I uendelighetå’s verden..

Sitt på ein gammal steidn og mysar udøve verden. Skaldaland ser ikkje så verst ud i dag. Skjønt dei siste dagane he ein dis låge øve landet i horisontå og stenga for det uendelige udsyn. Eg ligar å sjå på uendelighetå, der eg aldri kjem, men berre kan undra meg ka så e der frame. Det må vera slik, eit menneske må sakar så kan undras øve, eg ligar ikkje at alt ska ha fastlagte svar. Eg må ha mi eigå drømmeverden for meg sjølve, ei som berre e mi eiga – og ikkje ei som adle kjenne.
439.jpg
Det bur någen på steidn, ein liden våryr maur strevar seg inn under sittepladå eg he unda bagen. Kan henda han frys den litle tassen og vil varma seg. Berre ein maur seie dei fleste, men det e ikkje berre ein maur. Og mauren er viktigare for jordå enn adle me menneskar tesaman. Me menneskar e det einaste unyttige på jordå, men me trur jo modsatt – årsakå e jo at me e menneskar. Det einaste dyret så e genetisk skapt med egoisme.

Mauren forsvann under pladå og eg kikkar itte uendelighetå igjen. Drømmeverden, ei kor adle smilar. Og kor adle smil kjem frå sjelå. Slik det burde vera – men det går jo ikkje så lenge me e menneskar. Eg stoppar aldri å undra meg på kor ulige me menneskar e. Mange delar av ulighetå må vera der og, dei skapar oss te unike menneskar kvar og ein av oss. Slik må det vera. Men, når det skortar på å forstå at det må vera slik, og ein ikkje tege omsyn for det, då varte det mye elendighet. Kanskje det viktigaste området me burde adle forstå kvarandre på, det at me må få lov å vera ulige.

«Du e for mykje aleina med tankane dine, du burde ha någen å dela deg med Tor.» Hu sa så. Og då va eg ein unge fole på knappast 25. Men hu sa så. Eg veit hu meinte det og, for hun forstod meg. Det eg ikkje sa, eg trengte ikkje sei så mye, hu leste meg. Meste skremmande av og te. Men, det kunne aldri bli oss to. Så hu gråt då hu reiste, eg og. Særs eg, for det var mi skyld. Mi skyld atte eg ikkje fylde hjerta. Eg satte meg sjølve te sies og valde ansvaret heller. Og lot sjelå kvelas.

Eg he aldri sagt någe te någen om det. Berre gjømt meg av og te for å la sjelå få gråta. Men hu sa så, hu sa så mye, så mye at eg visste at det var der eg burde bu. Nå e mange år forne. Eg veit ikkje lengre kor hu e. Hu ringde meg fleire gonger, men eg orka ikkje meir itte eit halvt år. Ikkje hu heller. Me kveldes kvar gong i lengslar. Eg undrar om hu tenkar endå på meg. Slik eg av og te minnast hu. Någen sa for mange år sia at hu va foren te Australia – sårå er lega, men eg håper hu he det godt. Kor enn hun e. Kanskje e hu der ute i uendelighetå.

Någen vipar leikar seg der nere ser eg, kastar seg rundt i luftå – just slik vipane ska om våren. Snart syng lerkå og på dirrande vingar. Og ikkje lenge te så høyras gjøken i liane, skjønt någen meinar nok at det allerede sitt ein gjøk på ei gammal steidn her. Eg må le litt av meg sjølv. Og eg smilar litt te Skaldaland så gjer meg så mye glede i sjelå. Samstundes må eg smila litt te meg sjølve og, smila av eg framleis kan føla liga mye så eg alltid he gjort. Trass i at livet ikkje alltid he våre smilande så he eg ikkje mista evnå te å føla, og elska. Eller drømma meg avsted i uendelighetå mi.
6452.jpg

Pan Flute Love by EnchantinGoddessSoul

6 kommentar to “I uendelighetå’s verden..”

  1. May-Britt Says:

    Flott bilde Tor Og som vanlig flott skrevet=) Du er flink til å skrive ja=)
    Ha en fin kveld/natt videre.

  2. angel_dame68 Says:

    (Ingen emne) [url=http://www.butterfunk.com][img]http://i266.photobucket.com/albums/ii261/funkbutter/graphics/Inspiration/0_inspiration_future_belongs.gif[/img][/url]

  3. Anonym Says:

    Sårt og vakkert Lytter på vakre toner- leser Tor. Fred i sinn- og ro. Det er noe solid og trygt over deg. Vakker er du Tor:) Litt vill:O))- men som panfløytens ro og sårt- vakker i samme stund. Mamma spilte og den mens hun kikket ut på fjorden om kvelden fra kjøkkenvinduet:) Får litt tårer her- mange minner du skaper…….
    🙂

  4. Annaps Says:

    Maur,ja… I går titta jeg ned i noen maurtuer og de yrte av liv,selv om det fortsatt er litt snø igjen. Så mye som skjer ute i naturen, en må prøve å få med seg.mest mulig Noen bittesmå grønne spirer her og der,gåsunger på selja,fuglekvitter,ja det er så utrolig fint nå, at en må være ute mest mulig.
    Utenfor her er det en flokk med bokfink som spiser brødsmuler. Jeg har flere ekorn som løper opp og ned trestammene og leker seg. Kattene er jo på jakt i blant men ekorn er heldigvis raskere…verre med fuglene da. Håper forresten du blir her,liker så godt dine natur
    skildringer. Ha en fin påske:-)

  5. Anonym Says:

    bilde det første er fantastisk! Nå ser jeg hva du mente at dere bor i himlen der nede. Blink på eksponeringen er det òg. Er det mulig å se et i fullformat? Er hobbyfotograf selv, men det øverste et av det nær perfekteste jeg har sett. Skyene lever både oppe og nede i landskapet. Neste fotoferie må bli til jæren!

  6. Jærskalden Tor Vidle Says:

    (grr Sol! Nå måtte jeg (grr Sol! Nå måtte jeg skrive hele kommentaren på ny fordi alt forsvant når jeg skulle legge den inn!)

    Takk May-Britt, beklager sent svar, men det var bare rot og heng her i går kveld så jeg ga opp.
    ……………..

    Takk for vakkert bilde Angel.
    …………….

    Anonym 12:10 (kan dere ikke være så snill å skrive et eller annet navn snart så dere kan skilles fra hverandre?):
    Takk, men det er nesten for mye gode ord, jeg er full av feil som andre mennesker. Mulig jeg skaper et feil inntrykk her, men det er ikke en bevisst tanke å gjøre. Ja det er vakre toner i den melodien, den smyger seg inn i sjelen min og gir meg mange følelser.

    Ser nesten for meg din mamma der hun sitter i tanker og kikker ut mot sikkert en fantastisk utsikt som gjør noe godt inni henne.
    ……………….

    Forstår våren er i full gang hos deg og Annaps, og det en tid man bør få med seg mest mulig av. Nå da alt våkner og fødes på ny på en måte. Her bygger endel fugler reir nå, morsomt å se på. Mja, kattene kan ta en del ekorn desverre. Katter er jo enormt dyktige jegere, mange av de, og utrolig raske.

    Ha en fin påske du og.
    …………….

    Anonym 12:52:
    Takk, og må vel si meg enig, var heldig med det bilde. Dog viser ikke utsynet særlig godt på dette lille her på Sol, man ser faktisk mange mange mil nordover på det øvre bildet, ja like inn til Ryfylke, og det er tatt omtrent på midten av Høgjæren.

    Og bildet vise som du sier selv det å bo i himmelen, man føler virkelig det og at skyene svever forbi på en armlengdes avstand. En følelse jeg aldri har fått noen andre steder jeg har vært. Men så er jo Jæren kjent for lyset og dette med himmelen. Nærheten til alle element. Det andre bildet er tatt mot havet i vest.

    Beklager jeg har ikke laget et nettalbum du kunne fått en link til, for se om det blir noe av senere.

    Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: