Blå krydderdag..

Sitter på rompa på taket og vasker opp med oppvaskkost og zalo. Eller vasker ned. Eller både opp og ned. Det er en dag det er godt å være på taket, nærmere himmelen og friheten. Katten ligger lat som den er født under en forvokst plante langt der nede – av og til kikker den opp og rister på hodet.

Dypper vaskekosten i lunkent sterkt zalovann i blå bøtte og skurer med måkelyder. Grønnhvite takskier og stubord blir Blendahvite igjen – og mose og grønske gir opp sin tilværelse i høyden og renner ned på bakken.

Av og til er det pause, da ligger jeg på rygg og strekker fingre opp mot skyer som leker nesten rundt hodet, bak skinner verdens vakreste blå. Eller jeg sitter på høyeste møne og speider utover havet mot horisonten.

Det tar tid å vaske umålte meter med takskier og stubord. Det er nok av møner å ta av. Jeg liker når de blir hvite igjen, det passer der oppe sett fra bakken med skyer eller blå himmel bak. Så da må de vaskes annenhvert år. Ikke noe slinger i taket her nei, latmannsløsning med mørke skier blir aldri tema en gang.

Fugler både rusler og glir forbi, nikker godkjent over kvalitetsarbeidet fra han med kosten som degger med sine takskier. En sildemåke er så høflig at den heller skiter på naboens tak. En levende dag på taket mellom himmel og jord. Her er godt å være i dag. Og øynene har panoramautsikt fra hav til hei – og en nabokones vrikkende sittedel som henger opp klær nedi en bakke.

Gakk-gakk – hodet snur seg og ser fru stokkand som flyr en meter over vestre møne, hun nikker og godtar de nyvaske zalobord – og flyr videre over en steinsatt grønn haug på let etter lunsjen i en åker. I kaffekanne nr. 2 skimtes bunnen langt der nedi, en minibrønn, kaffebrønn.

Opp og ned en velbrukt stige med nye bøtter friskt zalovann. Hei så det går! Og det blir skinnende hvitt. Knipser noen bilder, kameraet ligger og hviler seg bak en pipegrå. Øynene får ikke nok av alle herligheter som kan beskues fra høyden. Kanskje en burde bygge seg et utkikkstårn? Som en flykontroll – og med luke i taket slik at skyene kunne beføles.

Det kveldes ved siste møne, den blå timen som heller snart mot dunkel. Tar noen siste bilder ut mot havets horisont, et fartøy skimtes – og bildene blir kornete og uklare, stativ må til i lite lys, men det er inni kåken og der får det være. Kan ikke gå ned og glipp av de siste blå minutter av den unike timen som er krydret med deilige skyer og skinnende hvite takskier.

3 kommentar to “Blå krydderdag..”

  1. tante BØ Says:

    Du får meg til å tenke på Du får meg til å tenke på at vi burde gjort no med takskier og stubord her og. De ser ikke ut. De trenger å skrapes og males, men det får vente til vi gjør noe med taket tror jeg. De trengs vel å byttes ut.
    Det får bli til neste sommer tror jeg.
    Zalo er bra : )) Den kan brukes til det meste. Bare ikke å vaske bilen med utapå, men gjerne motorvask : )) Nesten synd den skummer så innmari.
    Nydelige bilder … for en blåfarge : ))

  2. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Jeg pleier å ta de ca Jeg pleier å ta de ca annenhvert år tante BØ, det kommer an på vinteren, som kjent er det veldig mildt her og frost ingen selvfølge, dermed får grønske og mose gode vilkår. Samtidig hender det at jeg når de er tørre igjen, smører over et lag maling, det er kjapt gjort. Mange har mørke skier for å slippe å se det grønne, det er der uansett, men jeg synes det er fint med hvite og tar heller den oppvasken.

    Zalo er som du sier anvendelig til det meste. Da jeg satt oppå der i går kom det en liten bris og når jeg løftet kosten mot vinden ble det en lang rekke såpebobler som flagret avsted, stilig, hehe

    Ja det er vakre farger når lyset skinner i rett vinkel og skaper den knallblå himmelen som blir ekstra skarp når kontrastene fra skyene legges til. Dog ble det nedre bildet noe lyseblått da jeg måtte lysne det noe siden jeg ikke fikk rett eksponering så sent på kvelden uten stativ. Men det er nesten rette blåfargen, mangler bare en tanke mer mørk dybde. Og den skifter hvert minutt, går mer og mer over mot blåsvart før den igjen lysner i horisonten mot nordvest over midnatt.

    Tor

  3. tante BØ Says:

    Åååå som vi blåste Åååå som vi blåste såpebobler med Zalo når vi var små : ))
    Åsså piska vi skum. Hvis vi tok den rød pappen rundt Rizla sigarettpapiret oppi ble skummet rosa : ))

    Nei!! Skulle du ha sett … nå regner det.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: