Fremtiden ligger i…..?

To helger og tre selskaper – nok for meg tror jeg. Det beste var uten tvil i dag da jeg kom hjem med flenge i finbuksa og et risp på pannen og skitne bestesko. Å hente ned fotballen fra det høyeste tre er jeg enda suveren til. Å leke med 9 unger på en gang og kjøre 3 av de med hylende fryd oppi en trillebor etter de andre 6 er jeg og flink til, dessuten får jeg være liten med god unnskyldning..

Men voksne selskap – vel. Både og. Selskap med de samme i 30 år eller mer, kommer an på synsvinkelen. Jeg var ute og luftet meg litt, så kommer ei annen fra de 30 år eller mer og setter seg ved siden av meg og sier: "Jeg tror jeg har kommet i inngangsstadiet til einstøing.." "Å?" svarer jeg og venter på en plausibel forklaring.

"Vet ikke Tor – føler meg stadig mer utenfor dette massesamkvemslivet hvor vi bytter oppbrukte fraser kun av ren høflighet bare fordi en av oss fyller år nok en gang, så går alle hver til sitt. Til neste gang mer eller mindre. Trives bedre og bedre i meningsfyllt selskap med få, helst en – eller alene. Og motsatt av dette" hvorpå hun nikket inn til skrålet. "Hm.. da er du ikke alene om den følelsen" svarer jeg ettertenksom, for, hun har vel rett, det føles slik..

Blir litt "standard prosedyre som last year" – man gjør det fordi, ja – fordi? Etterpå satt jeg og studerte litt på "oss" i selskapet. Mennesketypene. Etter 30 år eller mer tror jeg man har lest de fleste ferdig? Man vet mer enn bare antagelser, det handler ikke om å dømme for vi er virkelig ulike. Og ikke uvanlig med kvantesprang – føles slik for min del noen ganger.

"A" – han kjører enda Opel, har alltid kjørt Opel, er alltid ulastelig kledd, snakker kun seriøst og ler (når det skjer en sjelden gang) som… ja Opel. Intelligent som en seriøs revisor og filosofi over annet enn tall og Opel’s best passende bonevoks er vel dybden.

"B" – hun snakker som en maskin, bare må snakke, selv om hun ikke alltid vet hva det snakkes om så må noen ord komme ut, og ofte ledsaget av høy latter, selv der hun ler alene. Samtidig lever hele mennesket med fakter og grimaser. Men, det få av de andre vet, innerst er hun dypt ulykkelig, noe hun har vært siden noe skjedde. Så hennes væremåte er en slags skjuling av hennes ulykkelighet. Det er virkelig synd på henne, hun er et fantastisk menneske.

"C og D" kan stort sett tas i samme ordelag som mennesketyper. De trives best dersom den andre ikke er tilstede slik at han som da er tilstede får mest mulig oppmerksomhet. Begge er av typen "toastmaster" og da av den ytterligående arten som søker mer oppmerksomhet for seg enn brudeparet, og begge serverer like flaue dårlige vitser som de man finner inni de panggreiene på kransekaken. Begge er festløver og trives altså i midten med alles oppmerksomhet som en konstant faktor. Slik har de vært siden den tidlige manndommen.

"E" – en ekte einstøing, har alltid vært det. Sier mindre enn absolutt nødvendig, holder seg alene og sitter helst i den mørkeste krok. Går enda i crockettsko og slitt skinnjakke med ditto bukse, det er standardbekledningen nå som alltid. Hva han lever av vet bare gudene og kanskje han selv. Kjører en gammel rusten japsepickup som bilpressa hos hoggern glefser etter hver gang han kjører forbi. Innesluttet og nesten umulig å få annet enn ja/nei – samt et bryr-seg-ikke skuldertrekk utav.

"F" – hun er rolig og saklig, men har og en super humor. Bak der skjuler det seg et klokt menneske med stor visdom, og stor dybde. Garantert kan hun filosofere om hvorfor Sokrates ikke forstod hvorfor det hun mener er svevende logisk og burde være det den gangen og. Er alltid ulastelig kledd, men stilfullt tilpasset anledningen uten å være antydet av stivhet – nesten som om hun var i faget selv. Kjører nytt bilmerke hvert 3. år. Biler er "fun" og hun kan og spinne litt, det bor en smule yrhet og villskap bak det tilsynelatende perfekte. Alltid interessant å snakke henne, og hun er aldri påtrengende.

Slik kunne jeg fortsatt nedover.. 

Det interessante er hvordan de har utviklet seg på 30 år eller mer. Noen spiller enda samme musikk som de digget på 70-80-tallet, alt annet er "nymotens" – og nymotens er jo bare tull. Ikke ekte. Andre har kommet seg videre på forskjellige nivåer i musikkens verden. Og – det er markant dette hvor samfunnsopplyste de er på samme tid, de med den "faste gamle musikken" er ofte mindre up to date føler jeg. Som om de ikke mener verden nå og videre angår de. Merkelig, men det er en påtagelig trend der, selvfølgelig kan ikke alle dras inn i samme setning.

Jeg er generelt motstander av båser og sterk generalisering brukt i samme sammenheng, men tror de fleste av oss i grunnen bare reflekterer over slike "tema" – undrer oss litt, det er jo naturlig for mennesker og nesten umulig å unngå i endel tilfeller. Det er en forskjell på å undre seg usagt, altså ikke si det til de man undrer seg over, men holde det for seg selv – og det å rope undringen ut til konkrete personer med tilhørere..

"Fremtiden ligger i de unge – i barna…" den saken blir ofte sagt i forskjellige sammenhenger. Og mye rett i den setningen, samtidig er den ikke helt korrekt heller. Fremtiden ligger i oss alle, barn, unge, voksne, gamle – hver dag er jo fremtid. Fremtiden er ikke bare når dagens unge blir voksne, for det finnes stadig nye unge, så da ville aldri fremtiden kommet, satt på spissen.

På flere måter kan en se tanken som ligger i de ordene som er grodd fast i mer eller mindre grad oss alle. F.eks vil ikke de unge få en fremtid uten oss som ikke er barn, unge nå, eller senere. Deres fremtid er avhengige av oss voksnes fremtid. Av og til blir den setningen sagt med et lite sukk av voksne – nesten som om de selv har avskrevet fremtiden, for den tilhører jo de unge, ikke de selv som voksne.

Det handler om perspektiver, "fremtid" . dvs hva man legger i det ordet. I morgen er fremtid, om en uke er fremtid, om en måned, om år… Om man ikke har kanskje 70 år igjen i antatt levetid så har man jo en fremtid like mye som andre – den varer like til man dør..

Så… fremtiden ligger i oss alle – og kanskje blir vi litt mer einstøinger flere av oss etterhvert? Og uten at det behøver være negativt ladet som begrep..

10 kommentar to “Fremtiden ligger i…..?”

  1. bramaputra Says:

    U got it Jærskald disse bilene opptar deg? disse gamle japanske picuppene (toyota taliban)
    er veldig bra,, du har et godt poeng med at mennesker kan foretrekke å bli sære-det kan sikkert være et sunnhets tegn det,men de er vanskelig å komme inn på.-det som er gale er vel om man blir "sær" før det er meningen?- gamle sære folk er ikke alltid like lett og omgåes?

  2. Cerridwen Says:

    massesamkvemsliv Det ordet likte jeg, kommer til å adobtere det

  3. Anonym Says:

    Hahaha, kjenner meg igjen i
    Hahaha, kjenner meg igjen i disse «ååå sååå koselig» selskapene. Barn er mer enn en velsignelse i en sådan stund, reddende engler er det de er! Man kan skylde på at de trenger tilsyn, mens man lurer seg forbi bordet med kake nr. 7 og 8, + fatene med småkaker, frukt og brus. Det gjelder jo å stikke av mans man enda kan gå …

    Ha en fortreffelig kveld ..

  4. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Snodig at du skulle si ordet Snodig at du skulle si ordet "sær" bramaputra, for den samtalen jeg hadde med hun som mente hun var blitt litt einstøing var lenger enn det nevnte om samme tema. Når er man "sær" – og da i forhold til hva? Seg selv, andre – eller hva? Og har noen selvstendig og nøytralt nok grunnlag for å hevde en slik forandring i et annet menneske? Kanskje "dommeren" selv er forandret, og kanskje det heller er dommeren som egentlig er blitt sær? 

    Noe av det hun sa også var nettopp det at hun følte hun var blitt litt "sær", men jeg måtte som sant si at det hadde ikke jeg oppfattet, og da sett i mot hvordan jeg har følt henne før. Kan ikke være at man måler seg selv og tror det? For ettersom årene går bygger man på med livsvisdom og livserfaring, og man kjøper ikke så enkelt "katta i sekken" som da man var yngre uten den visdommen og forståelsen som kommer naturlig med årene.

    Selv føler jeg vel at de jeg føler er "sære" har vært slik i grunnen mer eller mindre alltid(?). Nå snakker jeg om "friske mennesker", mennesker som blir syke kan jo bli preget av sykdommen naturligvis, og det er noe annet.

    Toyota Taliban ja, hehe.. Men det sies at den type pickup klarer man ikke kverke selv, den eneste som klare å avlive en slik er pressa, dog påstår noen at de selv inni den 1×1 meters metallklumpen som kommer ut av pressa at kjerras motor enda surrer svakt inni der, hehe..

    Tor

  5. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Ok cerridwen, hehe. Men det Ok cerridwen, hehe. Men det er jo litt passende og for det forholdet?

    Tor

  6. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Hehe, «mens man enda kan Hehe, "mens man enda kan gå", morsom den Anonym. Men gadd vite hvor mange som virkelig elsker slike selskap dersom de er 100% ærlige? Selskapene har jo forsåvidt en forståelig hensikt, den er jo grei, men…?

    Som en sa som ihvertfall hater slike selskap: "En trøst får være at man overlever om ikke annet, som regel" hehe

    Tor

  7. bramaputra Says:

    sant man er sær hele livet men det er og de som, blir det.
    Du holder en glimrende leksjon, i hvordan en blogg skal være her- Gjærskald.  jeg føler ofte for amerika,- for det er der særingene hører hjemme,det er ikke så rommelig her hos oss.

  8. Anonym Says:

    Hvor mange som elsker å gå
    Hvor mange som elsker å gå i selskap ja, hehe, ikke flertallet vil jeg tro. Det kan være morsomt å møte familie og/eller venner i et selskap – men ofte er så mange samlet i en vanlig stue at man får nesten åndenød. Der kan da umulig være surstoff nok til alle. hehe. Tingenes tilstand blir heller ikke bedre av at man iblir nødet til å smake på det meste og ender opp ganske så forspist. «Redningen» blir ofte at man må på utsida for å ta seg en røyk til kaffen. Der er alltid flere som har samme «last» og det blir ofte den triveligste tiden i selskapet.

    Setter nok ting litt mye på spissen her. Der er alltid noen man trives sammen med og synes det er fint å møte igjen. Har nok ikke angret på å ha gått i selskap. Noen har budt inn og lagt ned mye arbeid og omtanke for at alle skal trives. Bare det er vel nok til at man burde være glad for å ha blitt invitert, det hadde vel vert værre om man ble utelatt …

  9. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Kanskje det bramaputra, Kanskje det bramaputra, kanskje er noen sære hele livet. Eller vi oppfatter de slik, kanskje vi misforstår noe og..

    Amerika? Tja er vel mye av mangt der, stort land fritt land og mange mennesker..

    Tor

  10. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Nei tror heller ikke at Nei tror heller ikke at flertallet elsker slike selskaper Anonym (21:46) hehe. Men noen gjør uten tvil. Blir mye snakking i munnen på hverandre i slike selskaper hvor man ikke har eget lokale ja, hehe, føles slik når det blir trangt på et visst nivå. Forspist er ikke særlig problem for min del, jeg spiser alltid med vett, hehe.

    Lufteturer, vel man henger seg straks på, de er jo pusterommet, og romsligere å prate. Joda, dette er ikke svart/hvit som du sier, noen gleder man seg mer for å treffe igjen. Nei man går jo, det er jo og mye for det du sier på slutten med tanke på alt som er stellet i stand for at vi skal trives..

    Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: