Urbaniseringens bakside?

Tviler på at 2 mennesker har nøyaktig samme morgenrituale. Det er snart lunsj på godt norsk, eller lunsj – det het ikke det da jeg var liten, men hva? Husker ikke. Vårt språk blir stadig mer englifisert over tid. Å beholde vårt språk som genuint når så få som vi er – og så mange ønsker å være internasjonale, er umulig.

Nordmenn preges lett av inntrykk som de tar med seg hjem, enten det er språk, mat eller kulturinntrykk. Vi er i særklasse der i verden, baksiden er at vi vanner ut vår egen kultur og språket. Hvorfor – er det mange som spør seg. Mennesker i andre land verner om sin arv, sin kultur og sitt språk, er stolt av opphavet. Den norske sjela er kanskje splitta – eller finnes det et slags mindreverdighetskompleks? På samme tid er Norge for millioner av mennesker i andre land det samme som Paradis, men uoppnåelig.

Utvanningen skjer i samme økende takt som urbaniseringen, en urbanisering som man skulle tro det ikke fantes særlig grobunn for i et land som Norge. I andre land er menneskene stolt av å bo i sin lille landsby, så hvorfor drar vi ikke med oss det inntrykket hjem? Undersøkelser viser jo og at rent menneskelig sett, individmessig, helsemessig – har mennesker det best i små velfungerende samfunn, og ikke i storbyer.

Nordmenn er et av de folkeferd som reiser mest i verden. Og den trenden er økende. Når det snakkes om reising i den sammenhengen, menes da til andre land, ikke innenlands. For innenlandsreisingen avtar i samme takt som utenlandsreisingen øker av naturlige og praktiske årsaker. Spør man en gjennomsnittlig landsbygreker, eller spanjol, om hvor "mange" land han har vært i vil svaret antagelig bli neppe mer enn 1, dvs sitt eget. Men til gjengjeld kjenner han gjerne mer til sitt eget land enn den gjennomsnittlige nordmann i de yngre generasjoner.

Spør man så den samme greker eller spanjol om han skal ha mors kjøttkaker til middag med det første vil han ikke forstå, ei heller mors komler. Men spør en nordmann om pastaretter, og du får mange svar. Si til en gjennomsnittlig engelskmann "Pokker ta deg!" og han vil sikkert smile. Men sier du "Fuck you!" smiler han neppe. Den gjennomsnittlige nordmann smiler ikke av noen av de to uttrykkene som nesten betyr det samme selv om de kommer fra 2 forskjellige kulturer og av deres språk.

For mange nordmenn betyr modernisering urbanisering, dvs mennesker flytter til byene og bor lagvis i et betong-og asfaltmiljø. Grovt sagt, dog er det mye korrekt i det grove. De menneskelige maurtuer, og Dagros finnes bare i fortellinger fra bestefar – og kanskje på melkekartongen. Stadig færre vet veien til nærliggende uberørt natur, men alle kan veien til flyplassen.

Nordmenn vil heller ikke inn i EU, vi er vel siste skanse som en enslig perle, et fristed fra resten av Europa. Merkelig dog, og motsigende, for vi vil jo så inderlig være internasjonale? Og samtidig er vi det landet i Europa hvor kulturen, særpreget, og språket, vannes mest ut i. Og vi er altså nr 1 på å farte rundt i EU-landene. Mye motsigende her, men vi er ikke annerledeslandet for ingenting. Spørsmålet er vel heller når vi mister den statusen, dvs "annerledeslandet" og blir "blandingslandet" – landet uten egen kultur og eget særpreg.

Nordmenn elsker visst å oppleve andre kulturer, men gadd vite om de synes det var så interessant dersom de f.eks steppet opp på en eller annen liten landsbyperle i utlandet og man fant mors kjøttkaker, fårikål og komler som favorittmåltidene og betjeningen sa "pokker ta deg!" til hverandre når de kranglet over de rikes drinks – og etter arbeidstid kjørte alle til nærmeste storby hvor de nå bodde, og den lille vakre landsbyen bestod av foruten hotellet kun av fraflyttete triste hus. Men, i større eller mindre grad er det den veien vi selv bygger fremtidens Norge. Nok et paradoks.

Vi vil jo at andre land skal bevare sitt særpreg, sin kultur, det er jo det vi vil oppleve. Men – hvorfor tar vi da ikke selv vare på vår egen særpregete kulturarv, og språket?

11 kommentar to “Urbaniseringens bakside?”

  1. davyen Says:

    Hei Tor Jærskald. Jeg mener at det het " Nons " eller "nonsmat "Ihvertfall oppe i nordfjord.
    I Bergen het det" formiddagsmat "mener jeg å huske. Konen  min sier at hun aldri har hørt noe annet en" Lunsj ".
    Hilsen Davyen

  2. jettegryta Says:

    lunsj Jeg er enig.. Det heter NONS. (eller hvordan det skrives)
    Og jeg er fra Vestlandet, ikke så langt fra Bergen.

    Iallefall heter det nons på gårdene.
    Der blir språket holdt godt på iallefall.🙂

  3. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Hei davyen, tror det kanskje Hei davyen, tror det kanskje hadde forskjellige navn rundt omkring, men husker aldri at mor ropte meg inn til "lunsj", hehe.. Kanskje ble "lunsj" tidligere innført i byene? Husker da jeg begynte å jobbe, da het det "middag", men nå sier alle lunsj.

    Tor

  4. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Hei jettegryta, koselig å Hei jettegryta, koselig å se deg igjen.

    Enig i at språket nok blir bedre tatt vare på på gårdene, ihvertfall de som ikke ligger for nær byer, her sier nok endel av bøndene og lunsj nå. Dvs de som er mest moderne.

    Språket blir vel generelt mest påvirket og utvannet i byene. Også mye annet tror jeg, som f.eks matvaner. Utelivet slik det er nå er jo og egentlig hentet inn fra utlandet, samme med alle disse tusener av festivaler, her i en av byene nær meg har de nå begynt å snakke om å begrense festivalmengden, den er blitt for enorm og dominerende i bybildet.

    Jeg googlet ordet "mellemat" som er/var mye brukt på gårdene her før, det er et måltid mellom middag og kveldsmat, for bøndene, ihvertfall i gamledager, spiste middag kl.12.00 når alt morgenstellet var unnagjort.
     
    (Men så kom jeg over en wordpressblogg, og her kan man se hvordan et skikkelig bloggverktøy virkelig kan skape en personlig blogg, og jeg forstår enda ikke at Sol snart innser at de selv må gi opp dette lappverket og heller installere et ekte bloggverktøy for å bli ferdig med dette: http://cpanel4.proisp.no/~bringadj/blogg/wordpress/?page_id=263 )

    Tor

  5. frk-jettegryte Says:

    godt å se deg også. Jeg tok meg en titt rundt på nettet, og fant dette:

    "Matklokka brukes for å kalle bøndene inn fra jordene når de skal spise. Tre ganger hver dag gjøres dette; til dugurds, middag og nons"

    Jeg går utifra at de har frokost først, og kvelds senere?

    Tok det herfra: http://www.fabula.no/haus.html

    Men jeg skal neimen ikke påstå at det stemmer. :-p

  6. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Dugurds? Måtte google litt Dugurds? Måtte google litt jeg og da jettegryta og fant denne: http://www.hallingkost.com/servlets/dispatcher?siteNodeId=621082&languageId=2

    Tror det kan variere litt rundt om i landet, men da jeg som 15 åring jobbet som "lagsjef" på en gård hvor de dyrket roser var det frokost kl 07.00, middag kl 12.00, mellemat tror jeg var ca 16.00, alstå før man gikk i fjoset igjen, så kveldsmat, det var normal rundt 20.00 dvs etter fjosstellet.

    Logikken er jo der og tilpasset den daglige arbeidsrytmen på en gård, ihvertfall slik den var. I byene var det nok annerledes, men jeg husker at vi (bodde på "landet") spiste frokost ca 08.00, så ca 12.00, men jeg husker ikke om det var et navn på det måltidet. Så middag når far kom fra jobb, sånn ca 17.00. Og til slutt kveldsmat, den kunne variere noe, men dog slik at det var før vi barn skulle legge oss.

    Tor

  7. frk-jettegryte Says:

    hehe Hva skulle vi gjort uten google?

    :-p

    Men det er kjekt å lese om slike ting..
    Det er ikke så veldig mye forskjell nå for tiden, ihvertfall ikke på svigerfamilien sin gård. Nons har de iallefall! :-p Samme prinsippene, andre navn kanskje.

    He en nydelig lørdag, Tor.

    *klem fra meg*

  8. Tante Sofie, avlogget Says:

    Ser at det var – maten de fleste kommentarene dreide seg om her ! Da jeg vokste opp NB! ikke på landet, men i byen, – het det frokost, formiddagsmat, middag og aftens. Dett var dett, enkelt og greit!
    Når det gjelder resten av betraktningene dine, så er det nok et kjent fenomen det at språket vårt blir mer og mer utvannet. Sjelden å finne rene dialekter lenger. Ei venninne av meg hadde besøk fra Amerika av etterkommere av utflyttede Gudbrandsdøler. De snakket den mest praktfulle dialekt, overlevert fra oldeforeldre via besteforeldre og foreldre. Tror ikke mange i Gudbrandsdalen snakker en så ekte dialekt lenger dessverre.
    Nå skal det vel kanskje sies at siden folk reiser stadig mer og mer i utlandet enn det som var vanlig før, så blir språket mer internasjonalt etterhvert også.
    Ha en fin helg, her i byen er det skolemusikkstevne med 14-1500 unge korpsmusikere, så det blåses og trommes allevegne, kjempemoro!!!
    Hilsen Tante Sofie

  9. bramaputra Says:

    norsk språk er noe vi sjøl kan ta vare på,ved å bruke det.det er ikke så gale å forsøple det norske språket heller syntes jeg,om man da ikke snakker en flott dialekt.- som koloni i mangen hundre år under danmark ble det norske språket ødelagt.-og det som nå er igjen er et dorlig språk-hadde vert bedre om svenskene tvang oss til å snakke svensk når de hadde oss som koloni.-for svensk er et virkelig språk.

  10. tante BØ Says:

    Nå kommer jeg slengende Nå kommer jeg slengende … lenge etter de andre : ))
    Ser tante Sofie skriver : frokost, formiddagsmat, middag og kvelds.
    det er det samme som jeg bestandig har hørt også.
     

  11. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Ble visst maten som fikk Ble visst maten som fikk mest oppmerksomhet ja Tante Sofie. Og dine navn på måltidene er vel slik jeg selv husker det fra familiedelene som bodde i  by. Men i dag er vel formiddagsmat byttet ut med lunsj antar jeg.
    Et godt eksempel det du forteller om dialekten. Dialekter farger et norsk språk som egentlig er fattig som bokmål, og da særlig sett opp mot engelsk som er et av verden mest rike språk, om ikke det mest fyldige kanskje? Det er synd at dialektene vannes såpass raskt ut, mer enn at det sniker seg inn et og annet engelsk ord. Selv tror jeg årsakene er nokså logiske til at dialektenes mangfold vannes ut.
    Ja folk reiser mye mer enn før, på samme tid er det knapt noen andre folkeferd som drar med seg så mye hjem som nordmenn, og erstatter det norske med det nye, det er merkelig synes jeg. Altså omfanget.
    Kanskje har du noen viktige poeng der bramaputra. Og skal man først erstatte eller tillegge nye ord i det norske språket er kanskje engelsk tross alt det beste, jeg misunner mangfoldet engelsmenn har i språket sitt, det å utrykke seg på en fyldigst måte får helt andre kår i engelsk språk.
    Se det tante BØ, men du er kanskje og oppvokst i by?
    Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: