Å brenne sitt livsslys..

Kikker ut på grå søndagshimmel, en vandrefalk leker seg der opp. Verdens raskeste fugl, den speider etter middagen, duer er favorittretten. Mot det grå fortoner den seg ensfarget mørk. Lenge sirkler den rundt og rundt, et syn som gir meg lengsler tilbake til dens dal i ødemarken jeg var i som ungdom, dens unger på en fjellhylle og mammas redde skrik for hennes barn da et menneske kikket med undring på de små dunkledde, men han forsvant rask – og freden senket seg på ny over dalen.

Jeg er glad for alle de gode minnene jeg har samlet på, noen er vemodige å møte igjen, vemodig på en litt god måte. Ettersom årene går overtar de gode minnene, de vonde er der nok, men ubevisst fortrenges de – ellers ville deres mengde gjort livet ulevelig til slutt. Vet ikke om alle klarer det, det å over tid fortrenge det vonde, det smertefulle, mulig jeg er heldig som klarer det. Noen arr blir det å pleie, ikke alt kan presses ut i glemselen like lett. Tross alt har jeg mine sterke følelser i alle aspekter og ingen bryter som kan skrues av.

Vi mennesker har våre svakheter, det er endel av det kompliserte ved å være menneske. Noen ser bare andres svakheter, og ikke sine egne. Jeg er klar over mine, de fleste tror jeg. Men den største svakheten min rammer ikke andre, heldigvis på en måte. Men rammer meg selv, jeg prøver stadig å begrense den største svakheten, det å ta vare på meg selv, beskytte meg selv. Men oppdager stadig at jeg glemmer meg av på ny og på ny. Selv om jeg bare vil andre godt så kan det ramme meg selv til slutt, fordi jeg glemte meg selv oppi alt nok en gang. Jeg brant mitt livslys på midten atter en gang.

På samme tid nekter jeg å ikke tro på det gode, og det å møte andre med åpent sinn, la de få sine sjanser, la de få ha sine feil som jeg og har, heldigvis finnes det ikke enda perfekte og ufeilbarlige mennesker – for da ville de sluttet å være mennesker..

6 kommentar to “Å brenne sitt livsslys..”

  1. trultemor- Says:

    hm… «På samme tid nekter jeg å ikke tro på det gode, og det å møte andre med åpent sinn, la de få sine sjanser, la de få ha sine feil som jeg »
    Men du…det er også sunt å putte inn en viss skepsis, tror du ikke?
    Ta litt lærdom for å tross alt verge seg selv?

    Du synes kanskje det er ok at du blir rammet istedet for andre…vel, sånn tenker jeg også.
    Er ikke ok at du blir rammet…..for det gjør vondt.

    Men det går an å stenge litt av….faktisk.
    Go klem

  2. Trym Says:

    Klor deg fast! Me får tru på at det er noko godt i oss,- i dag til dømes – har eg ete boeuf en daube! då er det noko godt i meg og!

    Men du må ta vare på deg!

    Det er noko ein ikkje kan overlate til andre, ikkje ein gong NAV!

    Det er så mange gode tiltak – møter organisasjonar – dugnad – menneske som treng oss!

    La oss sjå på fuglen din – men får me lyt halde oss flygande og flytande sjølv!

    Ha ein god kveld – kjekt å lese piecene dine!

  3. mariee52 Says:

    Så sant Tor men som trultemor skriver, vi MÅ ikke ta inn over oss alt, kan stenge noe ute også. Ha en god søndagskveld…klem og Varme tanker fra Mariee52

  4. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Ikke uvanlig Trultemor, ser Ikke uvanlig Trultemor, ser jeg når jeg leser dine ord her nå at jeg ville kanskje sagt det samme til andre dersom det var de som skrev hva jeg skrev her. Merkelig, men det gjelder ikke meg selv mener jeg, bare andre.

    Jeg tror jeg er en god menneskekjenner, og ser de jeg ikke bør bruke silkehansker på, men jeg ser og de gode, selv om det ikke alltid kommer frem ved første blikk eller ikke er nyansert. Når jeg vet et menneske er godt på bunnen kan jeg gi mye, men av og til så gir jeg kanskje for mye uten å få noe tilbake og til slutt blir jeg sliten fordi jeg ga for mye, prøvde for mye.

    Prøvde fordi jeg bare ville noe godt, lokke frem det gode som kanskje mennesket selv og innerst inne ville egentlig helst slippe ut igjen, men ikke lar det komme. Jeg vet ikke, bare at jeg prøver antagelig av og til såpass mye at jeg til slutt sliter meg selv ut. Jeg har problemer med å sette meg selv først mange ganger.

    God klem tilbake..

    Jeg nekter nesten å slutte å tro på at det finnes noe godt i de aller fleste Trym, og jeg nekter å tro at det skal være feil utgangspunkt å ha ovenfor andre, la de få sine sjanser til å vise hva som finnes i de, og samtidig alltid huske på at «feil» er naturlig hos oss alle.

    Jo, noen trenger oss sikkert, men vi trenger og noen, alle gjør det. Og vi trenger og å huske på at selv har vi og grenser og de bør vi kanskje ikke overstige for ofte og for mye. Det er der jeg svikter meg selv.

    Ha en god kveld du og..

    Jo marie, ofte klarer jeg det, for noen mennesker fortjener ikke å få belaste oss, jeg er rimelig flink på å «sortere» ut slike, noen er bare respektløse og kyniske uansett, og de lar jeg ikke påvirke meg. Men disse er unntakene som oftest, og disse klarer ikke såre meg.

    Ha en fin søndagskveld du og..

    Tor

  5. angel_dame68 Says:

    livslys Hei Tor,

    Først må jeg si. HURRA for livet og HURRA FOR DEG!!

    Innlegget ditt fikk meg til å komme på et lite dikt her…
    Dette diktet er både til deg og meg. Vi trenger å høre dette
    begge 2 vi….. Siden jeg glemmer også mitt livslys noen ganger.

    Når man lyset tenner så synes jeg at man kjenner
    varme, lys og kjærlighet
    Et lys man alltid skal sette først og størst
    det sitt eget lys som gir ikke alltid gir lykkebris,
    men likevel man skal ikke glemme seg selv.
    —> Hilsen fra Angel

    Samt noe kloke ord fra min kallender:
    Den beste dagen i ditt liv,
    er den dagen du skjønner at
    gresset er grønnere
    på din side av gjerdet.

    [url=http://www.butterfunk.com][img]http://i266.photobucket.com/albums/ii261/funkbutter/graphics/Monday/monday_sailboat.gif[/img][/url

  6. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Mange takk Angel, du er Mange takk Angel, du er snill som alltid, og flink til å dikte er du og.

    Det handler vel mye om å balansere hensyn begge veier, både ovenfor andre og seg selv. En vanskelig kunst, jeg er vel innebygget med å tenke på andre først som regel, kanskje litt fordi jeg har av livet lært at for mange setter seg selv alltid først, noe som medmenneskeligheten lir av til slutt føler jeg. De moderne tider vil og prege oss litt i feil retning på flere områder, f.eks i reklamen er det ikke uvanlig en stor dose egoisme som et stadig økende og akseptert element.

    Ha en fin kveld..

    Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: