Mannlige dramaqueen’s?

Tror man kan si at de finnes, dersom man ser på hva betydning uttrykket står for. Tanken slo meg her forleden da jeg ble vitne til en mannsperson som ble irettesatt av en kvinne for et eller annet i et kjøpesenters kafe.

Jeg lette i hukommelsen, joda, minst to hadde jeg selv opplevd i nærhet. Det merkverdige var at de begge var italienske. Muligens noe tilfeldig, men skal jeg bruke betegnelsen dramaqueen om menn jeg har kjent må det bli disse to som skoleeksempler på at enkelte menn og passer inn i den avdelingen.

Den første jobbet hos meg i mine unge år. En liten fyr med tynn kropp, og jeg ler ekstra hver gang jeg ser Manuel i Hotell i særklasse da figuren er utrolig lik "min" Manuel, skjønt den i serien skal jo være spansk. Men la meg kalle han "Manuel" like greit. Navn er jo bare navn. Manuel behøver ikke så mye forklaring for de som har sett tvserien, for den figuren der oppsummerer Manuel meget godt, men i tillegg hadde han en norsk kone og et lite barn.

Den norske konen hans skapte mange morsomme episoder, hun ringte sånn ca 30 ganger til dagen for å kjefte eller kommandere på Manuel, og det var som uttrykkene og ordene til han i tvserien. Selv verden minste sak ble en fakting og et hav av ord i en salig blanding av italiensk, svensk, norsk og engelsk. Klaget noen på hans arbeide var det duket for en oppvisning uten like. I tillegg var han kjapt ute dersom det dukket opp en kvinnelig kunde, Manuel likte godt kvinner, og kona hans beklaget seg stadig på skjørtejegeren og da kunne det gå hett for seg, men Manuel stod der med alle sine fakter og ord, han var jo alltid uskyldig, hehe.

Den andre var mer en sjarlatan i sjarmørforkledning. Han drev for seg selv og solgte brukte biler – vi kan kalle han "Marco". Marco hadde en norsk kjæreste (nr et eller annet) som samtidig jobbet som hans eneste "kontordame" og da i et tilstøtende kontor, begge kontorene vendte ut mot hallen der Marco hadde sine polerte vrak han prøvde å prakke på godtroende. Marco virket tillitsvekkende, og særlig på kvinner, han var "berømt" for å ha "Norge’s største andelssalg til kvinner". Men han var egentlig en dreven rev på flere områder den tilsynelatende sjarmerende fyren.

Som regel hørte man Marco straks man kom inn i hallen, det var alltid noe veldig "dramatisk" på gang, enten i telefonen eller kjæresten skjelte han ut for et eller annet, som oftest noe som involverte minst en annen kvinne. Marco var som Manuel, en skjørtejeger av rang. Ofte når jeg stakk innom så fant jeg Marco med alle sine fakter og ord som om 3. verdenskrig var startet. Og alltid var han uskyldig, samme hva det gjaldt – han mente så ihvertfall.

En gang vi satt der og drakk kaffe, kom det inn en sint ung mann på 2,5 meter og en gammel smilende dame. Damen var mor til den sinte unge mann. Den sinte sønn leste så en lang sinna lekse om at Marco hadde lurt moren med å selge henne et gammelt vrak til en pris man kunne fått en ny for. Så han banket en neve stor som en spade i bordet og krevde kjøpet dødt og pengene tilbake. Moren sa ikke noe og stod i bakgrunnen.

Jeg tenkte at nå, nå Marco.. Marco’s ansikt forandret seg og han begynte å lage ansiktsutrykk og fakting med armene på en måte som skulle opplagt være å betrakte som om han "stakkar" sikkert selv var blitt lurt av den forrige eieren, men han skulle "prøve" å fikse den en gang til. Det rant ut på ord i en endeløs strøm. Den gamle moren fikk et medlidende uttrykk i ansiktet, nesten som om syntes synd på sjarlatanen og helst ville bort og trøste han med stryk på kinnet og moderlige klemmer.

Selv måtte jeg snu meg litt av og til for å skjule latteren. Jeg er sikker på at hadde moren vært alene ville hun vel betalt ekstra, for nå var Marco over på hans lille bambino (han hadde flere bambinos og bambinas, men da med like mange kvinner). Plutselig smalt sønnen neven i bordet, nok snikk-snakk. Marco kikket opp på den svære mannen med et oppgitt bedrøvelig ansikt, men der oppe var det ikke nåde. Så, plutselig ble han "forretningsmessig" igjen, plukket opp sjekkheftet og skrev ut en sjekk på vraket.

Etterpå, når de var dratt sier han på sitt gebrokne engelsk til meg med et skuldertrekk: "sometimes it works, sometimes not.."

Så ja, mannlige dramaqueen’s finnes, dog er det litt undrende at en god del kvinner ser ut til å elske den mannlige utgaven, men hater den kvinnelige? Måtte vært slitsomt å hatt et slikt forhold daglig..

.

.

.

%26hl=en%26fs=1%26rel=0″ width=»425″ height=»344″>

6 kommentar to “Mannlige dramaqueen’s?”

  1. mirapisani Says:

    Så bra Tor. ;D)) Underteksten var best.
    Mira  ;))

  2. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Underteksten mira? Underteksten mira? Paradokset mener du vel da?

    Men det er kanskje et tankekors, på samme tid må det være slitsomt å stadig ha en dramaqueen rundt seg 24/7 – enten det er en mannlig eller kvinnelig utgave (sett utenifra er det god underholdning dog, hehe)

    Tor

  3. trultemor- Says:

    mhm …mannfolk kan også skape drama(tikk) av småting, det fikk jeg se ganske nylig.
    Vi fikk en kunde på tråden….som til sin store skrekk hadde oppdaget SLITASJE på innsiden av ene bakdekket på den flotte bilen sin! Hva kunne dette være?? Det kunne da ikke ha vært der lenge!! Og han hadde ørten tekniske spørsmål.
    Hva kunne vi gjøre, og hvor fort kunne dette ordnes? 
    Men kunden er uhyyyre pirkete, og vi gjør det vi kan for at dramatikken skal avta og etterhvert (snart) forsvinne.

    Da måtte jeg beint dra på smilebåndet…når ble en liten skeivstilling  av hjuloppheng SÅ draaaaaaaaaamatisk?😉

  4. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Hehe ja trultemor, og når Hehe ja trultemor, og når jeg tenker meg om så har jeg nok møtt endel flere, men de to nevnte var nok de mest ekstreme.

    Menn og deres biler, føler vel at du er inne på noe der, endel er sikkert mer opptatt av sin kjære bils ve og vel enn den "kjære" av kjøtt og blod.

    Ofte er kundene selv årsak i at hjulstillingen forandres pga f.eks kjekke fortauskanter de dunker borti, men selvsagt er det alltid bilen selv som har skylden, hehe

    (Jeg er rastløs! Skulle vært på taket, fine været, men tror jeg ikke kommer opp stigen engang i dag pga de f….! knærene. Så for å avreagere har jeg snart skrubbet og såpebehandlet hele kåken innvendig, den lukter nå en blanding av zalo, jif og grønnsåpe, hehe)

    Tor med Såpen

  5. davyen Says:

    Hahahahaha Glitrende skrevet .Jeg kjenner typen veldig godt .
    I Hellas kjenner jeg en kafevert som lager hysteri hver gang der kommer leveranser til ham.Der mangler altid noe .Skrik,rop,trusler om drap og om at " fanden skal nok hente deg"Når han ser at dette ikke virker  er det" my dear friend ,god bless you."og når leverandøren har kjørt sin vei er det banning og steiking og hopping opp og ned på hatten eller kokkelue.
     "Dramaqueen de luxe "synes jeg.
    davyen

  6. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Hehe ja de finnes davyen, Hehe ja de finnes davyen, som du og forteller om. Men det merkelige er at endel kvinner føler seg tiltrukket av slike mannlige utgaver av den art de hater når det er kvinnlige utgaver av det samme egentlig..

    Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: