Snikende Skald uten ullteppe..

Post, ikke med horn, men sitte på post kan være kaldt en tirsdagskveld i oktober. Den globaliserte oppvarming kan ikke ha nådd til Skaldeland. I tillegg ble stilongsen utelatt da man jo er berømt for sin barskhet langt utenforbi omkretsen.

Sitter ved havet på et stykke rekved fra en berømt seilskute anno 1776. Høres bedre ut det enn en ussel ilandrekt meter lang 2 x 6 med sågar godkjent stempel inntakt – så tankene får heller lov å sitte på en berømt bordbit fra styrbord side av akterkahytten fra en tid da Ville Tor Skaldskipper regjerte de hav som var ukjente.

Venter på at tre Silender skal se til å få padlet seg nærmer meg før lyset forsvinner, eller jeg fryser ihjel – hva som kommer først er usikkert. Solen er allerede i horisontalleiet og varmer mindre enn en bananmåne. De tre utspekulerte ender har god tid – sakte, altfor sakte ror de innover mot stranden.

Det lukter tanggryte – og kaldt. Noen måker glir over stadig vekk, de ler av tufsen som sitter der og venter på noen dumme ender når han heller kan få utsøkte bilder av deres former – måker er både spydige og forfengelige. Klemmer av noen serier for å få de til å holde nebb, og ber de stille være glad for at jeg ikke skyter med krutt. 

De tre frøkner Siland tar seg god tid, i tillegg steller de på seg for hver meter, makan til selvopptatte og innbilske fjærkre! Kom nå! Banner kaldt inni meg og vurdere å heise det hvite flagget og jogge til kjerra med livgivende varmesete. Nesten som om de følte tankene mine, speeder de opp. Som om de ble redd for å gå glipp av å bli foreviget som Kristian Gråmåke og Ida Sildemåke. Skandale!

Men hva pokker! Hallo frøkner, sett på gps’en – jeg sitter her, ikke der! Dustete fjærfjols! Typisk kvinnfolk! I full fres innover stevner de, men til en annen liten vik. Ok, sukker, tid til å leke snikende Skald. Etter diverse øvelser og knep er jeg bak en vierbusk der jeg håper de endelig kommer på skuddhold før jeg må hente lommelykta og lyse opp en flekk på havet for de tre damer.

Endelig tar de til vett og innser at her nytter det ikke å spille kostbar, for da blir de ikke foreviget – og kan skryte av det på puben så de andre blir rosa av misunnelse. Her er de snart fremme og den ene viser allerede frem beste profilsiden sin.

.

Det var i siste liten, lyset er snart too bad. Vrir meg bedre til, selvsagt sover minst en fot og slike er slettes ikke behagelige. Men nå får jeg rene oppvisningen i belønning, de synes vel at de var noe vel ufine med meg. Og jeg brenner av minst 1000 skudd i løpet av oppvisningen som innbefatter både dykk av utsøkt klasse og rene positurer fra alle vinkler, til slutt er de knappe 5 meter fra meg.

Kunne vist mange nydelige nærbilder, men velger i farten heller en liten serie når ei av de dykker. Normalt dykker de så kjapt, og selvsagt uten forvarsel, at øyet knapt klarer å se bevegelsene, bare plutselig er de under og rørelsen i vannet er alt som er tilbake. Så her er et dykk i sine detaljer, noe man altså ikke rekker å se tydelig med øyet i virkeligheten.

 

 

 

 

.

Etterpå – når setevarmen endelig har tint opp sittemusklene og halvdelen av fingrene er tilstede igjen; ser utover blanke havet i halvlyset – opplevelsen var verd et stadie av frivillig nedfrysing..

6 kommentar to “Snikende Skald uten ullteppe..”

  1. tante BØ Says:

    Åhh … ikke værre : )) Åhh … ikke værre : )) Jeg trodde et øyeblikk at du var på jakt med kuler og krutt. Med kamera "er lov" : ))
    Jeg kan ikke like jakt for alt i verden, men jeg veit jo at det trengs …
    ikke minst på elg.
    Å sitte å vente sånn for å få inn en riktig blink nå i høstkyla kan nok
    bli ganske så kjølig. Håper du ikke har frysi på deg no nå da … eller av : ))
    Natta på deg Villmannen : ))

  2. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Nei var bare skyting med Nei var bare skyting med kameraet tante B. Spennende det og. Jeg har jaktet mye før, men det dabbet av for en god del år siden, etterpå liker jeg bedre å bare se livet..

    Ble kaldere enn jeg forventet, er enda såvidt pluss her, men helt nede i havkanten med rå trekk og uten varmende sol (og stilongs) var tabben min egen som ikke kledde meg bedre. Men det var ikke meningen å sitte der en time musestille.

    Natta til tante..

    Tor

  3. tante BØ Says:

    Jeg måtte se på bildene Jeg måtte se på bildene igjen : ))
    Den var utrolig elegant da den dykket. Flotte bilder : ))
    Gikk det bra med deg ?? Ingen sår hals i dag ?? : ))

  4. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Ja stilig å se det i detalj Ja stilig å se det i detalj tante B. Ingen sår hals eller annet foreløpig, er jo robust vet du, hehe

    Tor

  5. fialotta Says:

    Du må……. Du må ha en engels tålmodighet, men så ble det et fantastisk resultat…
    Nydelige bilder.. føler stemningen !!
    Men du!!!  kan godt være barsk uten å fryse

    Klem og takk atter en gang
    fialotta

  6. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Jo kan nok ha stor Jo kan nok ha stor tolmodighet fialotta, men ikke alltid, spørs hva det gjelder, hehe.

    Ja, pleier å kle meg godt, men regnet ikke med at det var såpass kjølig, eller at jeg skulle sitte i ro så lenge.

    Klem tilbake og takk for ordene..

    Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: