Å forstå..

Å elske livet, verden – underet, det er mulig.
Å elske et annet menneske, det er en vakker følelse.
Å bli elsket – det overgår alt annet et menneske kan få.
Å elske seg selv, det føles ikke lett alltid – noen ganger umulig.

Kanskje må mennesket ha følt på alt for å forstå.
Kanskje både opplevd verdens elendigheter, men og det vakre.
Kanskje og ha vært både i mørke kjelleren og på egen pidestall.
Kanskje og fått elske, og bli elsket på samme tid – toppen av lykke.

Kanskje er det slik det bør være for å kunne forstå?
Forstå at ikke noe er gitt som opplagte selvfølger i livet.
Først da vil vi kanskje forstå å sette virkelig pris på lykken.
Og kanskje forstår vi bedre andre mennesker når vi selv har følt på alt..

Jeg tror de fleste av oss har følt på livets mangfold.

Livet har og lært meg å prøve å forstå,
forstå verden ja, men og andre mennesker.
Ofte tar det tid å forstå andre mennesker,
bare husk hvor vanskelig det er å forstå seg selv noen ganger.

Jeg tenker alltid på at det bor noe godt i de fleste mennesker,
man behøver ikke være naiv og blåøyd fordi om det er utgangspunktet.
Mine øyne er ganske så blå i virkeligheten og, men det er bare utenpå.
Men tid er nøkkelen – man kan ikke bare kaste et blikk på fasaden.

Vi ser jo ikke mennesket, det er skjult av fasader,
mange lag med fasader, ja selv den siste – den nakne kroppen.
Mennesket er usynlig for det blotte øyet,
sjelen er usynlig. Derfor må man bruke tid på å kjenne det usynlige.

Og etter tid så ser man kanskje at fasaden kan lyve,
man ser at fasaden kanskje blinker vakkert og smiler,
men samtidig vet man kanskje at det er bare utenpå,
man vet at mennesket bare prøver å være tappert mens det lider.

Livet har og lært meg at man må la mennesker få være mennesker,
å være menneske er mange ganger en fomlende tilværelse,
en tilværelse hvor man også feiler, det gjør vi alle hele tiden,
og forstår man det, vet man og at man må kunne tilgi et menneske,
tilgi for at det bare er et menneske – som en selv jo bare er.

Men, å forstå andre er ikke alltid like lett,
å bruke tid vil alltid kunne heve forståelsen.
Men, jeg vet om en unikt vakker sjel et sted,
og håper den sjelen selv forstår hvor vakker den egentlig er..

Å forstå alt her i livet er ingen gitt, men vi kan prøve å forstå.
.
Under, en vakker Jærhimmel rett før lyset skrues av..

7571.jpg

4 kommentar to “Å forstå..”

  1. leone Says:

    Det er så nydelig Tor! Du vet virkelig å formidle livets herlighet, samtidig som du formidler livets mysterium… Jeg kan ikke si mer…

  2. Sissel K Says:

    Himmel og hav hvor jeg Himmel og hav hvor jeg savner vestlandet når jeg leser det du skriver, og ser de vidunderlige bildene du tar. Du er så flink til å sette ord på alt, en ordentlig Jærskald ;D

  3. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Livets mange sider, en Livets mange sider, en uendelighet hvor en kun kjenner brøkdeler, er man heldig. Og oppi alt, det ene lille mennesket som kanskje bare prøver å få leve sitt eneste liv..

    Takk til leone og Sissel K..

    Tor

  4. Anonym Says:

    Tor:) Gode snille deg Tor:) Lang tid siden sist jeg var her inne hos deg. Skulle ønske jeg møtte deg på min sti og vi fikk samtalet om livet. Hvor er denne budeiepersonen du skrev lidenskaplig om blitt av? Ta vare på din dag og deg selv Tor:)

    -Else-


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: