Melankoliens svøper..

Vinduet på gløtt, vakre toner strømmer inn. Snart mørkt ute, inne lyser bare en skjerm ellers mørkt. Lytter stille til svarttrostens sang, den forteller meg mye. Hver kveld sitter den rett utenfor og gir meg meg minner og melankolske følelser, noen ganger rett før tårene kommer. Andre ganger et lite smil rykker i en sliten sjel. Kanskje er det en mening i at den akkurat denne våren skal synge rett utenfor vinduet mitt.

Av og til ønsker jeg at jeg var et barn igjen, bort fra de voksnes verden. Å bli voksen er å bli frarøvet mye av det ekte og troskyldige. I de voksnes verden er det liten plass for store mennesker som enda har noe av barnets håp om at alt er alltid godt og morgendagen lyseblå med rosa på. Å sovne som et barn er med viten at morgendagen blir en hel verden av glede. Å sovne som voksen gjøres ofte med å prøve å stenge ute morgendagen – og heller prøve å lete opp noe godt fra fortiden en kan sovne til.

Årets svarttrost er en gammel mester, det er forskjeller, de blir bedre og bedre sangere hvert år. Denne er en gammel kjenning, den har vært her i vel 6 år nå, også om vinteren. Kjenner den igjen på at den mangler en tå. Den vet å la sangen treffe meg dypt inn i sjela. Der jeg er sår og naken. På samme tid er det noe godt og, men felles for største delen av det gode er at de minnene er fra unge år – de andre fra den voksnes alvorsverden. På flere måter blir det en blandet følelse når han drar til med sine sjeleserenader. Men det melankolske ligger der alltid.

Det såre kan og være vakkert sier noen, jeg vet ikke. Jeg ville heller vært et uskyldsblått barn igjen med kun undringen og gleden ved dens vårsang jeg husker så godt. Den har fulgt meg hele livet, hver vår har den vært der. Både når jeg har vært glad, og når jeg har vært i mørket. Den trofaste der ute, strofene som smyger seg inn gjennom det åpne vinduet og til den ensomme sjelen, forteller noe annet og. Noe om hvordan dens sang burde føles, og at kanskje jeg selv må gjøre noe for å få sangen til å la meg smile igjen neste vår..
.

Enigma – A child in us

6 kommentar to “Melankoliens svøper..”

  1. tante BØ Says:

    I morgen reiser jeg nedover I morgen reiser jeg nedover på hytta. Jeg håper svart trosten har begynt å synge der nå.
    Jeg skal sende deg en tanke når jeg hører den : ))
    Ha en god påske.
    Klem : ))

  2. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Jeg håper du får høre den Jeg håper du får høre den tante BØ. Og takk for tanken..

    Ha en riktig god påske med mye glede..

    Klem tilbake..

    Tor

  3. May-Britt Says:

    Jeg har Sett den og hørt den, herlig, våren er kommet igjen=) Ha en god natt Tor=)

  4. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Der har den kommet til Der har den kommet til May-Britt og, det våres stadig lengre oppover vårt vakre land.

    Ha en god natt du og May-Britt..

    Tor

  5. Anonym Says:

    Tor klem:)

  6. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Takk for den Anonym..
    Tor Takk for den Anonym..

    Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: