Å sansa..

Havet – eit fartøy på veg mot horisonten. Måkar seglar på oppvindar med kvite vingar. Sol i sky glansar seg i gidle bølgar. Ein skvett i det blå skymtas. Det er fredligt og tankegodt å sitta aleina på berg og suga inn med adle sansane..

.

Skyar – eg får aldri nok av dei, gjere du? Og sjå den fargjen bak, sjølvaste blåfargjen. Den ingen levande gjer lik. Og sjå strålane frå livskjeldå te alt levande, solå. Her kjem skyane frå havet og flyttar oss Jærbuar opp te himmels, berre sjå kor dei dreg deg opp. Eit optisk fenom berre seiar någen, men dei forstår ikkje det heila.

 

.

Her er det og godt å vera, rusla rundt på ein grusveg. Ein burde freda grusvegar, menneskar behøvar grusvegar for å finna ro og høyra skonå leika med med grusen.

Og sjå deg omkring – her finnast meir enn du trur. Blomar, gras i adle fasongar og fargjer. Lauvtrer frå heile Norge – steingardar, engar, tjødn, lyng og vier, fårå finnes og. Og mykje mykje meir. Men ikkje gløym det billede ikkje kan gje deg, fuglar som syng, luktar – og ikkje minst gruslyd.

.

Og adle desse steingjerder. Dei er eit univers i seg sjølve, og ekta kunst. Når såg du siste på ein steingard? Eg meinar når tid studera du ein steingard sist – og ikkje berre registrera at det var eit steingjerde. Det er fredleg å studera ekta kunst i ekta omgivelsar.

Dette er ein gamal gard bygga på rydningsteidn i ei tid då hestane blei brukte te å bygga landet. Ei tid då ordet traktor enn ikkje fanns. Men ingen hestar kan bygga steingard. Kvar steidn er lagt i omhug av eit menneske.

.

 

.

Rydda? E du galen? He du gløymt koss det var ner du var liten og leika i spanande jungel? Nei du, dette burde verta freda. Men her er det og godt å vera for ein vaksen så treng å kjenna på någe..

.

Nå ska du få sjå någe heilt spesielt. Å stå i midten av solnergången og måneoppgången. Eg står på same flekken og tege billedå, fyste snur eg meg mot aust og knipsar månen, så snur eg mot vest og knipsar solå så legg seg. Sjå dei fargane og tenk på den opplevingå..

 

6 kommentar to “Å sansa..”

  1. anick Says:

    Da jeg bodde mange år i Oslo…. …var   * steingjerdene på jæren og omegn det jeg savna mest.
    De har liksom urlivet i seg.
    Og eg fant ikkje steingjerder med vind og sjel i seg-i seg-i Oslo.
    Og strå som vifter oppetter steingjerdene-som i urenluren på vestlandet….
    Og jeg følte at steingjerdene tilhørte Meg.Enda jeg ikke hadde brukt en tøddel for å lage dem -så er det somom mine "røtter" er i steingjerdene.
    Jeg er litt forelsket i steingjerder.
    hehe..har du hørt noe så rart?
    Kanskje jeg bare er en ekte vestlending då?
    Og at følelser til steingjerder bare er naturlig?

    jeje….fra

  2. mariee53 Says:

    s[ nydelig Tor takk for turen…Varme tanker fra Mariee53

  3. Anonym Says:

    Vakkert som vanlig Vakkert vakkert herr Skald.Svetter meg nesten i hjel i studio .Et par øller hadde vært på sin plass nå.
    Hilsenden frafalne davyen.
    123hjemmeside.dk/Sverre-Faaberg.

  4. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Så endelig litt tid for å Så endelig litt tid for å kommentere, og best å gjøre det før alt som vanlig stopper utpå kvelden. Og får håpe bildene holder seg på plass nå, prøvde i går kveld, men ga opp, kodingen i bloggen forandret seg ved lagring og da forsvant bildene. Og første forsøk i dag krasja og hos Sol og innlegget forsvant i det blå. Så det er ikke for mye å ta i når en kan si at jeg er rimelig varm i hodet på alt som ikke funker slik det skal lenger her.

    Vel, over til det hyggelige:

    Du vet Anick, steingjerdene på Jæren er tøffe og barske, ekte. Selve ursteingjerdene. Men de er og vakre og noe man må ta vare på for fremtidens generasjoners skyld. Heldigvis er de nå fredet som samlet mengde. Men mange mange mil forvant før myndighetene våknet.

    Jeg vet om enkeltmennesker som er villige til å betale millionbeløp for å få akkurat det eller det gamle steingjerdet. Det fotograferes i minste detalj, hver stein merkes – og man flytter hele det edle steingjerdet med sin aura hjem til millionær x.

    Jeg har sett mange steingjerder rundt omkring ellers i landet, men ingen er som de her på Jæren. Det har kanskje noe med steintype/form og løteknikk å gjøre, men nok og at de glir inn i landskapet på en helt unik måte.

    Det er like koselig hver gang jeg ser på et steingjerde jeg og så på når jeg var barn – og at det enda lever i fred og uberørt av moderne tider. Det ligger mange minner i de fleste steingjerder.
    …..

    Takk marie, og jeg håper nå bildene får lov til å overleve her en stund. Det som skulle være et koselig innlegg for meg ble nesten et mareritt å få til pga problemene her.
    …..

    Der er den vi savner alle, min venn davyen. Håper når høstmørket senker seg over våte Bergenske fruentimmere og fisketorg at du lengter tilbake hit og vi får glede av dine ord og visdom igjen.

    Nå må du ikke stresse deg ut med artister med primadonnanykker eller sure bassister med tendenser til venstreglidning og boots av ekte plast. Vis hvem som er the boss, og skrem de med en utemmet skald hvis de ikke er snille gutter og jenter, hehe

    Ha en flott dag videre min venn, men ikke slit deg ut..

    Tor

  5. Anonym Says:

    Vakkert Vakkert.
    Tusen takk:)

  6. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Takk selv anonym..
    Tor Takk selv anonym..

    Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: