Menneskehetens to store svik..

Går i tanker, vandrer stier opp og ned. Kjente stier, har vært her før. Spretten som haren i vårlek – men og som tårevått vrak slepende på tunge bører. Livets sider, det å være menneske uten å kvele seg selv, kvele følelser som sprenger på. Menneskers bører tynges unødig av normer som ikke gir rom for å være hele og fullkomne mennesker ved å få aksept for helheten vi alle har dypt der inne..

Mennesker ruinerer sakte jorden, legger den øde med åpne øyne. Voldtekt på vår egen eksistens, det er den ene siden. Den andre er samfunnets voldtekt på følelseslivet som vi er født med. Hva er et kjennetegnet på et menneske? Jo, det å ha en ufattelig spennvidde i følelser, nær ubegrenset fra det dypeste hat til den største av alle, det å elske og føle ekte elskov. I mellom der er det et hav som universet. Et sydende følelsesliv. Glede, frykt, sorg, fortvilelse – ja alt som kan beskrives og alt som ikke kan.

Hvilken voldtekt av de to som er verst er som en ser det. For naturen og alt annet liv på jorda er den første vårt største svik. Før eller siden er det slutt. For mennesket som enkeltindivid er det nok den siste den som smerter mest. Det å ikke få leve uinnskrenket og fullverdig fordi samfunnet stadig innskrenker akseptnivået og godkjent avvik, snart blir vel følelser en ISO norm som mye annet. Det er en snikende ISOfisering som pågår, jo mer utvikling, jo strammere normer. Sakte påvirkes alle – generasjon for generasjon strammes skruen en liten omdreining med samfunnets skrunøkkel.

Man kan bare gå bakover i historien så ser man forskjellene, hvis en ser de da – og ikke allerede har latt seg amputere for mye. Det første som ryker ut i fra det naturlige medfødte er åpenhet og medmenneskelighet, forstålese for ulikheter og akseptere disse på en medfødt naturlig måte.

Vi er alle mer eller mindre offere for menneskehetens såkalte utvikling, men kanskje ikke alle er klar over det, eller forstår det, ser ikke hva som nå er blitt unaturlig i forhold til det medfødte, det som var grunnlaget vi skulle få lov å være bare oss selv på. Selv er jeg og påvirket, men vet det – og lar mine sterke naturlige følelser få leve fritt på min måte, det handler å overleve som fritt uamputert selvstendig naturlig følelsesmenneske. Ikke pokker om samfunnet får styre sjelen min, den styrer jeg best selv, også til fordel for andre, mine medmennesker..

.
En fantastisk sang: Michael Jackson – Earth Song

4 kommentar to “Menneskehetens to store svik..”

  1. mariee52 Says:

    sukk sterk film,fantastisk artist!!!Les boka :Mengeles Zoo!!!Varme tanker fra Mariee52

  2. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Ja marie, sterkt – og en Ja marie, sterkt – og en fantastisk sang, ja og artist. Og ikke bare et lite snev av virkelighet, men større enn vi tror..

    Ha en god natts søvn og våkne med et smil..

    Tor

  3. Dame* Says:

    Ja- Du har forstått det Tor -og treffene som alltid i hvordan du gir utrykk for din forståelse. Jeg må å si meg enig i at den andre voldtekt er den største katastrofe for oss som mennesker som lever våre små liv best vi kan.

    Gripende sang:)

    Kos deg du snille villmann:)

  4. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Ikke lett å være menneske Ikke lett å være menneske dame, når alt kommer til alt er vi alene som individer. Og ofte veldig alene med de følelser og tanker vi har dypest inne.

    Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: