Happy overstått..

En blå kjerre freser forbi, inni – en innbitt mannsperson i trettiårene med turbosolbriller og et kvinnelig motstykke med solgt smør uten betaling uttrykk. På taket; den vanlige likboksen med antagelig siste skrik i div skiutstyr. Blå kjerre, har aldri hatt noe forhold til blå kjerrer. Blå biler er kjedelige. Malplasserte – blått er jo himmel og hav sin farge, ikke en dum bil.

Stadig flere biler freser forbi med samme innhold. Hva er det med folk i dag? Da jeg var ung kom vi hjem fra påskeferie med smil og vanlige solbriller i kjerrer uten likboks, men vi smilte i det minste. En usedvanlig stilig eldre dame småtripper forbi meg og smiler, hun lufter sin standsmessige kjøter av beige farge. Men uten turbosolbriller. Damen altså. Og hun smilte, noe man vel ikke kan se særlig mye av i de stressa påskebilene. Men de har jo vært på ferie – ferie er visst blitt stress det og dag.

Rusler videre, asfalt – liker bedre gangveier i grus. Et gammelt steingjerde saumfares og detaljene lagres i den gode avdeligen i hjernen. Fugler flyr på kryss og tvers, noen synger i tretopper, andre, som ringduene, fremviser luftakrobatiske vårdanser. En liten hissig fyr bor i steingjerdet, en gjerdesmett. Den synes visst at jeg bør gå videre og kjefter. Ok, lar den lille tassen få viljen og legger inn et gir.

Blomster her og der, floraen øker hver dag, fargene og. Selv på dager hvor det meste av Skaldelandet er bare vått, fuktig. En syklist svusjer forbi i altfor trange klær, pølseskinn. Men det skal jo være slik nå, dog forstår jeg ikke helt hvorfor, må jo føles stramt og ubehagelig? Skjønt, det er jo kroppenes tidsalder, og pølseskinnene fremhever jo hver muskel, hver blodåre og hvert svettested bedre enn om man var naken. Men må være lov å undre seg på hvor latterlig det egentlig ser ut – da sett i fra min vinkel.

Verden går fremover, de sier så. Tenker på frasen mens noen håndlagte takpanner med herlig mose og patina på studeres. Men hva som er fremover er vel subjektivt. På en måte ikke min verden lenger, jeg har mer eller mindre hoppet av bølgen som innholder alle såkalte fremskritt. Jovisst, regner meg for moderne, men ikke ultrautgave. Ei heller svelges alt rått lenger. Det som undrer mest er hvorfor turboen må gå for fulle mugger hele døgnet? Som om mange var i en evig panikkalder. Før var det som regel bare 40års krisa.

40års krisa ja, husker div hysteriske 40års feiringer. Noe av det villeste jeg har opplevd på det området. Mennesker man hadde kjent i et snes år ble forvandlet til noe skremmende, desperat. Dagen før var de rolige og bare 39. Utrolig hva et dumt tall kan gjøre med enkelte. Men forvandlingen ble reell og vedvarende med kanskje nå pubbesøk og småfester annehver dag – og ikke uvanlig kriser i samliv som endte med brudd og stadig nye av motsatt kjønn inn og ut annenhver uke – de fleste slept hjem i en taxi fra puben etter stengetid. Så kom ølmagene. Plutselig skulle siste krampaktige ungdomstid oppleves på nytt og alle damer, eller menn man ikke før hadde prøvd måtte nå testes ut før det ble for sent.

Selv gled jeg rolig forbi den saken, panikken fikk aldri innpass i en finger en gang. Synes hele greia er både tragisk og på mange måter latterlig – det at voksne mennesker kan bli så til de grader hysteriske pga et tall. Endel venner og kamerater forsvant i den perioden, deres nye jeg ble for håpløst, og de syntes jeg var håpløs som ikke ville være med «på livet» annenhver dag, og få testet alle pubryper. Sorry, but my brain are not that simple. I dag ser man vel litt snev av en evig panikk hos mange, full gass, må få med seg alt, ellers… Ellers hva? Der blir de alltid svarløse i sine flakkende blikk..

Nåja, alle skal ikke under den kammen – så er det mønet av. Men mange er det plass til. En mjauing øker i styrke. Kikker rundt etter eieren av stemmen – med ett forstår jeg at den kommer ovenifra og ikke på bakkenivå hvor slike lyder vanligvis kommer fra. Nei, i toppen av ei bjørk sitter en orange katt og mjauer. Den klamrer seg fast til siste grein og jamrer klagende ned til meg. Jeg må le av utrykket den har i fjeset. En yngre dame i svette joggeklær stopper ved siden av meg og ser opp mot katten. Hun blir nesten hysterisk, stakkars pus!. Og skamme seg til de som eier pelsdotten og ikke henter den ned! Burde ringe politiet! Avisene! Jeg rusler videre og lar hun ringe – men pelsdyret er nok nede av seg selv før sirener lyder. Men hun var for hysterisk til å høre på fornuft.

Siste påskedag. Siste turbopåskedag. Blir litt som jula nå, man har hørt ordet så lenge og mye før høytiden selv er der at man allerede er møkklei hele ordet når den innfinner seg. Og nå er det vel snart klart for oppfyring av 17. mai. Og pinse. Og… Ja og selvsagt må man noe på de dagene, man bare må noe, ellers er man ut i dag, og hvem vil være ut når de andre er inn? En hånd opp, jeg er gjerne ut, passer meg ypperlig å ikke være flokkdyr – dog lurer jeg på hvem som egentlig er ut når regnskapet gjøres opp..

Happy overstått..

5 kommentar to “Happy overstått..”

  1. tante BØ Says:

    Hei Tor : )) Har akkurat kommet hjem fra der hverken klokke eller kalender har noen betydning.
    Eller … kalendern rår litt … noen uker til.
    Svart trosten sang så vakkert, og Linerla tittet innom i hagen i går.
    Jo påsken er vel overstått … i ro og mak : ))

  2. leone Says:

    I like måte Tor! Herlig at hverdagen endelig kommer.

    Men jeg festet meg ved den katten som flyktet opp i et tre. Har sett mange eksempler på dette fenomenet. Katten flykter faktisk dit opp, og blir der, på grunn av oppmerksomheten som stimler seg rundt den. Hadde bare folk tatt til vettet og latt den i fred, så kommer katten ned av seg selv, den. Det verste en katt vet, er masse oppstyr. Da flykter den. Men hvor skal den flykte når den er høyt oppe i et tre…? Selv en katt kan ha høydeskrekk.

    Ha en god hverdag Tor! Og takk for en kjempegod artikkel!

  3. m-l Says:

    Hehe.. Hmm, heh, jeg faller visst inn under beskrivelsen «siste skrik» i skiklær og utstyr, og nå sist i omtrent hele går da jeg sto slalåm i dette moderne «forskrekkelige greiene»? Hehe! Dog, med et lite og viktig unntak, jeg smilte! Smilte! – bak Chanelsolbrillene.(😛 ).. I grunnen ble det en ganske grei påske i hytte på fjellet, både med «bortoverski og nedoverski». Kinnene er blitt passe brune, i grunnen litt deilig etter en lang vinter.
    Nå er det bare å se frem til sommeren og nyte vårens spektakulære skue, der naturen nok engang våkner til liv. Jeg gleder meg enormt til det, det er den fineste tiden på året, synes jeg da.
    Ellers er den lille Birmapusen min vokst seg større i påsken, og nå trenes det på å gå i bånd, hehe. Men, en pusegutt i bånd det er et merkelig skue, ikke lett å få til noe strukturert der, nei, hehe.. jaja.. En liten tøff og kosete guttepus som ennå ikke har fattet interesse for trær, men elementet vann er visst meget interessant.

    Ellers deler jeg din oppfatning om folks stress og mas, og man glemmer det viktigste i livet altfor ofte, nemlig mennesket og de ekte verdiene.

    Klem..

  4. Anonym Says:

    sei meg du æ lik itj signalan æ sjer du send å forsvinn hos dem ainnern, æ mistenk deg i dølgsmål flytta alerei å itj sakt noe du gjor sist du forsvann! då minka d å styggele på innlegan å bråt vart du bort!:/

  5. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Tante BØ:
    Noe av det gode Tante BØ:
    Noe av det gode med ferie på f.eks hytte er jo det at klokka glemmes litt, en følelse som gjør godt å kjenne på. Svarttrosten utenfor vinduet mitt synger akkurat nå når jeg skriver disse ordene, den er blitt fast underholdning hver kveld.

    Leone:
    Hm… De fleste kattene jeg har sett som har klatret opp i trær har som regel lekt seg eller sett noen fugler i tretoppene, men kanskje er det slik som du sier at katter og kan bli skremt til å flykte opp i trær, ihvertfall av hunder vil jeg tro. De fleste gangene klarer de å komme ned selv før eller siden, dog henter jeg min av og til når jeg blir lei av mjauingen der oppe.
    Ha en fin dag du og..

    m-l:
    Neida, ikke misforstå, jeg er ingen antitype slik sett, men selv bryr meg jeg lite om siste skrik, selv om andre som deg gjør. Er jo hver sine greier, som jeg har mine egne greier kanskje ikke så mange andre har, eller gjør. Synes det var godt at du fikk smile litt, og leke deg, noe alle behøver oftere som regel. Selv har jeg ikke studert om jeg blitt særlig brun enda, men blir det veldig raskt som oftest. Dog har det vært lite sol i denne påsken her jeg er samt at jeg har vært noe småsjuk. Godt å høre at du har hatt en fin påske.

    Ja her har det jo våret lenge allerede, men våren er en utrolig vakker opplevelse når alt begynner å sprette og gro igjen. Særlig heldig er vi her med så tidlig og lang vår, noe jeg nyter så mye jeg klarer. Pus i bånd? Prøvde det med min da den ble operert for noen år siden, den skulle være inne en stund mens såret grodde og jeg tenkte jeg skulle lufte den, men den gikk helt berserk når jeg prøvde å leie den i bånd så det ga jeg opp, hehe

    Det er mange stressa mennesker å se i dag, er stor forskjell bare på etpar tiår snaut, kan ikke med beste vilje se at det på sikt vil tilføre noen noe særlig positivt. Men en får prøve selv å gi pokker i det stresskjøret dersom en ikke vil henge seg på karusellen.

    Klem..

    Anonym:
    Vet ikke hva jeg skal svare på det du sier, noe er det nok i det. I grunnen ikke så mye mer å si, tror jeg..

    Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: