En ekte metaforisk tanke..

Hvor mye betyr det at mennesker finnes i to kjønn? Se helt bort fra den forplantningsmessige delen. I metaforenes univers er alt en "mulighet". Hvis vi utelukker at det må to kjønn til for å skape et nytt menneske, men tenker tanken at hva hvis alle var samme kjønn?

Tenk hvis alle var samme kjønn, hva skulle en kalle det kjønnet? Men tenk hvis alle var hunnkjønn, eller alle var hannkjønn. Selvsagt er det jo hanner og hunner av naturlige årsaker, men dette er altså metaforisk.

La oss si at alle er genetisk som kvinner. Hva da? Ville f.eks kun den delen som i dag er naturlig homofilt anlagt funnet seg en partner mens alle andre forble single? Når man ikke behøvde en av et annet kjønn for å videreføre mennesket, og det fantes bare et kjønn, ville da de som ikke var homofilt anlagt miste evnen til å elske et annet menneske?

Og ville verden da blitt i dette tilfellet toltalt femi? Eller ville kvinnene blitt mer maskuline for å utjevne? Ville det bli slutt på fjortiser og infame tendenser så lenge det ikke nå var et annet kjønn å konkurrere om? For mye vondskap i verden bunner egentlig ut i en slags "kamp" for å oppnå gunst hos en eller flere av motsatt kjønn, noe som da går ut over andre av samme kjønn igjen som den som ønsket gunsten, eller hva man skal sette som betingelse for følelsene/årsakene.

Det ville kanskje blitt en totalt omsnudd verden. Eller det måtte jo blitt det, ikke av fysiske årsaker dersom hannkjønnet plutselig forsvant, nei pga følelseslivet måtte bli annerledes da hannkjønn plutselig ikke var endel av noe kjent for følelsene til hunnkjønnet.

Hm.. jo alt ville blitt ugjenkjennelig slik vi kjenner verden i dag med bare et kjønn. I dag med to kjønn er jo opprinnelig søkend mot det andre kjønn det altoverskyggende som ligger der grunnfestet som et slags eksistengrunnlag for å leve, det å elske. Men det skaper jo og konflikter, vondskap osv som er baksiden av tokjønnsverden og menneskets evne til å elske.

Men ville det da bare vært "snille og omtenksomme" mennesker i en verden med bare et kjønn? Når de ikke lenger kjente til det å være ensomme fordi de nå ikke hadde forutsetningen som behøvedes som ligger i å ikke ha noen å elske, ville ingen da vært ensomme lenger?

Eller… nei stopper der, tviler på mange følger den metaforen, hehe..

Vi tar etpartre sanger heller for å møne av de metaforiske tankene, og da av en mester på området, "et hannkjønn", nemlig Roy Orbison – en av de største låtskriverne som har levd..

"Pretty Woman"

"California Blue"

"In Dreams. a black and white night"

4 kommentar to “En ekte metaforisk tanke..”

  1. virre501 Says:

    virre501.dette var god virre501.dette var god lesning:))

  2. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Tja virre, neppe mange som Tja virre, neppe mange som følger de av og til merkverdigheter som foregår i denne hjernen..

    Tor

  3. mariee53 Says:

    he he Tor Bra skrevet, godt det kun er en metafor, men det finnes faktisk tvekjønnede mennesker, og kanhende det ville utviklet seg til at de kunne gjøre seg selv gravid(guri så kjedelig hehe), og det finnes flere dyre/fiske slag som kan bytte kjønn alt etter hva som «mangler i omgivelsene. Sprøtt..Ha en god kveld med din hulder , godt å være to sikkeret, må visst snart lete etter en jeg og, hehe, Hilsen Mariee53

  4. leone Says:

    Jeg lover… …å aldri glemme «engelens» stemme. Roy Orbison vil for alltid bli i mitt hjerte.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: