Birger og Preben..

Kikker på den selvsmurte skiva, jordbærsyltetøy? Hvorfor tok jeg på det? Var jo det gule jeg skulle ha, fjellbærene – og ikke det kjedlige røde. Nåvel, svelger bybærene i to jafs og gurgler ned med resten av melken. Selv katten liker best fjellbærene. Litt vett har da pelsdotten om ikke annet..

Kikker ut, 500 gråspurver er fornærmet. Har måttet stoppe foringen en stund. Ble invadert av hele soknets gråspurvbestand, hele hagen var gråspurv, selv ikke en flue var det plass til lenger. Og de slukhalsene tømte materen som tar 4 kg frø før jeg var kommet inn igjen etter å ha toppet den. I tillegg skremte de bort alle andre, og alt som var igjen var altså gråspurver i slikt omfang at jeg ikke så himmelen lenger, og den bare må jeg se..

Vel, nok om det, de får komme seg tilbake der de kom fra. Forresten, hils på Birger:  

Birger er havnesjefen himself. Ikke noe kan skjules for hans våkne blikk, og han har førstretten på all mat som inntar hans havn. Han krever sin havneavgift i form av naturalia. Birger er alltid sulten, han ble født slik på et skjevt skvalpeskjær hvor toppen som regel var over elementet lenge nok til at han rakk å bli klekket ut.

Det første han sa til sin mamma da han lukket opp døren i egget og kikket ut var: "MAT!" Hans mamma smilte stolt – pjokken var uten tvil et produkt av hans pappa som akkurat nå padlet seg mot skjæret, han hadde vært og spist dinner og nå var så stappet at han ikke klarte å fly,så han måtte bruke Donaldføttene og padle seg hjem til Skvalpeskjær.

Selv om Birger er den ubestridte sjefen, så finnes det ubehøvlete frekkasser som han stadig må holde øye med – særlig den grå gamle og utspekulerte piraten Preben som her har fått øye på en råtten godbit og er i ferd med å senke spiseredskapene:

Preben er en gammel ringrev og ville toppet lista dersom han valgte å bli telefonselger. Preben hadde uten å nøle solgt sin bestemor for en utvasket fleskebit. Som Birger har alltid Preben og den fulle kontrollen med alt som skjer i havna. Hans øyne er som losradaren og han er like smart og sleip som han ser ut. Her er uten tvil en flygende grå rev i revefjær.

Birger har sluttet å spille poker med Preben, den lure piraten har alltid noe i fjærene og stikker hver gang av med potten, enten det en selvdød mort eller en strandet krabbeklo. De to dominante herrer har en viss respekt for hverandre, selv om Birger er sterkest, er Preben raskest og smartest.

I tillegg er Preben frekkere enn selv Osvald, minken som bor under den utåndete prammen til kjøpmann Olaf som utvandret til  Unit’en rett etter siste krig.

En gang Osvald kom dragende på en gullskatt, en deilig råtten storsild, var Preben straks på plass. Frekk som bare Preben kan være hoppet han bak Osvald og nappet han i halen, løftet rumpa opp etter halen og bakbeina til Osvald spant i lufta. Osvald slapp skatten for å banke den frekke grå, men før han kom så langt var piraten avgårde i lufta med den råtne silden.

Og slik går livet sin gang i en liten havn, på en utsiktspost sitter alltid Birger og vokter sitt rike, i lufta svever den grå piraten, og mellom steinene snuser Osvald rundt etter deilige kadavere..

6 kommentar to “Birger og Preben..”

  1. tante BØ Says:

    Sitter du å drømmer ved Sitter du å drømmer ved frokostbordet Tor, ettersom du bomma på syltetøy valget : ))
    Jeg har noen spurv på besøk jeg og, hvis det ikke er sånne fink som ligner da. Jeg ser ikke forskjell på de jeg. De er ikke så mange så de forskyner seg pent, men derimot skjæra er en egoist.
    Den tømmer frøbeholdern på no time. Solsikkefrøene går ned på høykant med skallet på. Så hauken var på mitt parti forrige helg, men han fikk ikke no skjære på menyen dessverre.
    Slektninger av Preben har jeg hundrevis av, men de holder seg unna frømatern. For ett lurveleven de klarer å holde.
    Birgerbrødre og hans kumpaner er ikke så mye på besøk lenger.
    Det er lite med måker å se. De trekker visst helst inn på Grinda(fyllinga)
    .
    Koselig og morsomt fortalt.
    jeg har humra meg gjennom to ganger : ))

  2. Mona-Lisa Says:

    De gule fjellbærene er vel multer? Da kan ikke jordbær måle seg nei. I høst var vi på Tronplatået og plukket ialt 11 liter multer, og dermed er julens multekrem sikret igjen. Og måker er det her også, de blir mer og mer urbane etterhvert som mattilgangen ved kysten blir dårligere. Da er søppelfyllinger bra å ty til, selv om de må sloss om maten med kråker og andre fjærkre aldri så mye.

    Mona-Lisa.

  3. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Hehe, ja du vet meg tante B, Hehe, ja du vet meg tante B, håpløs, hehe..

    Plutselig økte det noe enormt på her med gråspurver, har ikke sett maken før, sikkert jungeltelegrafen, hehe. Men det ble såpass mange at det rett og slett ble et problem jeg aldri har opplevd før.

    Selv om det er skjærer og kråker her, ja og måker, så lar de fuglematen være i fred nå heldigvis, men for noen år siden var det håpløst, da stakk de av med både meiseboller, frø og lokket til materen, hehe

    Jeg venter på hauken, dvs enten blir det en spurvehauk eller en hønsehauk som en dag begynner sin faste rutine og henter frokost, lunsj og middag blant de på brettet, det skjer hvert år, og  en kan nesten stille klokka etter den til slutt.

    Koselig å få noen til å le litt, det behøver vi alle..

    Tor

  4. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Ja, det er selvsagt Ja, det er selvsagt multer,  kremen av fjellbær Mona-Lisa. 11 liter? Er mye det. Det var snakk om tidligere at det var et dårlig multeår, men er nok variasjoner rundt omkring.

    Bymåker er det mange av etterhvert, og søppelmåker er jo et problem flere steder. Heldigvis er det hav rett her og de som bor her er "ekte vare" som havet selv..

    Tor

  5. Mona-Lisa Says:

    Multer finnes på hemmelige steder. Og vi har to hemmelige steder. Det er langt å gå, men det er verdt strevet når man finner så mye. Ellers er det nok variabelt med mengden rundt om. Men heldigvis slipper vi å bli skutt på som man kan oppleve å bli andre steder i landen nå og da, der folk tror de "eier" multelandet, selv om det er utmark aldri så mye!

    Mona-Lisa.

  6. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Ja, vet om endel slike Ja, vet om endel slike hemmelige steder jeg og – og de forblir hemmelige Mona-Lisa. Er det helst ikke langt nord de kriges om fjellets gull? Og såvidt jeg husker til og med på statens jord. Men endel driver stort og plukker til bi-inntekt der det finnes grunnlag nok.

    Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: