Elvestrand..

Jeg holder på å fikse endel i snekkerbua, og rett før jeg skulle gi meg for kvelden dukket Elvestrand opp. Holdt på å rydde i et hjørne som hadde fått stå i fred i lang, lang tid. Og der helt på slutten: Elvestrand – en spesiell liten stein jeg plukket med meg sist jeg var der, et minne fra Elvestrand..

Lenge ble jeg sittende og snu og føle på steinen – og minner strømmet på for hver omdreining. Gode minner, men og vemodige nå så lenge etterpå. Våre evner til å lagre minner i årtier som bare ligger der tause, men plutselig blir de trigget av noe og våkner til live. Hjernen er fantastisk.

Kanskje er det en mening med at hjernen er laget slik? Selv om nok alle minner ikke er like hyggelige å få besøk av igjen. Hjernen lagrer ikke bare de enkle inntrykk, ord, syn – men og følelser. Etter en stund følte jeg nesten kjærtegnene og de myke leppene på nytt. Så inn i de vakre øynene, følte håret, duftene.. Litt nifst og..

Selv nå – den gangen var jeg bare godt 17 og kjørte Honda. Med deg bakpå. Husker enda den lunkne sommervinden som svalet passe inn på brystet gjennom en halvåpen hvit skjorte i cowboydesign – og dine myke fingre som holdt deg fast under skjorta. Og brystene som presset mot ryggen, pusten i nakken – på vei til Elvestrand..

Elvestrand – et vakkert sted, få vet om det, eller visste den gangen. En liten vik ved et vann et hemmelig sted, hvorfor navnet vet jeg ikke, men kanskje randt det ut en elv der en gang. Ikke på kart, ihvertfall ikke den gangen. Første gangen var jeg knapt skoleklar da onkel viste meg sin hemmelighet, han kalte stedet Elvestrand – etterpå ble det min hemmelighet og.

Småskog av blandingstype, noen furu, noen einer, mange fugler som sang, en liten lys gul sandstrand, et delvis grønnkledd lavt berg bak, en trang dal innover mot øst. Solen laget stripe mot stranden før den forsvant om kvelden, om natten lekte månen på vannflaten og nattfuglene sang lavt og vakkert..

Teltet stod på en akkurat passe flat grønn flekk 10 meter fra vannkanten. Den grønne flekken lå litt høyere og utsikten til stranden og utover vannet ble perfekt. Om kveldene vaket aurene på jakt etter døgnfluer, og i vannkanten en ring med steiner som inneholdt et bål. Et bål for å steke aure på, kaffe – men og et kosebål..

Jeg husker gleden jeg bar, men og stolheten da jeg viste deg mitt hemmelige Elvestrand – og hvordan det strålte ut av deg da du fikk se og oppleve Elvestrand. 4 dager lå vi der, fisket, gikk turer, badet nakne i månelys, elsket – men og snakket lavt i time etter time, snakket om livet, om oss, om alt..

Det ble ikke oss – sommerforelskeser forsvinner ofte ut i sanden når den ene må reise bort når skolen krever, og den andre ender inn i nye miljøer av naturlige årsaker. I ungdomsårene går tiden sakte og …. jaja…

Men minnene vil visst følge meg til siste dag, og selv om de føles gode på flere måter er de og vemodige – blir litt som det som aldri mer kommer tilbake på en måte..

Elvestrand – minnene er der, nå er noen få nede i ord mens de enda er her, om en tid går de vel i dvale igjen – til neste gang..

.

.

%26hl=en%26fs=1%26rel=0%26ap=%2526fmt=18″ width=»262″>

6 kommentar to “Elvestrand..”

  1. retired Says:

    Minner Mange av oss er forhåpentligvis så heldige at vi har en slik Elvestrand å huske.
    Nydelig beskrivelse av et sommerminne.

  2. mariee53 Says:

    Ja det er rart hvordan en liten stein, et bilde eller bare et smil i et bil vindu, kan bringe hjertefølelser rett opp i halsen igjen. De ligger lagret, og heldigvis er de gode minnene lettere å bære enn de sår, tror jeg. Jeg har av og til en "vandring" i minnenes ting jeg og. Ligger masse små minner i hyllene mine, og som du sier, av og til tar jeg dem opp, og dveler med litt lykkeglimt, de gjør godt. Nydelig snag er det hun enya eller??Varme tanker fra Mariee53

  3. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Håper det retired, selv har Håper det retired, selv har jeg nok mange slike minner, noen klarer jeg finne frem når jeg tenker på dette, mens andre forblir tause til de en dag kanskje trigges av noe og åpenbarer seg, og ofte skriver jeg de ned, som her, for da kan de ikke forsvinne helt igjen på samme måte..

    Takk for ordene..

    Tor

  4. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Du sier noe der marie, «smil Du sier noe der marie, "smil i et bilvindu" – det finnes uttallige måter de skjulte minner kan trigges på og komme frem etter mange år. Er ganske utrolig å tenke på hvor komplisert hjernen, vi mennesker er..

    Enig at kanskje er det slik at de gode delene forsterkes og de vonde minskes, kanskje det er en mening med det og. Jeg har og endel slike "håndfaste" triggere som enten ligger her, eller plutselig dukker opp et eller annet sted..

    Ja det er hun som synger, hun har mange fine rolige sanger..

    Tor

  5. Anonym Says:

    Din fortelling ga meg
    Din fortelling ga meg «kartet» til mitt eget private Elvestad. Fint med positive blogger, du skal ha takk for det…

  6. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Kanskje ordene trigget noe Kanskje ordene trigget noe som var gjemt, men ikke glemt hos deg Anonym, har skjedd med meg og mange ganger at andres ord bringrer frem minner..

    Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: