God natt kjære måne..

Ryggsekken tynger ikke. Ikke den synlige. Den andre er det ingen som ser, livets helvete med usynlige sjelstyngder man går alene med. Støkker en rugde med fjellskoene – 3 egg mellom fjorårsgress og årsspirer. Vinglete vinger skjærer over åsen, et glimt av det evige. Den vil alltid være her – selv når min indre sekk hviler evigt.

Vandrer videre innover mot Sivtjønndalen. Hvor ble det av? Hvor ble det man trodde på av? Det man håpet en gang i grønne ungdomsdager. Hvor ble den ekte kjærligheten av, den eneste. Og evige. To sjeler som forstod hverandre uten ord, men med kjærlighet. Kanskje er det bare en fabel?

Tufter etter en seter – budeier. Smiler litt tappert. Og undrer. Fantes den her en gang? Kjærligheten – den evige. En rusten halv hank mellom lødde mosesteiner. Den får ligge, den bor her, levde her. Hvil i fred med alle dine opplevelser. Maleriske omgivelser, her bodde nok det ekte, og i paradis.

Høyt seiler den, fjellvåken. Sitter på en stein med utsikt over hele verden. Spiser rundstykker med fjellsmør og gauda. Skjønt – fjellsmør er gone det og, heter bare smør nå. Kikker på våken som seiler eventyraktig på breie vinger i store ringer. Hadde jeg nå bare hatt vinger i stedenfor, som en trøst. Naturen er solid og ekte, et skrøplig menneske med lengsler kan finne noe trøst – men det vil aldri bli annet enn et plaster på såre sjeler.

Solen er trøtt, siger stadig ned. Mosebunn i telt. Tomanns – men med kun en sjel i. Agner en brun krok med rød mark, og søkket lager hull på tjernet. Noen hjemme? Venter på kveldsmaten og snakker med en musefamilie under en stamme fra et stormvelt. En bit gauda – og mamma og pappa mus hilser på. Små knappenålsøyne blir større av godbiten. Smiler av de to, pappa drar i osten jeg holder. Til slutt er jeg snill og han får viljen.

Bålstekt aure, manna fra tjernet. Det tok sin tid, begynte å rote i pølseposen, men så satt den der med hissige napp i stanga. Åhh… deilig. Den er stor – en tomannsfisk, men her er bare en. En sjel spiser rødt kjøtt med salt og smør. Svarte lepper av sotet fiskeskinn. Samme det, de skal ikke kysse nå allikevel. Familien brunakke med 6 små andebarn har endelig funnet ut at mennesket er ufarlig og padler i takt rett utenfor i rødt vann fra en sovnende sol.

Hudra. Hvor er du? Du kan bare komme. Går på billigsalg snart. Noen kvister knekker i skogholtet. Så – der er du ja. Bare kom, hvis du lover å fylle sjelen. Kikker mot skogen, nå? Et ansikt skimtes bak en babyfuru. En hjort. Et stjerneplask midt i tjernet vekker meg og familien and. Hva var det? Finnes det monsteraure her? Et skrik – en lom har landet. Skvetter vann på bål, steinene freser – de likte å være varme visst.

Solen er sovnet, månen i trekvart hilser. God kveld månepåne. Ja, vet, det er leggetid. Han nikker ved skyhjelp. Leggetid for alenemenneske. Sjelen får endelig ro..

God natt kjære måne..

.

.

.

%26hl=en%26fs=1%26rel=0″ width=»250″ height=»200″>

9 kommentar to “God natt kjære måne..”

  1. luxcat Says:

    Dette, Tor… Dette var utrolig bra! Du skriver alltid bra, det er ikke det, men dette rørte noe i meg, og dermed synes vel jeg det var ekstra bra.

    Den ekte kjærligheten?
    Nå spørs det hva man mener med det, hva man (hver og en legger i det), men jeg tror det er en myte. En av de tingene som skal få oss til å "holde ut", en gammel historie. Et sagn.

    Kos deg med røya?, huldra, drømmen om noe annet – for sørgelig nok er drømmene ofte bedre enn virkeligheten.

  2. May-Britt Says:

    Ha en fin kveld Tor=)   [IMG]http://img40.imageshack.us/img40/1129/z4a3c00aef1605.gif[/IMG]

  3. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Takk Lucat, du er en mester Takk Lucat, du er en mester selv og, men jeg er ikke helt i den store skriveform for tiden.

    Den ekte kjæligheten…. man føler nok når den er der. Den vil alltid være der, og ikke som en kort forelskese man trodde kunne være den, men så visnet den henn fordi den var ikke den evige..

    År har lært meg at den viser seg først over tid, år med vår og høst om og om igjen. Da viser den sitt sanne ansikt, hvis den enda er der.

    Eller – det er slik jeg føler det må være. En kjærlighet som aldri ruster, ingen stormer rokker den, bare styrker. Men unike som vi er, våre behov for omtanke og nærhet, de er så ulike at man vinner antagelig lettere i lotto enn finner sin sjelelike som man kan leve i ekte kjærlighet med resten av livet.

    Det handler og om å våge, tro. Men man har ikke evigt med tid heller. Livet er sannelig altfor kort. Og vi behøver å tro som du er inne på. Tro på at det ikke bare er en fabel. Å drømme, håpe og tro, livsviktig for å leve..

    Aure, er lite røye på disse kanter, ihvertfall de som er større en at man klarer seg med mindre enn 3 stk på en grovskåret brødskalk, hehe..

    Tor

  4. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Ha en fin kveld du og Ha en fin kveld du og May-Britt, endelig har vi fått litt naturlig vanning her, men håper på mer..

    Tor

  5. luxcat Says:

    Skriveformen er viktig, om man skal få formidlet det man vil ha sagt. Og, for meg (for igjen: Vi leser ikke alle likt og alt rører ikke det samme etc) virker du ikke å være ute av form🙂

    Den ekte kjærligheten… Akkurat DET er noe jeg har slitt med å definere i årevis, som du selvsagt vet. Kanskje trenger man ikke definere, kanskje reduserer man den om man skal katalogisere og forstå det hele, men…
    For meg er den kjærligheten jeg føler for søsknene mine den ekte. De kan gjøre akkurat hva de vil, si hva de vil – og det finnes alltid tilgivelse, jeg (og de) tenker aldri noe videre på ord sagt i sinne. Gjerninger som burde vært ugjort. Kjernen ER der.
    Men å få dette til i et romantisk forhold?
    Jeg vet ikke.

    Lojalitet – 100% – er i alle fall en bestanddel. Og overbærenhet. Kameratskap. Å ikke dømme den andre hardere enn man ville dømt seg selv.
    Vet ikke… Det er udefinerbart, og så veldig individuelt.

    Ta deg en tur til Finnmark Tor, så skal jeg ta deg med på skikkelig villmarksliv🙂
    Ørret, røye, laks, multebær, lavvu, svartkjelen, bade i 7 graders vann (i ren nødvendighet!), en liten en i koppen…
    Og hvem vet – kanskje dukker huldra opp også🙂

  6. tante BØ Says:

    Jeg prøver igjen. Har telt Jeg prøver igjen. Har telt til ti flere ganger nå.
    Jeg skreiv no sånt som at det er synd jeg ikke er i humør til å nyte det du skriver her,men jeg er for sur og gretten, men jeg pleier å gå bakover i bloggen din og plukke fram gamle innlegg, så jeg skal ta fram dette en annen gang og lese det på nytt.

    God natt Tor : ))

  7. mirapisani Says:

    Godt med en natt Tor. Jeg ser deg i skumringen når du berører gresstrå og tassende vesener i naturen med dine ord.  ;)))
    Mira  ;))

  8. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Beklager sent svar, men det Beklager sent svar, men det hang og stoppet helt opp i går kveld..
    Luxcat:
    Takk igjen, men jeg er rimelig sliten og ute av form av ymse årsaker.
    Ja, vi har vel fulgt hverandres ord litt på forksjellige steder her på Sol over en god stund nå. Kjæligheten, den ekte. Som jeg vel sa, jeg tror bestemt at man vet det – når den er der. Å definere den på denne måten er nesten umulig. Men det handler mye om total gjensidig forståelse og omtanke, det å forstå uten å si noe, og å vise at man forstår uten å måtte bli fortalt alltid.
    Vi, våre følelser, tanker – ja alt vi er, jeg sier "sjelen", det er det mest dekkende norske ordet føler jeg. Ord blir fattige og ikke tilstrekkelige alltid på det nivået. Men når sjelene elsker hverandre inn i hver eneste avkrok, og forstår hverandre bare med et blikk, da er nivået der for å få dybden til at sjelene elsker. Og da totalt uavhengig av alt annet i verden, fasader, utseende, status osv osv.
    Handler mye om behov for ekte og naturlig omtanke og nærhet, og forståelse. Men vi er så ulike vi mennesker i behovsnivåene at det er vanskelig å finne sin like. Mange er i forhold som etter en god tid først kanskje viser forskjellene, da vil den som har de største behovene for det dype kunne til slutt føle seg ensom, mens den andre kanskje er lykkelig slik det er – og evner ikke se det ulykkelige hos den andre, forstår ikke.
    Søskenkjærlighet er jo noe annet, dog kjærlighet det og, en annen "type" kjærlighet som ikke kan føres over i noe omfang til den kjærligheten man søker hos en livspartner.
    Vanskelig dette, både å "forklare", men og det med å bli forstått uten å forklare alt – noe som er umulig med ord.

    Jo takk, skulle vært så mange steder etterhvert, men får begynne på den "listen" når tiden og livssituasjonen gir meg anledning. Men det hørtes herlig ut og for meg kjente følelser som jeg vet gir mye utbytte.
    Huldra ja, hehe.. Er vel mer "budeieromantisk", det gir og minner om en tid som var, og noe ekte og naturlig vakkert, menneskelig tvers igjennom, trygt og godt. Hjemme på en måte..
    ……

    Er samme her og tante Bø, det er så mange jeg ville kommetert, men så begynner det å henge og henge og så stopper det opp til slutt. Man blir både frustrert og oppgitt. Og det går til slutt ut over mange ting her.
    Ha en fin dag..
    ……
    Takk mira, jeg tror nok du oppfatter det på en måte rett på din måte..
    Tor

  9. engodgrunn Says:

    fikk ikke lest den før nå hm…….
    hva skal jeg si….
    kjenner følelsen….

    godt skrevet – godt beskrevet – godt "overlevd"


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: