Glimt i sortert uorden..

Tannkosten venter, og Sensodyne. Ja dyna og. Den er stilig – tannkosten, jeg har da en viss stil om ikke alt annet henger på greip alltid. Dynen er myk, innholdet er sikkert knabbet av en kortvokst finnmarking fra diverse fruer Ærfugl sitt husvære. Æa – eller hva de der oppe kaller henne.

Måker er alltid fotogene, tror aldri jeg slutter å ta bilder av de i positurer. Her er en sildemåke som glor på meg på taket når jeg vasker skier med zalovann og huskerikkenavnetpåkosten. Eva? Uansett, formen er stilig.

Tenner ja, er glad jeg har noen å skrubbe, ikke alle har det. Var en tur og ruslet i en koselig handlegate i dag, varmt og deilig sommervær med brosteinsgater mellom gamle hus og mange små koselige butikker. Noen mennesker her og der på utebord med sommerpils eller kaffe.

En av byens sikkert faste og fattige innbyggere, ler hjertelig fra et bord med 3 andre, samtidig forsøker han med hånden å skjule de manglende fortenner. En skam prøver han å skjule – en skam at vi på verdens gullbarre ikke kan la mennesker få tannbehandling uten å ta opp banklån nesten. Tenk hva slike forhold gjør med manges selvbilde, og ofte sliter de nok fra før av.

Her er og noe stilig. En av butikkene jeg gikk forbi var en slik jeg elsker, kunne kvittert ut hele sjappa og bedt dens innhold hjemkjørt. En herlig butikk med alt mulig rart, nesten som en gammeldags krambod, håper den er – eller blir fredet.

 

"Åja!" Hun tok meg i armen – jeg er treg med å gjennkjenne ansikter noen ganger, denne gangen tok det en viss tid – til slutt ble konklusjonen at hun var fremdeles ukjent, men hun kjente meg så jeg shaket hånden som var myk og nikket og hei og sånn. Etterpå ruslet jeg inn i en butikk med maleriutstilling.

Det er mye vakkert å se på, både her og der, detaljer av gamle hus og butikker med skjeve tregulv som har edel historie, mennesker i alle sine unike særpreg – noen ganger er det ok å rusle i små bygater som enda ikke er ikeainfiserte. Jeg er enda av den oppfatning av at Ikea burde holdt seg i Sverige og ikke forpestet sin nabo. Men svenskene er jo litt sjalu på oss som har alt det de ikke har, så ok, vi får vise litt storsinn og ikke jage de hjem igjen – ikke enda.

Her er og en unik skapning som koser seg på en leppelilla margeritt.

Hvor var jeg? Ikke nå, men den gangen. Et minne fløy forbi – og jeg undret meg på hvor jeg var forrige gang jeg fikk se samme sak. Svaret har enda ikke blitt hentet frem fra hjernens minneavdeling. Irriterende når man liksom ikke får hentet frem fra minnet når man ble trigget og anstrenger seg. Ellers ramler det jo frem ting man ikke har bedt om støtt og stadig.

En regnbyge spiller på taket, den minner meg om at laksen er såvidt kommet og det napper litt i høyrearmen. Men det blir i august jeg tar noen turer og henter noen lakser, fisker heter det jo – for de andre. Eller de prøver, jeg henter bare. Noe slikt. Og jeg må binde meg noe nye fluer, det minker i boksene ser jeg. Men det er kjapt gjort å strikke noen laksefluer.

Og der ble jeg sannelig megatrøtt, har jeg glemt noe? Ja – musikken, noe litt uvanlig denne gangen, men tradisjonsrike inntrykk fra en annen verdensdel..

.

.

%26hl=en%26fs=1%26rel=0″ width=»425″>

4 kommentar to “Glimt i sortert uorden..”

  1. mirapisani Says:

    Vi kaille ho for Ea, eiller Ekaill om han. Måsan e vel stort sett grådig, nåkka vi kankje skal være glad for? Øyan e ikkje mye mjuk heiller.
    Æ går ut fra at du va i mitt gamle nabolag. Det e vel liv og røre der om dagen.
    Og takk for inspirasjonen Tor. Kanskje æ no får til dein bloggen som har logge å plaga mæ i flere daga.
    Mira  ;))

  2. :-) Says:

    🙂 stryker lett over kinnet og hvisker, sove godt..😉

  3. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Stemmer det mirapisani, Stemmer det mirapisani, husker det nå når du sier det.

    Måker er grådige, og får de nok mat så spiser de så mye at de ikke klarer å lette. Men de er ypperlige fotoobjekter og egentlig vakre synes jeg.

    Ditt gamle nabolag? Jeg? Neppe, tror jeg? Håper du fikk ut de ordene i det innlegget du tenkte på(?)
    ….

    Jo takk, du anonyme..

    Tor

  4. mirapisani Says:

    Ja ordan ramla ut av mæ i natt. Kanskje æ no snart får heinta ned hjærtet fra himmelen. Trur ikkje at æ klare det aleina. Men ætter at ordan datt ut, så e i det minste æ sjøl kommen ned på jorda. Hjærtet hæng og slæng oppi der einda.
    Det e foresten godt at du skriv det du skriv når du skriv.  Hehe.., inspirasjonen tyter ut i flækkan. Ha en flott lørdag.
    Mira  ;))


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: