Bekkelangs..

Rennende vann har alltid hatt en dragning på meg. Helt fra de små sakte rennende skogsbekker til de store elver som nesten kan kalles floder. Men skal jeg måtte velge, blir det bekker og små elver som er hjertet nærmest. De er mer personlige, mer nær, enn en flod på 200 meters bredde.

Det har kanskje med oppveksten å gjøre, den er full av små bekker hvor den lille tuslet rundt med bambustangen på jakt etter sky aure. Bak hver stein, eller i hver dyp kulp, kunne jo selve kongen i bekken bo, den som var størst, ja kanskje hele 100gr større enn de andre.

Slik er det med lakseelver og, trives best ved de små, noe Jæren har mange av. De er for det meste sakteflytende bortsett i fra de øvre deler opp mot Høgjæren. Men de er blant de mest produktive lakseelvene i Norge. Dette har med klimatiske forhold å gjøre, men og næringsmessig. Ikke noe sted ellers i Norge finner en elver med så høy tetthet av lakseunger.

Å fiske i disse små Jærelvene er spesielt, mange laksefiskere som er vant med de "typiske" norske lakseelver som f.eks Gaula og Orkla, får ofte problemer i disse sakteflytende småelvene. Men dette er et intimt fiske, ikke uvanlig ser man laksen ute i elva, man ser ofte dens reaksjon når man fisker på den, men ikke minst ser man ofte når den stiger opp fra bunnen og tar flua. Og det er disse elvenes store force, man er tett på fisken.

Det var imidlertid bekker jeg skulle skrive om. De finnes i alle utgaver her. Og en bekk gjennom et landskap får det til å leve mer, som en pulsåre. De fleste er det fisk i, aure. Men endel av bekkene på Jæren munner ut i havet, og selv om noen av de ikke er større enn at man kan hoppe over, kan de innholde laks og sjøaure om høsten når de flaumer opp.

Men flertallet av bekkene er typiske innlandsbekker som renner ut i, eller ut fra vann og tjern, eller mellom. Disse bekkene lever ofte etter været, regner det stiger de ofte kjapt, er det tørt, sliter man med å finne nok vann til kjelen nesten i de minste.

Gutten i meg liker å snike seg langs bekkene på jakt etter auren som da han var liten. Om ikke alltid fisken er så stor betyr ikke det noe, det er den totale opplevelsen som er viktig. Skjønt noen av disse bekkene kan inneholde rimelig store fisker på høsten når de er på gytevandring fra vannene

Roen, naturen, spenningen – alt det gode det gjør innvendig. Under er en av Jærens mange bekker en tidlig vårdag, en tid da man ser såvidt at det på ny livner til.

11 kommentar to “Bekkelangs..”

  1. Først og sist Says:

    Samme her.. Enig med det meste..så har jeg opplevd det samme selv.
    Nabo til «verdens flotteste elv»..
    Flotte foto..forresten..
    F&S

  2. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Hva vi får av inntrykk i Hva vi får av inntrykk i barndommen er nok viktigere enn kanskje mange tror F&S. Mye av grunnlaget på mange viktige områder blir nok lagt for resten av livet i de få barneårene..

    Tor

  3. Først og sist Says:

    Enig Tor.. Tenk den «guttungen» i meg/oss..
    Klart vi visste det ikke var lov..men virkelig gøy var det .. Vi ble jo spesialister i å fange aure med bare hendene..
    Kom hjem til foreldrene med bøttevis meg gyteferdig aure. Men godt var det.
    For meg er lyden av elv «søt musikk»..tenk den roen..nydelig.

  4. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Viktig å bevare guttungen i Viktig å bevare guttungen i oss på slike områder F&S. Jeg likte best å fiske med stang, men hadde en onkel som var dyktig på å ta fisken med hendene, og da gikk jeg og samlet de opp etterhvert som de kom flygende inn på lang, hehe.

    Ja er ro i rennenede vann, det skaper noe godt innvendig..

    Tor

  5. Anonym medi Says:

    Elveminner. Altså, jeg er jente, og var med gutta på fisketur. Storebroren min, nabogutten , og meg. Elva var flomdiger og det var tidlig vår. Vi skulle fiske.
    Litt lenger nord på Vestlandet enn Jæren, men like fullt, samme stemningen du forteller om er gjenkjennelig. Jeg var seks år, og skulle være like tøff som de stor guttene, to år eldre enn meg.
    Fiskestanga, som vi kallte *bambustroa* var veeeeldig lang, men oppå skulderen med den. Første kulpen, der var det brådypt, minst en meter, men synes å huske det var uten bunn. Fram med fiskestang og mark. Broren min måtte tre marken på angelen, usj.
    Så kastet jeg, mistet balansen, for fiskestanga var omtrent tyve ganger min lengde…og plopp…småjenta fallt i elva. Hvordan jeg kom på land husker jeg ikke, men at vi overlevde vi sju søsken er et under, for vi var ofte på *eventyr* hinsides det unger nå for tiden opplever.
    Et lite minne da jeg så og leste din fortelling.
    Og ser at jeg glemte å logge meg inn,
    men hilsen medi

  6. bramaputra Says:

    Flotte saker bramaputra

    er jo og en elv

    skal forte meg opp og lese resten, ——–
    vokste selv opp med pram ,vasdrag og småørret.- den stillheten og det å jage fisken
    er så harmonisk.- i dag drar jeg på samme måte i øygarden.- havet
    husker jeg traff en odelsjente fra jæren som hadde lakselv på bruket-
    dum som en stut bygget jeg ikke opp noe kontakt-
    jeg får ta med teltet mitt til jæren og snike til meg noen småfisk.-

    det som sitter klistret for meg av vasdraget og prammen var ,natten,flaggermusen som jaktet etter snøret og den uforglemmelig
    herlige naturen- man skifter fra å være seg selv -til å bli oppslukt av harmonien og del av den-

  7. bramaputra Says:

    har folk unger så få de inn i denne harmoniske sfæren- de glemmer det aldri.-skal lappe sammen noe om dette siden-

    jeg hadde ikke bambustang men brukte «oter- så kjøpte min far en liten fiskesnelle til meg-
    Bardomen var egentlig altfor bra- vi var vel ville før?
    Det å ta vare på naturperler er veldig viktig!
    skal dere få vindmøller der nede?

  8. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Har vært endel prammer i Har vært endel prammer i mitt liv og bramaputra, den ene onkelen min laget de selv. Og mye fiske, på her på Jæren, på fjellet, i elver og vann rundt omkring i Norge, og sjøen. Havet er bare noe steinkast unna.

    Men den dype delen sitter igjen fra da jeg var liten, jeg kjenner det selv at det er der det kommer fra. Hele naturdelen i meg kommer fra barneårene. Jeg hadde rimelig frie hender og var over alt på egenhånd, men hadde en god læremester i en av mine onkler som tok meg med og lærte meg om naturens viktige og gode deler for oss mennesker.

    Vel her er flere meget gode lakseelver, som regel er de blant de 10-20 beste i landet hvert år. Selv har jeg fisket laks siden før jeg begynte på barneskolen, hvor mange jeg har fått våger jeg ikke anta her da få som ikke kjenner meg vil nekte å tro på det, hehe..

    ……..

    Hehe ja medi, de var lange bambusstengene, men jeg kappet av rota på mine slik at de ble bedre anvendelige for min egen størrelse. Husker og at de lå lagret hos kjøpmannen på hans spennende lager hvor det var en eventyrverden å få komme inn for en liten tass. Og det var alltid vanskelig å bestemme hvilken en skulle ta. Husker ikke hva de kostet, var det 5 kr?

    Men så lærte onkel meg å lage øyer av messingtråd som da ble surret på med sytråd og lakkert etterpå. Nederst festet vi et snellefeste i messing som man kunne kjøpe, husker hvor stolt jeg var da jeg plutselig hadde snelle på stanga og ikke bare en senstump som var festet i tuppen, hehe..

    Morsomt det du forteller – en kamerat av meg for og i kulpen en gang da han hadde lånt farens stang og den ble for lang og tung, hehe.. Husker jeg kjeftet på han for han skremte bort fisken, hehe..

    Tror mange av oss fikk med seg mange gode verdier mange barn ikke får i dag, og det er jo veldig synd, for slike verdier er gode å ha med seg i en voksen alvorsverden.

    Tor

  9. trultemor- Says:

    bra bilder så herlig idyllisk:)

  10. mirapisani Says:

    Skulle ønske jeg klarte å legge inn blilder… Jeg vet ikke hvor mange som har gitt meg oppskriften på det, men jeg forstår ingenting. 😦
    Men de som du legger inn roer sjelen min. Vakkert.
    Mira ;))

  11. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Ja er idyllisk trultemor, Ja er idyllisk trultemor, naturens mangfold..

    Det er rimelig enkelt miriapisani, står og forklart på Sol sin blogg. Men bildene må ikke være over 1 mb i størrelse, i såfall må du gjøre som meg, dvs å krympe de først..

    Naturen er vakker, må bare oppdage det vet du..

    Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: