet seg – hvem satt på den igjen! "Don’t Give Up…"

.

.

.

%26hl=en%26fs=1%26rel=0%26ap=%2526fmt=18″ height=»152″>

10 kommentar to “Don’t Give Up..”

  1. Moonlight Says:

    Lett å få et feilaktig
    Lett å få et feilaktig inntrykk av sine medmennesker ja, Mye kan være anderledes enn man tror ..

    Fin stemning i historien ..

    Moonlight

  2. Et liv å leve Says:

    Du og sangen har fanget noe veldig viktig! For å beskytte oss setter vi opp våre masker. Det er da lett å tilskrive ting hos andre, positivt og negativt. Mennesker har lett å gjøre livet vanskeligere. Du har virkelig tatt opp ett viktig tema. Gratulerer!

  3. tante BØ Says:

    Når du skriver sånt er det Når du skriver sånt er det så lett å leve seg inn i de : ))
    .
    Her er en annen versjon an samme sang.

  4. lille søster Says:

    Det er en fin sang; hører Det er en fin sang; hører akkurat nå på Tante Bøs versjon med Willie Nelson. Kan dere hilse Et realt rotehue fra meg og ønske henne godt nytt år fra meg? Det går ikke an å skrive hos henne. Jeg vet ikke hva «spøkelsene» har skrevet, for jeg har hatt meg en bloggpause, men jeg skjønner godt at hun sperrer for anonyme da. Ha en fin helg også, både Tor, Tante Bø og hele gjengen!

  5. Anonym Says:

    Av: mirapisani Jøsses Tor… ;)) Nå klarte jeg å identifisere meg med alle personene her. Fra forskjellige stadier i livet. Godt gjort.
    Skrivekunsten kan du når du kommer i dette hjørnet. Det skal ingen ta fra deg.
    Mira ;))

  6. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Ja, er nok det mange ganger Ja, er nok det mange ganger Moonlight, og det gamle med at skinnet – det utvendige, bedrar ofte, er like gyldig nå som da det ble forstått første gangen..

    Tor

  7. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Er mye rett i det du sier Er mye rett i det du sier der Et liv å leve, vi er flinke på å skjule oss, men dårlige på å vise oss slik vi er, nakne..

    Tor

  8. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Takk tante, men fortellingen Takk tante, men fortellingen er nok veldig treffende for mange tror jeg. Takk for sangen, den er nydelig..

    Tor

  9. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Ja er en fin sang Lille Ja er en fin sang Lille søster. Dessverre må vi alle av og til stenge litt for å få litt pusterom her.

    Ha en flott helg du og..

    Tor

  10. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Tror nok mange kan kanskje Tror nok mange kan kanskje identifisere seg med noen av inntrykkene her mira. De fleste har vel kjent på noe av dette.. Takk for gode ord..

    Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: