Livets flomål..

Regndråper vasker ansiktet, noen salte dråper fra havet blander seg inn med de resirkulerte fra mørke skyer. Kanskje gjennom hele jordens livsløp har alt vannet vært på rundturen? Det evige kretsløp. Stopper og speider ut i havråket, en vanndag. Vann både horisontalt og vertikalt. Livet er vann, vi – jeg, bare nok et menneske, uviktig..

Den moderne vantette bekledning holder nesten hva den lyver om. En skikkelig bølge kaster skum over det lille dyret, menneskedyret. Kanskje med forakt. Instinktet rygger meg bakover – og jeg vandrer videre i egne tanker, alene, en forbanna sak. Man føles dømt alene med tanker – og følelser mange ganger.

Det er trøst i naturen, den er ekte og levende – men den er ikke et menneske. En svimanet ligger i flomålet, ligner på en porsjon appelsingele. Pirker i gelen med fingrene, føler på livet. Bølger slår inn, mannshøye dønninger bryter over usynlige sandbanker og lager herlig ekte hvitt skum som vasker støvlene.

Lenger borte sitter en forlatt strandsnipe, de andre har reist videre. Med brukken vinge er den fortapt. Den ser trist ut – og ensom. Får lyst å klemme den, ta den med hjem og hele vingen så den og får oppleve livet igjen, håpet – og drømmene. Men den er redd og, så den får være i fred.

Setter meg på en høyde med overblikk, regnet pisker ned – og drukner i havet. Ikke et menneske å se i noen retninger, bare meg og – ja bare meg..

Lydene drukner i gråværet og vannveggen, selv havet må det lyttes etter for å høre. Mellom beina stikker en liten rødlig plante opp som en rose, et lys mot alt det grå. Rosestier, søte dufter og følelser – med ett føles de, og man håper – men så svinner det hen og blir en annen slags høst, igjen. Tilbake er… men man må aldri slutte å tro. Tro på rosestien..

Å forstå livet. Å forstå logikken at kun få får ekte rosestier – å forstå tilfeldighetenes makt som ingen kan tukte, styre. Å forstå at i logikkens livsvei er det ulogiske logisk.. En ting er å forstå, en annen å akseptere. Samtidig er det ulogisk å ikke akseptere, men det er logisk for mennesket, for ellers mister det håpet, drømmene – og bare gir opp.

Stivnet av regndråper reiser jeg meg opp og rusler tilbake mot bilens havn en kilometer unna – midtveis skjer naturens under igjen, det lysner langt ute i havet, vann og lys – selve livet..

.

.

.

%26hl=en%26fs=1%26rel=0″ width=»288″ height=»202″>

8 kommentar to “Livets flomål..”

  1. bramaputra Says:

    takk dette er flott skaldekunst!

  2. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Takk selv bramaputra, er Takk selv bramaputra, er bare noen tanker fra en liten rusletur for noen dager siden..

    Tor

  3. Annaps(ulogga) Says:

    Rosestier… Så vakkert det høres… Du er flink til å sette ord på tankene dine og det er ikke alle forunt, og det musikkstykket av Moby passet så godt til orda dine, forøvrig en av mine favoritter. Er ikke en dag uten et par mobylåter her.

  4. fialotta Says:

    Herlig,,,,,,,,,,, Vær er vel fantastisk,,,,,,,,,, selv elsker jeg det andre kaller "dritvær"  så befriende å få juling av naturkreftene,,,,,,,,,, Jeg tar meg ofte en tur til Ryvarden i sånt vær,,,,,,,, nyter det "rasende" havet,,,,,, og , Ja,,, bli våt gjennom regntøyet , spiller ingen rolle, opplevelsen er så mye, mye større,
    Takk , Tor,,, at du tok meg med på turen din,,,,,
    Ha en nydelig dag.
    Klem fra Fialotta

  5. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Tja annaps, for tiden sitter Tja annaps, for tiden sitter ordene dypt inne og noe forankret. Moby har endel bra sanger, noen er vel blitt klassikere etterhvert.

    Takk for ordene..

    Tor

  6. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Levende verden er ikke mulig Levende verden er ikke mulig uten levende vær fialotta. Når man sitter inne og glor ut i vannrett regn og hylende vind så føles det ofte best å bli der, men har man først kledd seg skikkelig så er det ikke så ille som det så ut i fra innsiden, snarer tvert om.

    Men for all del, er koselig å fyre i ovnen og titte ut når værgudene truer med å spise alle som våger å stikke nesen ut, hehe

    Ha en fin dag, og takk for ordene..

    Klem tilbake..

    Tor

  7. mariee53 Says:

    Takk for strandturen Var nesten der selv, synd med fuglen, den dør nok den ja…Varme tanker fra Mariee53

  8. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Slik er naturen marie, ekte, Slik er naturen marie, ekte, men og nådeløs noen ganger..

    Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: