Novemberkontraster..

Trekker pusten og smaker på 5. november – storm i går, i dag hørte jeg en høstveps fnise. På 46 skritts avstand. Kontrastene er store, trær peker mot himmelen med sine sorte fingre med gråstenk, selv den tynneste pekefinger rører seg ikke en millimeter. Til og med himmelen hviler, samme få skyer står limt fast på samme sted som da jeg reiste i morges.

I går var jeg en tur oppå takene for å ta et kjapt blikk på om noe var i ferd med å suges avsted i stormkastene. Med meg var kameraet, noen fantastiske stormskyer fra øst med kikkehull i måtte foreviges der oppe fra. Som en ser av bildet er det bare å strekke opp hånden så kan man føle på skyene som haster avgårde i 500. Nå hadde jeg nok med å holde meg fast, hadde jeg strukket opp hendene ville jeg fått gratis reis til Island. Uten rumpeskatt eller mva.

Bildene ble tatt med ekstrem vidvinkel, synd de ikke kan vises her i veggformat, da føler man virkelig dimensjonen i stormen. Vinduet langt der borte er altså mange mil avgårde, antagelig over høyfjellet der snøen ligger.

Warning: Don’t try this at home… Forstått som ikke skyld på meg dersom du prøver samme stuntet selv og går opp på takene dine i storm for å knipse og ender et eller annet sted på havet eller vidda..

Var innom en fotosjappe og kjøpte rensesett for digitale sensorer. De fleste digitale speilrefleks må av og til renses for støv på bildebrikken, støvet kommer inn på sensoren over tid når man stadig skifter på objektiver. De fleste våger ikke rense selv, gjør man en mikrofeil koster det som regel like mye som et nytt kamera å fikse.

95% sender det inn til rens, det koster en liten tusing, men tar ofte en liten måned før man har det tilbake dersom man ikke er uvanlig heldig. Men jeg har ikke tid til å vente, dessuten er det en utfordring som må læres å klare det selv, noe jeg faktisk gjorde med skinnende glans, men det måtte renses 3 ganger før jeg var fornøyd.

Da jeg kom ut av sjappa stod det stilig engelsk sportsbil av siste utgave parkert utenfor en frisørsjappe. Inni satt en mann med caps og hår tytende ut i alle retninger, han vinket ut vinduet, og da jeg så hvem det var visste jeg at capsen skjulte månen. I tillegg hadde han enda det samme rufsete skjegget og trønderbarten, selv om han er ekte Jæroriginal i trippel forstand.

Hilste på, for det var etpar år siden sist og han var godt over seksti nå, men så lik ut som sist – noe han alltid har gjort. Månen og, lurer på om den er medfødt? Men han har fått dobbelt opp med hår fra månens kanter og ned til langt nedpå skinnsaken han alltid går i. Han hadde vært alvorlig syk, hjerte. Men nå var han visst restaurert med nye rør som han kalte det.

Mens vi tatler om sist, og annet som har skjedd, kommer det en nyfrisert lang og meget ung blondine ut av frisørsjappa og setter seg inn i muskelbilen hans. "Hils på min venninne A….." sier han, og hun strekker en slank arm med en hånd på forbi skjegget hans og vi hilser. "Venninne" – jeg flirer litt innvendig, men holder på fasaden. Gudene vet hvor mange "venninner" han har hatt? Etter at han solgte familiejuvelene bokstavlig talt og jaget den hissige kona ut med en sjekk, så har det blitt mange "venninner" – og rimelig unge kan man si uten å overdrive, denne var vel sikkert ihvertfall ikke over 30. Fatter ikke at han gidder, må være et sabla styr?

I går satt jeg og myste på stormen ute og alle fuglene som fløy både bakover og sidelengs. Svusj! Der kom en spurvehauk og tok en grønnfink til middag og var borte før jeg fikk reagert. Kikket ut, hvor ble den av? Plutselig ser jeg den mellom noe busker i den nedre hagen, den sitter og spiser på middagen. Prøver å ta bilder mellom greinene som herjer i vinden, men ikke lett for fokusen vil heller rette seg etter greinene og ikke hauken 5 meter bak.

Men fikk da noen få som er brukbare, dog aldri hele fuglen, for det var alltid noen greiner som stjal en del av den. Her er den med middagen, en grønnfinkhunn mellom klørne, det er såvidt jeg ser en ca 3 år gammel hann. Hunnene hos rovfuglene er ofte betydelig større enn hannene. Mange har derfor problemer med å skille f.eks en liten hønsehaukhann med en stor spurvehaukhunn. Men for meg er det sjeldent noe problem når en får se detaljene som her, det som avslører de små forskjellene.

4 kommentar to “Novemberkontraster..”

  1. tante BØ Says:

    Jeg konsentrerer meg om Jeg konsentrerer meg om bildene jeg Tor,
    men flirer litt av han med månen i penisforlengern eller peniserstattern …
    kall det hva du vil.
    Jeg kjenner ett par sånne jeg og : ))
    det stormbildet ser jo nesten ut som det er tatt ut fra en katastrofefilm.
    Utrolig dramatiskt og flott.
    Jaggu godt du ikke "dro på havet" i blåsten da du var på taket.
    Den spurvehauken var åsså flott. Se på det skarpe blikket.
    Skulle nesten tru den hadde sett deg.

  2. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Joda tante B, er nok et Joda tante B, er nok et symbol for enkelte en slik bil. For han er det viktigst at den er engelsk, han har en gjennomsyret erkeengelsk konservativ stil på alt, innboet er som fra engelsk overklasse, klærne er det samme osv. Han er en ok fyr, en original, men snill. Skjønt jeg har aldri forstått behovet for disse unge "venninnene" som stadig byttes ut, men gjør de han happy så er jo det bra.

    Rakk å knipse en del slike bilder, de er fantastiske og dramatiske alle sammen. Så om jeg frøs som bare det oppå der så var de verd det. Utrolig som det skifter, nå kan jeg tenne et sart stearinlys ute og flammen ville stått ubevegelig rett til værs mot månen.

    På alle de få bildene jeg rakk å få av hauken lyser øynene skarpt, store er de og, men så ser de mye mye bedre enn oss mennesker. Den hadde nok sett meg, selv om jeg stod inne nesten 20 meter unna og knipset gjennom vinduet. Synd buskene var i veien, ellers kunne det blitt noen fantastiske bilder av en sky og forholdsvis sjelden gjest, men antar at den nok kommer igjen senere. Som regel tar de bare en fugl og er over alle hauger før en får reagert.

    Tor

  3. mariee53 Says:

    Her har vi og hatt kjempefælt vær Nydelige bilder Tor…Mariee53

  4. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Takk marie, har stormet noen Takk marie, har stormet noen dager her og, men nå er det helt rolig igjen og nydelig vær.

    Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: