En liten fisketur..

Det sies at sportsfiskere kan skryte litt, kanskje noen få har slike små tendenser. Jeg hadde en kamerat som hadde fått en stor laks, den lå i hans fryseboks i mange år, helt inntil han dessverre døde. Men, den laksen var meget spesiell, den vokste hvert år. Til slutt måtte han kjøpe en lengre fryseboks. Han påstod så med uskyldige øyne, og fiskere skrøner jo ikke? Ihvertfall ikke jeg, noe jeg lærte å ikke gjøre av farfar.

Da jeg var litt mindre og bare uskyldig og liten vill søt gutt, var farfar og jeg en tur på sjøen for å fiske. Han hadde hytte på en liten nydelig øy utenfor Bergen rett i sjøkanten, en eventyrplass for en liten som meg. Farmor ville ha fersk hvitting til middag, og den saken tok selvsagt vi to gutter alvorlig. Så ut med båten, hente blåskjell på et berg – og avsted til hvittingbukta det bar alt det en 4hk Marina orket.

Vel fremme i hvittingparadis ankret vi opp. Agnet hver sin hodde, dvs et blylodd med to strenger støpt inni og formet som en U og en snørestump med krok på ut fra hver streng. Etter en liten time hadde vi fisket opp 10-12 hvittinger.

Plutselig står snøret til den lille fast i bunnen. Men, bunnen beveget seg sakte ut mot fjorden, den lille som var råsterk, holdt igjen – til slutt røk ankerkjettingen. Etter at bunnen hadde slept båt og mann og gutt over fjorden, ville farfar overta og prøve å få opp den urimelige bunnen som var helt på tur. Den lille startet frk Marina i full revers, men til ingen nytte. Etter en stund passerte vi Lillebergen, og bunnen ville ikke bremse selv om farfar prøvde å rope nede i havet at den fikk roe seg litt, han var lysten på en kaffetår på kafeen på kaien, men måtte bare vinke farvell.

Langs Holsnøy bar det, heldigvis var snøret sterkt. Farfar hadde nå bundet fast snøret i frempullerten og speidet etter hjelp med sin sammenleggbare lommekikkert. Først praiet vi en sildeskøyte, men etter at skipperen hadde følt på snøret med den gjenstridige bunnen på, ristet han på hodet og mente at hans krane ikke var sterk nok.

Videre utover så det fosset av baugen. Plutselig ved Frekhaug kom en av rutebåtene skummende på vei mot Bergen, det var Bruvik og farfar kjente godt skipperen og vinket. Nå speedet bunnen opp litt så skipperen på Bruvik måtte gi full motor for å nå oss igjen. Farfar fikk en tamp om bord og tjoret fast. Bruviks kranbom ble senket og snøret med bunnen på begynte å bli sjaklet inn.

Det knaket og ristet, bunnen ble sinna og ville ikke opp. Til slutt måtte skipperen be alle passasjerene gå over på styrbord side slik at rutebåten ikke gikk rundt. Plutselig kom bunnen til syne i vannskorpen. Men det var ikke bunnen, bare en litt stor breiflabb. Den var nå utslitt – og skipperen fikk den ombord ved hjelp av ankerkjettingene og spillene til disse, da var det kun 10 cm fribord på Bruvik i baugen og halve propellen akter var over vannet.

Breiflabben dekket hele fordekket og halen lå innover i salongen. Farfar ville ha tilbake hodda og begynte å orientere seg på fiskens hode. Først måtte det ryddes for alt som bodde oppå det. Skipperen gikk rundt oppå hodet og plukket hummere, farfar skysset en havfrue til havs og jeg samlet opp 3 og halv kasse krabbber. Endelig var det litt ryddig og oversiktelig.

Snøret gikk inn i munnen på breiflabben, så farfar gikk bort til øret dens og ropte inn at den fikk lukke opp gapet. Men nei, den ristet på hodet og nektet tvert. Til slutt måtte kranen festes til overkjeften og munnen åpnes ved dens kraft. Farfar lyste inn i det store gapet, snøret med hodda på var visst svelget helt, så han tok seg en tur innover fisken og vi hørte han romsterte langt der inne.

Omsider kom et jubelrop som laget ekko i fiskens hals. Etter en stund kom farfar til syne igjen slepende på en påhengs, en tandemsykkel og hodda, rundt halsen hang en trombone og en torader. Etter farfar kom en elg og et kopplam. Skattene ble firt ned i båten vår og farfar betalte en voksen bilett til fisken og elgen – kopplammet ble godtatt kvalifisert til barnebilett. Skipperen skulle levere breiflabben på fisketorget hvor bror til farfar solgte fisk. Etterpå putret vi hjemmover til farmor med hvittingene.

Og jeg har selvsagt bevis for at historien er sann. Jeg har jo toraderen her hjemme..

.

9 kommentar to “En liten fisketur..”

  1. tante BØ Says:

    Haha … Takk for «filmen» Haha … Takk for "filmen" Ja for jeg så det for meg alt sammen : ))
    Jøye meg : ))
    Jeg tviler ikke på et ord av hva du skriver.
    Som du sier, du har jo toradern og du har jo sannelig bilde av utyske åsså :))

  2. trultemor- Says:

    *ler* Dette er nok en helt aldeles fantastisk sann historie:)
    Lest med fornøyelse:D

     

  3. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Ja selvfølgelig tante BØ Ja selvfølgelig tante BØ og trultemor, kan dere forstå at noen kan påstå at jeg skrøner litt? Selv når jeg viser frem toraderen. Men noen er jo født mistenksomme, hehe

    Tor

  4. engodgrunn Says:

    hehe… jeg har aldri vært særlig til å knytte snøre, dere har virkelig mestret det hele… ja – tenk å finne hele flo, fjære og fauna’n langt ute i havgapet – helt utrolig, årets agurk, vil jeg tro?

  5. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Fiske er føde for sjelen Fiske er føde for sjelen gode grunnen, fred og ro, natur – og litt spenning.

    Tor

  6. tante kamel Says:

    Ikkje kaffien sin feil Du burde skriva bøker! Eller kanskje du allereie har gjort det.
    Håpar jærpalmane framleis står støtt og gjev deg ly og skugge eller klatremoro eller kokosnøtter…eh..eg meiner konglar. Eg luktar framleis på den indre dalen.
    Kaffikoppen er snart tom. Den var litt beisk i dag. Ja kaffien altså, ikkje koppen. Men det er ikkje kaffien sin feil.
    Sommarhelsing frå indre strøk og ei tante som ein gong fekk tilbod om å ri på ein kamel.

  7. Jærskalden Tor Vidle Says:

    En sjelden men alltid En sjelden men alltid velkommen gjest, tante kamel. Og jeg har rett som det er lurt på hvordan det går med deg.

    Jeg ser du kjenner til jærpalmene, hehe.. Så du er enda i den vakre dalen med alle sine spraglete innbyggere? Kanskje tante har slått litt rot? Og slettes ikke den verste plassen på jorden å rote seg tror jeg. Sjelene behøver ro, et sted som er "hjemme", ellers blir de lett evig rastløse.

    Kaffen, beisk – tja det kan hende av og til, men bedre med beisk kaffe enn ingen?

    Og som vanlig er det en fryd å lese tante sine ord på nynorsk, du er som alltid en mester i å ordlegge deg..

    Takker for sommerhilsen, og sender en hjertelig god tilbake, håper livet smiler til den orgelspillende gode tante med sitt store vidsyn..

    Tor

  8. tante kamel Says:

    Humpete eller flatt eller bratt Jo takk, det går berre fint med tante. Røttene har begynt å festa seg ja, og dei skal nok få godt jordsmonn å veksa vidare på her. Spraglete innbyggjarar finst både her og der. Det er ein god ting.

    Om livet smilar? Ja, det må eg vel seia. Det er alltid variablar, som du veit. Det skal det òg vera. Men tante seier seg svært nøgd med kurvaturen på smilet ettersom endepunkta, ja munnvikene, oftast peikar oppover. Eg har mykje å vera takknemleg for.

    Og den vidle då? Korleis beveger kurvane seg? Er det humpete eller flatt eller bratt?

    Eg kikkar innom her av og til, og gler meg over kunsten i form av ord.

  9. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Det var betryggende lesing Det var betryggende lesing tante kamel. Merkelig, men man blir litt kjent med mange mennesker her i løpet av tiden, og av og til daler det ned en tanke om hvordan den eller den har det nå, om alt er bra – eller det er ikke "merkelig" det er jo mennesker det handler om bak ordene.

    Kunst og kunst, ikke alle som forstår alltid det usammenhengende som kan åpenbare seg her, hehe. Men tante er sannelig er dyktig ordkunstner selv og.

    Kurvene her er vel noe ymsaktige, omtrent som Jæren, stort sett stabile, men litt opp og ned. Skjønt skrivelysten er for tiden noe smal og på tur et eller annet sted. Får håpe den dukker opp igjen, hvis ikke må vel skroget ut på leting..

    Håper tante kamel får mange vakre dager der inne..

    Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: