Kart i grus..

Rusler en kveldstur i regnbyger, sommer visst. En kongle velger å falle innenfor synsvidde på stien – kanskje var den trøtt, lei – eller tynget av for mange himmeltårer. Plukker opp den falne. En furukongle med mørke fuktige farger. Den får være med på en ekstra tur før den starter omdannelsen til jord og utvisking av dens eksistens.

Banker på en hul trestamme – en stær kikker ut der oppi i et minert hull. Undrer på hvem som vekket den i kveldsluren, eller kanskje den så fotballkamp på tv. Metaforisk kunne den det, satt i godstolen med en pils og chipspose. Men, den er jo utenfor metaforene der den titter ned på skapning som smiler opp til den.

Sitter på en utsiktstein og studerer skyhavet. Tegner usynlige former i hodet mens små dråper drypper tikk-takk fra capsen og ned på nestippen. Ville manner gir faen i om de blir våte på håret og taket. Det heter så. Rusler videre med tankene som følge – tankene, meg selv, men noen ganger som om de betrakter meg utenifra, kanskje i le bak en stamme..

En gjøk galer der ute i skumringen, fra en dal. Koko-koko.. Noen ganger føler jeg meg som en prima gjøk selv og. Dog uten koko-koko.. En gråtrost har reir i en krokete bjørk, den liker meg ikke og advarer om bomber dersom jeg kommer for nær. Bomber, selvlaget, gråhvite illeluktene. Lar den få leve i troen på virkning av advarslene og skritter videre.

Sitter på en stubbe, tegner figurer i grå stigrus med en pinne. Et kart. Tankenes kart i 3D. Et kart, men uten mål. Noen tanker peker ikke på mål, men lar et mål selv bruke kartet – dersom et mål da finner kartet noen gang, det ikke gitt. Ikke noe er gitt i den verden. Tilfeldighetenes verden.

En mus krysser stien rundt neste sving, den stopper, jeg stopper. Den lille nesen vibrerer mot det store vesenet som kikker på. Antagelig fant den ut at jeg var vennligsinnet og går med rolige skritt videre inn i fjorårs blondegress.

 

Det lever overalt, dersom en ser det. Ser livet. Og ser en det, da finner en og den naturlige psykolog som naturen er. Alle behøver en slags psykolog, en som virkelig gir merkbar virkning. For noen er gullets glans psykologen.

Vi er så ulike vi mennesker, mye kan være likt. Men ingen har sin kopi i ett og alt. Noe av det viktigste er forståelse, finnes ikke den, da går man alene. Den dype naturlige forståelse – ikke den tillærte. Men noen ganger er det kanskje best å tie, selv om man forstår. Snu seg. Det er og en måte å forstå på.

Konglen får et leie av mose og spredt lyng, bedre det enn en hard grusvei..

.

.

.

.

Snowy White – Bird Of Paradise

6 kommentar to “Kart i grus..”

  1. May-Britt Says:

    Takker for litt natta lesning=) Ha en god natt og sov godt Tor=)
    [img]http://i102.photobucket.com/albums/m86/kayebear/alliekatz/Nature/nat69.gif[/img]
    [IMG]http://img25.imageshack.us/img25/7373/z4a1f11d944afa.gif[/IMG]

  2. glitrer Says:

    En god tur med dype refleksjoner Ble med på rusleturen i tankene og er svært enig med deg i betraktningene du gjør i avslutningen. 

  3. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Takk May-Britt, og takk for Takk May-Britt, og takk for det eventyrlige bildet.
    Håper du får en fin dag..

    Det løser opp litt av og til glitrer å lufte tankene. Får litt annerledes perspektiv på verden og flokene..

    Tor

  4. Annaps Says:

    Koselig🙂 Skjønner at du får med deg det meste, når du er ute og vandrer:-) Det å legge merke til de små ting i naturen og glede seg over det, er noe en må gjøre alene. Har aldri samme glede av skogsturene mine,når jeg har med meg noen…blir fort til skravling og da er man ikke så oppmerksom på alt rundt seg. Dessuten har jeg den uvanen at jeg stopper og studerer alt mulig, blir fort til irritasjon hos den jeg går tur med..hehe.

  5. Xantippe Says:

    Gode stunder Det er deilig å vandre i skauen ja, mangt og mye å kikke på. I går da jeg var ute en tur, så jeg for første gang på utolig lenge et ekorn… det er så lenge siden at jeg nesten trodde de var utdødde, men så ikke. Men som du skriver, alt lever og det er deilig å være en del av det…. takk for fin lesing nok en gang…;))

  6. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Prøver Annaps, men på en Prøver Annaps, men på en avslappet måte, alt får en ikke med seg uansett, men der øynene rolig titter – og lydene ørene får må jo høres som det de er, og ikke "bare" lyder. Tror alt avhenger av hvem du har med deg på tur, om de og kan se, høre, nyte litt uten å skravle ihjel alt. Men selvsagt er det koselig med turkamerat, selv er jeg mest alene på slike turer, kanskje derfor jeg får mer detaljer ut av det? Men godt gjør det, på en egen måte bare naturen kan gi..

    Koselig å se deg og tilbake xantippe, trodde nesten du hadde avsluttet her, men heldigvis ikke. Ja det er deilig, oppfriskende på flere måter med en rolig tur. Ikke stresse, men rolig. Ekorn – synes å minnes at jeg har lest at bestanden har minket de siste årene(?). Dog er de rolige ofte på denne tiden når de som regel har unger.

    Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: