Å elske – og å hate..

Plutselig senket sommerfreden seg over bloggen, ihvertfall dersom jeg tar et raskt mys nedover. Jeg har hatt det litt travelt i det siste og ikke fulgt helt med, men synes det er lite eder og galle akkurat nå. Får håpe den varer for alles del.

Det var de to ytterligheter, å elske og å hate, litt inspirert av Wakka’s innlegg, et innlegg med nok tanker til å fylle like mange innlegg som linjer. Av og til er det vanskelig å kommentere uten å bruke opp alt papiret til Sol.

Å elske – å hate, to ytterligheter i de menneskelige følelser, som natt og dag. Eller enda større avstand. Spørsmålet er i hovedsak: Kan man bare plutselig gå fra å elske til å hate en person? For det virker slik av og til når noen snakker om deres tidligere ekskjæreste/samboer etc.

Eller er det slik at man egentlig ikke elsket som i å elske ekte 100%? Hva man nå da skal benevne slike følelser som.

Å elske, det er den sterkeste og beste følelsen mennesker kan få. Å hate – vel, jeg er usikker om jeg egentlig noen gang har hatet noen andre mennesker? Det jeg mener er at sier jeg f.eks at "jeg elsker deg", så mener jeg det 100% og ikke noe jeg "bare" sier, å si de ordene er noe man kun gjør når det er ekte.

Det samme for "å hate". Begge de to betydningene er sterke, både for avsender og for mottager. Det er ord man ikke skal ta for lett på, misbruke. De er for sterke til å brukes uten at de er 100% reelle, sanne. Det finnes ikke sterkere følelsesladete ord vi mennesker råder over, ei heller sterkere følelser, begge veier.

Selvsagt, Hitler, han kunne jeg nok "hatet", og hans like. Man kan alltid finne fæle og grusomme mennesker som blir et slags felleshat. Men det er ikke disse jeg skriver om her. Og selvsagt er det forstålelig at noen hater mennesker som har f.eks begått overgrep mot de selv eller deres nærmeste, selv om slike overgripere ofte er syke mennesker. Å hate i slike situasjoner er kanskje en naturlig reaksjon for å forsvare sin sjel, sitt selvbilde.

Men å gå fra å elske til å hate samme person, det er for meg uforståelig. Javisst, man kan bli såret, trist, føle seg sveket osv osv, men hate? Innerst inne? Man kan kanskje, som jeg skrev i en kommentar til Wakka, ta på seg en "hatmaske" ovenfor omverden, og kanskje seg selv og, men innerst inne – hva sier den nakne sjelen – sannheten?

Egentlig er det trist å høre når noen sier de hater andre, andre de kanskje tidligere sa det motsatte om. Mange ganger føler jeg endel mennesker bruker det ordet for overfladisk, nesten bare som et lite hakk over "jeg digger ikke den personen der". 

Hvis andre mener jeg tar feil, så kan jo selvfølgelig det være rett, jeg har jo ingen mulighet for å kjenne på andres følelser, men da ber jeg om at man så først er 100% ærlig med seg selv, dvs om man virkelig nå hater den man en gang i tiden elsket, og da hater som i "å hate", the real thing.. 

Noe slikt, selv om jeg føler at jeg ikke fikk uttrykt meg særlig godt..

5 kommentar to “Å elske – og å hate..”

  1. Anonym Says:

    Ingen kan kreve,
    alle kan
    Ingen kan kreve,
    alle kan gi, ingen kan leve foruten fordi
    kjærlighet skaper nytt liv der hatet rår.

    Hvis jeg virkelig elsker et annet menneske, elsker jeg alle mennesker, jeg elsker livet, jeg elsker også meg selv.
    Hat er kjærlighet som har mislykkes.

  2. Anonym Says:

    Ordet hate……. Ordet hate brukes nok som du sier ofte for overfladisk.
    Jeg har hørt ungdom si – å, jeg hater engelsk, jeg hater grøt.
    Jeg hører voksne si at de hater…..
    Det er et sterkt ord, for meg er det et ord fyllt av ondskap, og jeg tenker at Hitler måtte ha mye hat i seg, og at det drev ham til alt det vonde.
    Jeg har også elsket, og reist fra ham jeg engang elsket, men jeg kan ikke hate.
    Jeg tror at ordet hat brukes i angst for å gå inn i den sorgen det er når noe går i stykker.
    For meg er ordet hat fremmed, jeg bruker det ikke.

    Ha en fin dag.
    Mvh Nattsvermer

  3. mirapisani Says:

    Jeg elsker meg. Men jeg hater at jeg er en stokk dum idiot noen ganger.
    Bare noen ganger.
    Mira  ;))

  4. Anonym Says:

    Når man elsker noen høyt Når man elsker noen høyt nok, så kan det noen ganger føles som hatet også ligger kun et hårstrå unna, men kjærligheten vinner som regel. Kloke ord fra MLK synes jeg.

    – Martin Luther King
    Darkness cannot drive out darkness; only light can do that. Hate cannot drive out hate; only love can do that.

    Til alle fra meg:
    Where ever you go, what ever you do – must always your gardian angel be with you.

    Hilsen, Angel_dame68 (ikke logget fordi litt lei av SOL om dagen…)

  5. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Jeg lar deres kommentarer og Jeg lar deres kommentarer og meninger om dette få stå uten mine kommentarer til deres tanker. Men jeg takker for ordene..

    Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: