Vi «nettmennesker»..

Dette blir langt, på samme tid forferdelig kort, det er et uendelig tema i alle sine aspekter, men et enormt viktig tema. Det å forstå mennesker, og her i dette tilfellet: «nettmennesker».

Nettets mennesker har alltid interessert meg da man her får kanskje en dybde og forståelse av andre man sjeldent eller aldri får i rl der vi haster forbi hverandre på vei mot noe. Og i rl er det ikke til å underslå at vi ofte lar det øynene ser gjøre oss forutinntatte. Dessverre blendes mennesker stadig mer og mer av utseende, klær og andre fasader. En av de dårligste sidene ved vårt moderne samfunn er at vi gradvis påvirkes til å vektlegge det vi ser som viktigere enn det egentlig er.

Vi sier «nettet» og «rl». Real life kalles vår hverdag uten nettet, et gammelt uttrykk fra den tiden stort sett nerder var det som fantes på nettet, og da i en form av coladrikkende gutter med cm tjukke briller som satt i sine dunkle og rotete gutterom med noe halvskummelt som en datamaskin. Det var deres «verden», vi andre – vi levde jo i den ekte verden, «the real life» og ikke deres «fantasiverden» hvor det jo var ingen virkelighet.

I dag er «alle» på nettet. De unge er vokst opp med mobil og nett som noe naturlig. Ja selv bestemødre chatter og skriver på nettet. Med liv og lyst. Men enda sier vi «nettet» og «rl». Men egentlig er det to sider av samme sak; livet og virkeligheten for menneskene. Det er og, satt på spissen dersom en forholder seg til uttrykkene «nettet» og «rl» – faktisk nok slik og at for noen er nettet mer real enn hverdagen uten. Og da ment som at de på nettet kan være seg selv, noe de kanskje av forskjellige grunner ikke kan i rl, i hverdagen.

For å skille litt om hva jeg mener forholder jeg meg til det gammeldagse «nettet» og «rl». Noen tanker og erfaringer etter mange år på nettet både i jobbsammenheng og privat, men først og fremst privat.

Veldig grovt sagt finnes det to «typer» mennesker på nettet, den ene er de som enda mener at dette er bare en lekeplass og at det gjør ikke noe om man skjeller ut andre eller spyr ut eder og galle, for det er jo «bare» nettet og der er menneskene maskinaktige og uten de vanlige følelsene vi har i rl. Kort sagt de som driter i respekt og alminnelig folkeskikk. Og så er det vi andre som forstår at bak hvert ord, hvert nick, sitter et menneske med like mange følelser som alltid, og som vi selv.

Jeg skriver i hovedsak blogg, og da mine tanker, meninger, følelser – og ofte usensurert, noe jeg ikke alltid kan gjøre i rl av hensyn til mange ting, men også andre mennesker. Hos meg her er «hva du ser, er hva jeg er» på en måte for de som forstår. Med det menes at du får meg rå, ubeskåret ofte, og da som den jeg er innerst inne når jeg ikke behøver ta de vanlige hensynene som begrenser meg i rl. For å kunne det, må jeg være såkalt «anonym», hvis ikke må jeg sensurere meg igjen som i rl, da kommer alle hensynene og krever sitt av meg, og da er det ikke lenger den ekte meg, men en amputert.

På samme tid må jeg fremdeles ta hensyn til rl endel ganger når jeg skriver om ting som berører andre i rl, men da skriver jeg om fasadene slik at ingen skal kunne gjenkjennes, det er mitt ansvar – men essensen i mening og følelser er der selv om fasadene er forandret, fasader er ikke menneskene, kun døde ting. Ikke alle forstår dette, mange er opptatt av det «ekte», f.eks om det var en BMW eller en Audi jeg hadde. Hvis det viste seg å være en Mercedes heller, og den atpåtil var sølvfarget og ikke svart som jeg skrev, ja da er jeg «fake». Slike mennesker gidder jeg ikke prøve å forklare til engang at det var ikke den fuckings kjerra det handlet om, men tante Alva i fremsetet, hun heter jo selvsagt ikke Alva – ikke Olga engang. Men hun er tante like forbannet, et menneske. Og det er det saken handlet om, ikke en dum ting, en fasade.

Men det er mennesker det hele koker ned til, menneskene her på nettet. Å forstå og lære andre å kjenne, nye mennesker, der slår nettet rl med glans veldig ofte. Man ser det særlig her, dvs på en blogg. Mange skriver rett i fra sjelen, og da ovenfor et ofte fremmed «publikum» – noe de kanskje aldri hadde våget i rl med alle øynene rettet mot seg. Som jeg ofte kan si, det paradokset med at mange mennesker går rundt med tapre pålimte smil i hverdagen, mens inni raser det stormer. Stormer man kanskje ikke kan få utløp for i rl av mange årsaker. Men her er alle stormer hjertelig velkomne, og det stakkars mennesket kan få en liten utløpsventil for det som nesten kveler det i rl – hverdagen. Og kanskje litt forståelse for at det er bare et menneske, som alle andre her.

På samme tid fungerer deler av nettet som gårsdagens kontaktannonser, mennesker som søker direkte kontakt med andre mennesker, kanskje en partner. Her på Sol er Alias en slik arena. Og hovedtanken med Alias er jo nettopp det, noe som Sol selv og påpeker. Et sted for søkende. Selvsagt er ikke alle på alias for å søke kontakt, men uten tvil langt den største delen. Jeg selv må være medlem av Alias for å kunne få adgang til bloggen, ellers ville jeg neppe vært medlem. For jeg er egentlig en sky person, og uhyre vanskelig å komme innpå privat. Men for den gjengse Aliasbruker er den arenaens opplegg og muligheter alene årsaken til at de er der. Alle bakdelene som finnes på slike arenaer (ikke bare på Sol altså) skal jeg ikke berøre her, men de fleste kan vel selv forstå at de nødvendigvis må finnes på arenaer fulle av søkende mennesker og hvor man konkurrerer om oppmerksomheten.

Men det som er viktig for meg er mennesket, det enkelte, og de mange som kanskje er ensomme, og som kanskje ikke kan få leve seg helt ut i rl. Det er så utrolig enkelt å forhåndsdømme andre, en av de største svakheter ved oss mennesker. Livet har lært meg å la mennesker få sjanser, mange sjanser til å vise hvem de er, hva som bor i de. Feile gjør vi alle, og vil fortsette å gjøre så lenge vi lever. Så da må man huske på å la andre og få lov til å feil, de er bare mennesker de og, som du selv. Å tilgi andre for å være mennesker burde være naturlig. På samme tid og; å selv kunne innrømme at man ikke er feilfri og kanskje unnskylde dersom man oppdager at man har begått en urett ovenfor et annet menneske. Å være ydmyk begge veier er noe vi alle burde hatt innebygget som noe naturlig. Vi er alle likeverdige, men og like sårbare, noe en bør ha som utgangspunkt.

Selvfølgelig er ikke alt grenseløst, da mister man til slutt seg selv. Sitt egenverd, sin selvfølelse. Men man skal ikke bygge egen selvfølelse på andres egenverdis bekostning. Kyniske menneske holder jeg utenfor her, dessverre finnes de og på nettet som ellers. Men bruker man tid på å forstå et annet menneske, forstå hva det egentlig sier, hva det føler – ja da kan man sannelig lære å kjenne et annet menneske her på nettet så dypt at man kan og utvikle sterke følelser, kanskje og kjærlighet. Og minst like dypt som i rl. For her fokuseres på mennesket, ikke dets fasader, nei her får man servert kanskje uten blygsel det ekte mennesket man kanskje aldri får oppleve i rl.

Til slutt bunner det hele ut i forståelse. Noen har den automatisk innebygget, noen behøver litt tid bare, andre vil aldri klare å forstå dybdene. Men aldri må man glemme at bak hvert ord her sitter et annet menneske med like mange følelser som en selv..

8 kommentar to “Vi «nettmennesker»..”

  1. Tante Label på wordpress Says:

    Ikke så stor forskjell… Jeg tror mange her inne er ganske så like seg selv i det virkelige livet…
    det er ihvertfall min erfaring.
    Man blir «glad i» personlighetene, på samme måte som man rett og slett
    ikke kan utstå noen av de…🙂
    Jeg tror våre ord gjenspeiler veldig mye hvordan vi er..enten vi vil det eller ei…
    her som i RL blir vi «avkledd» før eller siden…det spørs bare «når».

    Men jeg er veldig takknemlig for at nettopp DU blogger her!

    Klems

  2. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Joda tante, jeg mente ikke Joda tante, jeg mente ikke at de var 180 grader motsatt. Selv er jeg rimelig lik meg selv på mange områder. Men særlig tanker og følelser må mange, også jeg, ofte svelge eller skjule fordi man må ta hensyn til andre kanskje. Andre igjen våger kanskje ikke si hva de virkelig mener, eller føler av andre årsaker. Jeg tror det er mange som føler de lever ufullstendige liv fordi hensyn til andre, og ansvar, ikke lar de leve sitt eneste liv slik de ønsket.

    Og her kan de ofte virkelig si: Hjelp! Jeg drukner i en omverden som ikke ser meg! Jeg vil gråte – men kan ikke, og må ta meg sammen for å ikke belaste andre. Jeg er ensom, sjelen lider, men kan ikke vise det…osv osv..

    Når man leser andre usensurert, så forstår ihvertfall jeg ofte mye mer enn det som kun står der..

    Takke for siste linjen, slike ord gjør godt. Men vet ikke hvor lenge jeg blir nå.

    Klem tilbake..

    Tor

  3. Tante Sofie, utlogget Says:

    Du er – et klokt og fint menneske, kjære Jærskalden!
    Du kan bare våge å forsvinne herfra, vi trenger deg her på bloggen.
    Ha en fin-fin påske,
    klem fra Tante Sofie

  4. Ulva Says:

    Enig med Tante Sofie her jeg… Ikke dra du å….

  5. m-l Says:

    Jepp, han er et fint menneske. Grunnleggende kvaliteter med styrke og integritet, et varmt og snilt menneske er du, Tor..
    Klem!

  6. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Mange takk, Tante Mange takk, Tante Sofie..
    Men jeg er i tenkehjørnet, boksen. Bruker tid på å vurdere. Men takk igjen for de gode ordene.
    Ha en fin påske du og – påskeklem tilbake..

    Det tynnes ut Ulva, sakte men sikkert. Noen vi har sett før, men endel kommer alltid tilbake hit, må være noe med de menneskene her, miljøet. Og det selv om det blåser litt av og til. Men jeg tror og at flere ville vært her enda hvis bare Sol brydde seg og hørte på oss. For min del er det flere momenter i skuffen som er med i vurderingen om fremtiden.
    Takk for tanken..

    Å få høre det av deg m-l, det varmet mer enn du nok tror. Men, som du vet, jeg er ikke noe feilfritt menneske, bare et menneske som alle, som du og, og som prøver bare å feile minst mulig – prøver å leve..

    Klem..

    Tor

  7. May-Britt Says:

    du er God å ha her inne Tor!
    Håper du tar med det i tankeboksen din=) Jeg skriver ikke mye komentarer, men tror du vet at jeg setter stor pris på den du er her på bloggen, og det du skriver=)
    Tror mange mener det egentlig. Kos deg i natten=)

  8. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Takk May-Britt, jeg setter Takk May-Britt, jeg setter stor pris på dere alle her som jeg føler jeg har blitt litt kjent med.

    Men skrivegleden, den består av flere elementer for min del ihvertfall, og elementer som over tid må gripe inn i hverandre i sine alle deler og de sammen skape skrivegleden, ellers sliter jeg i lengden for min del.

    Selve bloggsystemet/verktøyet her er slitsomt, heng og. Det er den biten, men så kommer alle de sjelelige delene. Følelser osv osv. Mulig det er enklere for andre, men jeg er et komplisert menneske på endel områder..

    Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: