The love of …. Life?

I en liten vintergrønn park på en slitt kommunal benk omkranset av barlind og glinsende rhododendronblader, sitter en liten eldre dame med grå kåpe og høstfarget skaut på hodet. Jeg kikker på en av de ordinære statuer som alltid er standard i slike parker, samt de evindelige byduene som alltid kurrer og er sultne. Da jeg studerer litt nærmere på en del av statuen – oppdager jeg damen på benken.

Hun kikker tomt og øde ut i verden fra benken. Øynene er innsunkne og har tydelig rødskjær rundt. Hun ser rett og slett veldig trist og alene ut. I hånden knuger hun et blomstrete lommetørkle, slike man aldri ser lenger – i dag tørkes tårer med papir – sterile engangs lommetørkler. Ved siden av henne står en gråsvart liten veske, en som var lik farmor sin. Den ene hanken er oppfliset der den ender i en messingring.

Hun ser meg ikke, selv bare fem meter unna. Jeg prøver å fange blikket, har lyst å få henne til å se et smil – og kanskje gi et, til seg selv. Jeg har dårlig tid, men det får så være, kan ikke bare gå uten videre fra henne. Går bort til benken – hun  kikker opp med de triste øynene. Spør om det er i orden at jeg setter meg litt. Hun prøver å smile og nikker blygt.

Jeg setter meg og tar på en grein med blader fra en rhododendron som henger nesten mellom oss og kikker på den. Jeg spør henne om de ikke er vakre de blanke bladene som man nesten kan speile seg i. Hun smiler svakt og ser meg i øynene. På greinen jeg har trukket til meg litt er det og en knopp, en som blir blomst til våren. Hun peker på den og sier lavt hva farge den blir.

Jeg kom for sent etterpå, men glad over å komme for sent – for da jeg gikk en halv time senere, smilte den lille gamle damen så hjertelig som og hennes navn nesten var..

Denne møtte jeg forleden dag på tur i solnedgangen:

Den stod der så flott midt på en liten høstslått eng med litt rim på, nesten som om noen hadde satt den der forsiktig ned. Ikke var den gammel og sliten heller, nei nesten ny etter det jeg så. Og størrelsen – jeg kikket under, jo, den var den samme som min 44.. Ikke noe feil med øyemålet om ikke annet..

Men hvor var eieren? Eller partneren til den enslige forlatte sko? Sko er jo par – jeg kikket rundt på enga, men nei, den stod der alene midt på. Ikke var det avtrykk rundt den heller i rimet eller vintergresset, kun mine. Jeg ruslet videre mot havet og solnedgangen, men måtte stadig se meg tilbake på den enslige som stod midt på hele verden alene. Et symbol kanskje..

På vei mot havet skremte jeg opp en ekte Jærhare, de er ikke som andre harer, de er større, det er en sak, men vinterhvite blir de ikke som de andre, de beholder en sandgrå drakt selv midt på vinteren, skjønt det er jo ikke normal norsk vinter her. Jeg plystret og den stoppet på en liten høyde med ørene rett opp mot kveldshimmelens mektige farger. Straks jeg hadde den i søkeren hoppet den bak haugen..

Mens jeg vandret mot havet og lyset – vandret og tankene i den storslagne atmosfæren. Livet – og menneskene. Tenkte på den lille gamle damen jeg fortalte om, verden er full av små gamle damer med triste øyne som ikke lever der smil gis og varmer sjelene. Triste menn og – men de skjuler bedre føler jeg. The love of life.. Hva er det? Ulikt fordelt må skjebnen være – også på det viktige.. The love of life.. Det kommer kanskje av seg selv hvis mennesker blir elsket og elsker selv? Men hvis ikke så…

Noen ganger tenker jeg på om det ville vært bedre å ikke tenke så mye på alt, ikke evne. Ikke bry seg så mye om andre, ikke føle så mye, ikke … være meg selv…?

Endelig ved havet, havet – det var her før jeg ble født, det vil være her som nå også når jeg er glemt. Det evige som og vil overleve alle mennesker. Havet trekker i mennesker, og jeg er glad jeg har det nær – kan besøke det når som helst nesten. Ved havet skjer det alltid noe, det er og der fargene sovner, ved havet er det godt å være – sikkert og for ensomme små gamle damer, hvis bare noen tar de med seg..

Her er hvor jeg endte til slutt, et kjent sted hvor mange går tur- særlig om sommeren – rett ved enden av en av strendene, men også rett ved et koselig lite spisested – det hvor den trøtte, men fargerike solen speiler seg i til høyre. Her vandrer mennesker alene, her sitter mennesker og drømmer seg vekk mens havets fugler svever rundt og de evige bølgene roer sjelene.

Men her går og mange hånd i hånd, og har og fargete kinn selv når de ikke kysser – det gir solen oss alle enten vi går alene eller ikke. Naturen gjør ingen forskjell på noen..

.

%26hl=en%26fs=1%26rel=0%26ap=%2526fmt=18″ width=»250″ height=»25″>

(Gigi d`Agostino – Welcome to Paradise)

10 kommentar to “The love of …. Life?”

  1. Anonym Says:

    AV: mirapisani Deilig å lese. Tankefred. Ferie fra mitt hode.
    Mira ;))

  2. Lillesøster Says:

    Nydelig!
    Lillesøster Nydelig!

    Lillesøster

  3. bramaputra Says:

    Ja hadde du levd et vondere liv jærskald så kunne du kansje gått obsfelder i skoene?
    han har et dikt som heter "Navnløs"  Jeg syntes det burde være noen Stavanger fasister her- som kunne legge ut om Obsfelder og Kjelland-
    Men de er jo verdensstjerner- og vi er mennesker.
    som bergenser vil jeg ikke breie meg med obsfelder og kjelland
    Du er ivertfall en flott Blogger
    obsfelder og kjelland har reist til gudene-
    begynnelsen her minnet slik om navnløs-og slutten om
    begynnelsen på garman og Worse

  4. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Takk mirapisani, alltid godt Takk mirapisani, alltid godt å høre når noen får noe positivt ut av ordene og inntrykkene..

    Tor

  5. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Mange takk til deg og Mange takk til deg og Lillesøster..

    Tor

  6. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Tja, si det bramaputra. Jo, Tja, si det bramaputra. Jo, her er noen kjente storheter fra gange tider som vi er stolte av på Jæren, men også nye spirer som kommer (forøvrig har jeg hele samlingen til Kielland i bokhyllene).

    Takk ellers for gode ord..

    Tor

  7. Jettegryta Says:

    Hei Tor! Musen min klikker seg sjelden inn på disse blogg-sidene lenger..
    Men når jeg først er her, da er du en nødvendighet å lese.
    Jeg savner deg joh!

    Damen på benken minnet meg om en dame jeg møtte selv.. på sensommeren.
    Det var ved en grønn benk i parken ved Lille Lungegårdsvannet i Bergen.
    Jeg ventet på at klokken skulle bli nok til at jeg kunne gå bort på kjøreskolen.

    Så kom det ei dame.
    Og vi snakket sammen en stund, jeg merket hun var veldig usikker på alt..og seg selv.
    Og når hun fikk skryt for diverse ting, så strålte hele ansiktet hennes opp.

    Det er så lett å glemme dagens eldre.
    Et smil og en vennlig prat betyr så mye.

    Jeg håper du har det fint.
    Nydelige bilder du tar.

    *klem fra meg*

  8. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Nei se der var Jettegryta Nei se der var Jettegryta og! Koselig å høre fra deg endelig.

    Som du vel ser selv er jeg vel uvanlig langt nede på lista over antall innlegg siste måned, noe som vel taler for seg selv.

    Ja du har rett i at det så lett å glemme de eldre, særlig de som ikke gjør så mye av seg, de drukner i alt annet i et bybilde i dag, noe som ofte er fart og jag – travle unge mennesker. Verden for mange av de eldre er nok veldig forandret og fremmed i forhold til kun etpar tiår siden. Skal ikke så mye til alltid for å få snu en grå dag til smil, og hun satte nok veldig pris på at du tok deg tid til å snakke med henne. Hun glemmer nok ikke det tror jeg.

    Her går det mye i det samme, men litt opp og ned, tiden forsvinner uten at jeg finner ut hvor den blir av. Men skal ikke klage.

    Håper du har det bra du og med alt rundt deg, og ikke minst deg selv..

    Klem..

    Tor

  9. frk-jettegryte Says:

    Tor Jeg har savnet deg, jeg.

  10. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Takk jettegryta, det er Takk jettegryta, det er gjensidig – og er nok flere som har savnet deg her.

    Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: