Hvert sekund..

Ser på solen som sakte går ned mot hvile, den skaper små lykter som lyser når det faller siste stråler på standhaftige blad som nekter å gi seg enda. Bladene er som kunstverk, ingen er helt like – og jeg får lyst å balsamere de for evig tid. Kanskje gå rundt og spraye de siste med klarlakk.

Her er noen som lyser selv når det nesten er mørkt og som jeg foreviget i hagen i går kveld. Den mørke kveldsblå himmelen kan skimtes mellom greinene på furua i bakgrunnen.

.

Skjebner er uransaklige, møtte en kjenning i butikken i stad. Han er en skygge av seg selv, men lever tross alt. En sunnere person skal en jammen lete etter, aldri røykt, aldri drukket, bare spist sunt, sovet de standard 8 timer hver natt, ikke stresset, trimmet passe, ja listen er lang. Men, i fjor fikk han kreft.

Husker da jeg fikk beskjeden – kunne nesten ikke tro det, på en måte som hva når folk som hele livet har levd sunt i alt de har foretatt seg til ingen nytte på en måte, det var jo meg som burde fått noe før han, den sunne fyren skulle jo liksom leve til han var 99 uten noen sykdommer og bare stille sovne inn? Og hva med meg? Jeg er- og har alltid vært et råskinn med meg  selv, levd – og sunt er bare et ord. Noe som andre holder på med.

Men som den kloke doktordamen min sier, de alvorlige sykdommer kommer uansett dersom anleggene ligger i genene, samme hva man gjør. En annen kjenning ramlet om over sykkelen, han var og det som kalles kjernesunn, men døde av hjerte 47 år gammel over styret på den sunne maskinen han elsket over alt. Da vi stod utenfor senteret og snakket om fisket som vi har felles som interesse, kom pluteslig legehelikopteret og landet rett ved et hus, og 2 minutter etterpå var det avgårde med pasienten..

Automatisk gjør en sine refleksjoner mens en står der med en kreftsyk venn og ser legehelikopteret flyr avgårde med en ny syk. Faen – en må da for pokker leve! Leve hvert sekund, ikke nøle, plutselig er det jo slutt tenkte jeg. Så kom ei sprudlende som bor nedi høgget her og skulle snakke litt, hun er alltid tatlesjuk og i godt humør, og en sjarmerende kvinne i tillegg. Det var rett før jeg sa noe som: "Du er en herlig kanelbolle F" – og gitt henne en klem, bare fordi jeg plutselig fikk lyst..

Husk, hvert sekund, du får de aldri tilbake..

6 kommentar to “Hvert sekund..”

  1. Amelia Says:

    Ja for all del. Lev, som om hvert minutt skulle være det siste.

  2. Lillesøster Says:

    Ja, kanskje burde man gi en Ja, kanskje burde man gi en klem når man tenker at man har lyst til å gi det. Det får jo bare bære eller briste. Kliner de til deg, så får det heller være. Noen kaller det kjærlighet, andre beskylder en for å være en hore (eller horbukk). Noen har noia, andre er sunne. Verden ville vært et bedre sted om man var mer vennlige mot hverandre i hverdagen og viste hverandre oppmerksomhet.

    Klem!

    Lillesøster

  3. tante BØ Says:

    Der har du virkelig klart å Der har du virkelig klart å fange et "merkverdig" øyeblikk.
    Det ser nesten lagd og kunstig ut på grunn av de tunge fargene : ))
    .
    Bare ordet "kreft" skremmer livskiten av meg enkelte dager.
    Den sniker seg innpå en uansett om man lever sundt eller ei.
    Det begynner å bli ei skremmende lang liste med venner og kjente som den har tatt.
    Den yngste på 36 år … var borte på 3 uker fra den dagen hun følte seg litt sliten og oppsøkte lege.
    Jeg er egentlig ikke no klemmemenneske … men en gang … siste turen jeg var i garasjen før sommern for to år siden, måtte jeg bare gi Torgeir en klem. Det var bare noe som kom over meg i det jeg skulle gå.
    Seks uker etterpå var han borte.
    Det er vel sånne ting som gjør at man begynner å tenke mer og mer på dagen i dag. (?)

  4. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Ja, lev som å se, føle, Ja, lev som å se, føle, men ikke i panikk da Amelia, hehe

    Tor

  5. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Tja, har vel noen med at en Tja, har vel noen med at en er tilbakeholden av naturlige årsaker, vanlig "folkeskikk" Lillesøster? Ville blitt litt vel mye hvis alle skulle klemme alle som kom i deres vei? hehe

    Ingen som kan kalle noen for det du sier bare for en klem? Det blir for sprøtt synes jeg.

    Ja, veldig enig i det siste du sier. Mulig vi har fått det for travelt vi moderne mennesker og er fanget selv i tiden?

    Klem tilbake..

    Tor

  6. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Nei det er slik det var Nei det er slik det var tante B, tatt nedenifra. En smal "siste lysstråle" traff akkurat på bladet, nesten som om man lyste på det med en lommelykt, et minutt senere så ville det vært for sent, flaks behøves av og til når man fotograferer.

    Ja huff, hører stadig om noen som får enten kreft eller hjerteproblemer. Også unge mennesker. Og jeg takker forsynet for å ha arvet fra gener som ikke har hverken kreft eller hjertproblemer av betydning bakover. Noe som kanskje berger meg i lengden da jeg aldri har spart på meg eller tatt særlig hensyn. Men noe får alle til slutt uansett.

    Jeg er nok klemmemenneske, har det etter mor og far, men allikevel er jeg litt beskjeden tross alt og klemmer ikke i hytt og pine, hehe.

    Ja, du sier noe der med det om Torgeir. Og med årene får hver dag en litt dypere betydning, tror det er naturlig for mange. Selv om vi bare er ungdommer enda selvsagt, hehe

    Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: