Carlos, Manuel og de andre Juaner..

Borer og borer – det var da som fan? Borer litt til, burde veiet 150 når en borer. En ravn klunker i berget, ekkoet føles som fra en ukjent øde vidde. Svetter i nær 20 kalde. Der ler fanten igjen, ravnen. Kjenner på boret – sløvt som en gammel brødkniv. Borer videre.

Endelig! Puster ut lik en vomfull peisblåser med vinterskjegg, sitter ned på isoporklossen. Kikker rundt – nei, dette er da pokker ikke Høgjæren? Kjenner meg ikke igjen i isødet. Ligner mer på en av polene – skjønt det er vel ikke småskog der – ikke enda, den globale varmepumpen har ikke vært på lenge nok. Kikker ned i hullet, en halv meter is.. Fy fan!

Mallorca – det var i juni det året. Husker ikke tallet lenger, tall er for unge som bare har noen få enda – gamle skalder hopper over tall, ihvertfall årstall, de er uviktige.

Det var tidlig i juni, 28 grader i skyggen og vår, nei sommer i juni. Carlos – ja heter de ikke det alle der ned? Eller Antonio – Manuel og de andre. Carlos pratet som en foss, de gjør jo det alle der nede? Både Andres og Juan. Juan, høres ut som jentenavn, men man ser jo kjapt at det er den andre sorten. Skjønt de snakker håpløst fort de andre og – Juanita og Ines. Eller hva de nå het da.

Samme det, men livlige og lidenskaplige øyne og fakter. Om de kysser bedre er mer tvilsomt. Kanskje er de like kjappe der og. De får jo ikke snakke når de kysser så det må vel gå kjapt? Gudene vet – kanskje snakker de når de kysser og? Kjefter og smiler, ja det er det de gjør, kjefter mens de smiler – tror jeg? Kan ikke språket, men det hører ut som om de kjefter alltid..

Det var formiddag – og Carlos og andre Manueller hadde pause. Jeg satt der sammen med de og nøt en rolig slow ekstrafrokost, de jobbet der. Men ikke nå – nå satt de med meg, eller jeg satt med de, samme kan det være. Nei de satt seg med meg, sånn var det. Jeg gir alltid alle vekslepengene i drinks, samler ikke på mynter – så jeg fikk alltid god service. Dessuten kunne jeg jo risikert at hele den norske villmannen ble blottet. Jeg mener hvis shortsen gled ned – det ville jo blitt endel vekt av alle myntene. De har altfor mange mynter der nede synes jeg.

Jeg kom fra en morgentur rundt hos alle Callene og Carreraene – ja de heter jo det alle gatene der nede, pluss noe til. Jo Mallorca er jo nede? På kulen sett fra oss. Forresten var det på Alcudia, vet ikke om jeg sa det? Og det var i juni og varmt.

Carlos kunne litt svensk, mens Alma snakket like bra engelsk som enhver dritas lyserød engelskmann der nede, ja eller kvinne. Man vasser i rosa "fuck ditt and datt" dritas engelskmenn som ikke gir tips engang – selv ikke når de har skjelt ut Rosita etter å ha spydd på flisen. Er jo fliser på alt der nede, selv ute – men gresset er annerledes enn vårt, ikke så mykt, mer som plastikk. Men de slår det, gartneren gjør det. Slår plastikkgresset. Lurer på om det er alltid ugressfritt? Kanskje finnes det ikke ugress på Mallorca? Og så vanner han det, hver morgen. Han heter og Carlos, men de var ikke i slekt.

Så sier Carlos til meg på gebrokkent språk at det hadde vært snø her i desember, ja der nede altså. Han målte opp med fingrene ca samme lengde som antatt hans spanske dings var når den sov. Alma protesterte straks med "nonono" og noe annet i samme duren – og trakk av 2-3 cm, jeg vet ikke om hun har sett dingsen? Samme det. Jeg smilte og ristet på det blekete blonde håret. Solbleket skulle det være. sommerblond. Vel skryter og smålyver de mye der nede, men snø? Nei den må de lenger ut på fjorden med, eller det er jo en bukt.

Men så viste det seg at for en gangs skyld var det ikke en vanlig skrøne. Det hadde virkelig vært en fyrstikkhøyde snø på Alcudia i desember. Året før – jeg var jo der i juni året etterpå, men da var snøen smeltet. Men ikke fikk jeg noen fisk heller – i halvmetershullet. "Farvel, ser deg til våren" sa jeg til ravnen – og startet opp bilen med varmesetet i. Kanskje den og heter Carlos? Gudene vet..

4 kommentar to “Carlos, Manuel og de andre Juaner..”

  1. tante BØ Says:

    Hehe … herlig Hehe … herlig : ))
    .
    (Gresset på Alcudia er grøvere enn her hjemme. Jeg la merke til det jeg og da jeg var der )

  2. Amelia Says:

    Nå savner jeg en sydentur. Takk for dagdrømmen, sånn på tampen av arbeidsdagen. Levende og godt skrevet.

  3. Jærskalden Tor Vidle Says:

    (jeg ga opp å kommentere (jeg ga opp å kommentere sist jeg var inne, det hang som sirup på snømannen)

    Jeg måtte kjenne på det første gangen jeg så gresset som de hadde dandert artistisk rundt hotellet tante B, det så rett og slett kunstig ut. Men det levde. Og ja, var hardere å gå på med nakne tær, mer ru følelse? Det snodige var at i omegnen ellers vokste det mer normalt gress – så jeg døpte det "Hotellgress", hehe..

    Tor

  4. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Tittelen burde vært «Tanker Tittelen burde vært "Tanker på en isoporklosse.." Amelia. Tja, jo – kanskje, men tror en skal langt øst i middelhavet, eller ut sørvest til kanariholmene for å finne litt lunk nå? Litt tidlig enda, bedre om etpar måneder når det vårgrønnes der nede. Dog er da våren i gang her og..

    Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: