Våre unike ordoppstillinger..

I mitt liv har jeg lest mye, svært mye – og om mange emner, og like mange forfattere. Og alle menneskene jeg har snakket med, de er alle unike på sine måter å snakke på, hvordan de bruker språket til å formidle.

Nå er jeg nettopp ferdig med 3 verk om i grunnen samme tema: "Sjøkrigshistorie", men da av 3 forskjellige forfattere. Bernhard Irland: "Cruisers" –  "P. by Ure Smith" dvs -et verk med 6 medforfattere, men da ført i en penn: "Seawarfare" – og Antony Preston’s "Destroyers".

Alle 3 verkene er i "standard engelsk" og omfatter samme historiske omfang – og omtrent samme nivå og dybde fagmessig. Det handler om krigsskip fra første damp og frem til nåtiden – deres utvikling og bruk i de forskjellige kriger og fredstid. Enkelt sagt. Det som i tillegg var interessant som en bieffekt av å kunne sammenlinge 3 likeverdige verk omkring samme tema, var språket, hvordan det er formulert og satt opp.

Kort kan jeg si det slik: verk A var som en drøm å lese, ordene fløt som om de var mine egne, meget lettlest og behagelig. Verk B føltes litt mer tyngre i endel av vendingene, men karakter: Lettlest og rimelig god flyt. Verk C – rett og slett grusomt. Hele lesningen ble stakkato, flyten fantes ikke overhodet.

3 forskjellige mennesker har ført i pennen 3 verk med samme grunnlag og ramme for innholdet. Person C’s ordføring og språk føltes som en annen verden enn min, ordstillingen og setningsbyggingen ga meg ingen naturlig behagelig flyt. Mens person A passet som hånd i hanske til min egen måte å sette opp ordene i følge med tankene, helt perfekt. For meg.

Dette kan man så føre paralleller direkte over til ens eget liv og omgangen med andre mennesker. Med noen går samtalene som på skinner, helt naturlig og med en flyt som gjør det behagelig. Man føler man "snakker samme språk" som det vel kalles. Mens med andre blir det slitsomt ganske raskt – selv om man er på samme planet i hva man snakker om, man rett og slett bare bruker språker annerledes enn den man samtaler med.

"Bruker" i denne sammenhengen er og igjen mye ordstilling – hvordan man konstruerer setningene. Selv om vi alle har fått samme grunnlærdom i språket vårt – utvikler vi alle våre små eller stor særpreg, vår unike måte å bruke mulighetene på.

Generelt vi jeg påstå at kvinner har en mykere og bedre ordstrøm enn de fleste menn. Mer behagelig, ihvertfall for mitt øre. Selvsagt finnes det de som er motsatte det generelle av begge kjønn. Kvinner går ofte litt lettere i dybden enn de fleste menn – og dermed fyller samme sak som skulle fortelles/forklares fyldigere av en kvinne. Altså mer "info" og bedre forståelse kan bli resultatet.

Jeg husker det fra skolen og, kvaliteten på lærerne på dette viktige området. Noen slet man livet av seg for å følge i deres ordstrøm, andre ga ordoppstillinger som svevet ledig og lett inn i hjernen..

6 kommentar to “Våre unike ordoppstillinger..”

  1. Anonym Penselsvingeren Says:

    Ordstrøm
    He he. Du må visst kun ha omgått snakkesalige kvinner, det var da godt du nevnte at de gikk i dybden, ellers så… :-)))
    Kanskje jeg er rar, men har ikke tendens til å slippe løs en fri flyt av ordstrøm. Jeg har mange tanker inne i hodet mitt, som blitt til en ordstrøm eller har blitt helt anneldes enn det jeg ville. Skrive stil (historier)var en plage på skolen. Da likte jeg bedre skrivemåten i fysikk på skolen med noe sånn som, «tok et reagensglass, fylte det med» osv, osv. Kort og konsist ikke noe utenomsnakk.
    Jeg liker å lese, og nyter den virkelighetsflykten det gir. Men å kunne skrive slikt selv? Niks, det bare setter seg fast eller kommer helt feil på papiret.

    Og menn er flinke til å begå ordstrømmer, de også. Men jeg tror de fleste slike finner du i Bergen, og kanskje noen på Jærområdet. ;-)))

  2. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Nå skrev jeg vel «generelt» Nå skrev jeg vel "generelt" penselsvingeren. Ikke alltid det er mengden ord, men hvordan ordene settes opp, og hvilke man bruker og hvor. Hele setningsbyggingen som da igjen blir en del av det man ønsker å si, eller formidle. Blir litt som at man nesten vet hva neste setning inneholder straks man har fått den før, bare at her kan det og være ukjente faktorer, men følelsen blir på en måte den samme.

    Vanskelig å forklare godt nok.

    Jeg forstår det du sier om hvordan du føler det å skrive, de "to måter", teknisk eller fortellende – enkelt beskrevet. Vet ikke hvorfor det blir slike forskjeller mellom mennesker, mulig det er både arv og opplæring?

    Joda, mange menn er og dyktige, men ofte på et litt annet nivå enn kvinner. Kanskje mer i den "saklige" retning? Men ja, endel menn (og kvinner) kan tatle hull i hodet på andre, etterpå tenker man kanskje: Sa han/hun noe egentlig? Eller var det bare utslag av munndiare?

    Tor

  3. Anonym Penselsvingeren Says:

    Oisann Jeg har en tendens til å skumlese lengre ting sent på kvelden. Har mistet noen poeng visst.

    Hvilke ord man bruker og hvor, er ofte påvirket av oppvekst og hvem man omgås, etter min erfaring. Å bruke ord på rett måte er ikke alltid like lett, noen kommer det lettere for.
    Vet ikke hvorfor, det har kanskje noe med selvtillit og om man tror på det man lirer av seg.
    Og du har rett, noen er veldig flinke til å bruke masse ord uten å si noe som helst. Like fasinerende hver gang å treffe på en slik.
    Jeg må innrømme at jeg er opptatt av hvordan man sier ting og hvordan stemmen til den som sier noe er. Jeg husker jeg snakket med en mann på telefonen. Han hadde så vakker stemme at jeg nesten ikke fikk med meg noe av hva han sa.

  4. mona-lisa Says:

    Tja.. Skolering, og hvilke fokus og fag man har praktisert og studert, kanskje?
    Jeg tror slikt vil prege språket og pennen/pc.
    Noen interesserer seg ikke for å uttrykke seg gjennom ord, hverken muntlig eller skriftlig, og må få respekt for det. Alle er forskjellige og har sine unike sider.

    Men, jeg er enig med deg i mye av det du skriver her, over.

  5. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Er nok forskjellige momenter Er nok forskjellige momenter som påvirker penselsvingeren, noe du påpeker selv og. Noen er dyktige på skrevne ord, men kanskje mer usikre verbalt, og motsatt. Som regel er de fleste bedre på et område enn det andre.

    Tonefallet har en del å si, det forteller og mye.

    Tor

  6. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Enig mona-lisa, men miljø Enig mona-lisa, men miljø og arv har kanskje og endel å si, særlig oppvekstmiljøet tror jeg. Men nok mange faktorer som spiller inn – verbalt tror jeg det lettere kan bli situasjonsbetinget og påvirket enn de skrevne ord blir. Kanskje..

    Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: