Hvorfor… Men…?

Mørket ligger over dalen,

kikker ut i intet, natten,

tanker siger på,

jeg er trøtt..

Dette ordet,

"hvorfor",

det er så mange,

hvorfor..

Jeg har mange,

hundrevis,

nei, tusenvis,

hvorfor..

Hvor skal jeg gå?

Alle hvorfor,

hvor er svar på alle?

Alle mine hvorfor..

Noen,

noen enkelte,

de kan jeg få svar på,

noen hvorfor..

Men,

hvorfor spør jeg ikke så?

Fordi, kanskje,

kanskje de blir feil..

Kanskje..

dette ordet, "kanskje",

det er usikkert,

eller kanskje ikke..

Kanskje vil jeg ikke?

Kanskje vil jeg?

Kanskje, hva gir det?

Ordet lager nye hvorfor..

Men,

tør jeg?

Hvordan vite?

Hvordan være sikker..

Av og til,

da blir jeg modig,

men,

ombestemmer meg..

Av og til,

da blir jeg redd,

men,

uten grunn, kanskje..

Noen hvorfor,

de myke, de morsomme,

de spennende,

de er jeg ikke redd.

Hvorfor da?

Hvorfor redd for et "kanskje"?

Kanskje det er feil svar?

Kanskje det er rett, men feil..

Å ikke vite,

eller å vite,

hvordan vite?

Vite hva som er best, rett..

Sannheten,

hva er det?

Usannhet, feil, rett,

hva er det?

Av og til,

bare av og til,

savnes en avknapp,

på hjernen..

Minner,

kan de slettes?

For godt mener jeg,

for godt til å tro, tror jeg..

Uvisshet,

det kan en leve med,

av og til,

men, ikke alltid, tror jeg..

Tilfeldigheter,

de kan være morsomme,

men,

av og til, da er de grusomme..

Å tenke for mye,

er det mulig?

Når vet en det?

Hvem sier i fra da..

Å lure seg selv,

hvordan gjør en det?

Er det mulig?

Kanskje, kanskje ikke..

Å fortrenge,

hvordan gjør en det?

Er det mulig?

Egentlig umulig å svare..

Hvem er egentlig du?

Kan du svare på det?

Du er deg, jeg er meg,

det er så, men..?

Dine følelser,

hvem bestemmer over de?

Nei, ingen skal eller har rett,

men, kan du? Nei, tror jeg..

Hensyn,

alle må vi ta hensyn,

men følelser, de kan ikke,

for de er følelser, uten grenser..

Normer,

noen må vi alle ha,

men,

det finnes ikke normer for følelser..

Jeg,

jeg kan tenke fritt,

ingen kan nekte meg det,

ikke jeg selv en gang..

Hvis,

dette ordet "hvis",

hypotetisk i grunnen,

på samme tid et mareritt av et ord..

Hvorfor disse ord her nå?

Jeg vet ikke,

vet du?

Er du helt sikker?

.

(rp)

.

.

%26hl=en%26fs=1%26rel=0″ width=»300″>

En av mine største favoritter ja..

6 kommentar to “Hvorfor… Men…?”

  1. mirapisani Says:

    For en gang skyld.., .., vil jeg klemme deg.
    Fordi dine ord står fritt.
    Mira  ;))

  2. Penselsvingeren Says:

    Hm… Vakkert, vet ikke mer hva jeg skal skrive jeg.

     Penselsvingeren

  3. seterjenta Says:

    *** er sliten men veldig lykkelig idag Tor..😉

  4. Jærskalden Tor Vidle Says:

    De står fritt mira, ikke De står fritt mira, ikke alle som ser det i den lange remsa.

    Ok, for en gangs skyld får du heller klemme da, hehe

    Returnerer som den veloppdratte sønn jeg er med en klem..

    Tor

  5. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Nei, ikke alltid lett å Nei, ikke alltid lett å svare noe penselsvingeren, men selv få ord som dine sier ihvertfall at noen har lest ordene, så takk..

    Tor

  6. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Hm.. der var seterjenta Hm.. der var seterjenta igjen, den mystiske ukjente. Godt å høre at du er lykkelig, ikke alle er det, så ta vare på det som gjør deg lykkelig..

    Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: