Syvtellerens erkjennelser..

To «leger» på en dag kan av og til bli drøy kost, den ene med mistenksom kvinnelist som prøver alle skumle knep for å få ord ut av stabukk som nekter å la seg lure. Den andre forkledd med fin tittel «tannlege», men er egentlig en liten forkledd ulv i puseklær, en med torturistiske tendenser i lovlig utførelse, ja til og med krever betalt for «inngrepet».

Et blikk ut før avgang til den første gir noen varme inntrykk, En liten flokk gulspurv spiser frø: De er vakre, skinner opp som små gule soler, hannene er mest gule, som de to øverste her under. Knipser i full fart noen bilder gjennom et vindu med litt frostskjær. Gulspurven sang er lett å kjenne igjen om våren, den teller til syv. Syvtelleren – en man ikke kan ta feil av.

1958.jpg

1965.jpg

2037.jpg

Her er et litt dårlig opptak av dens sang.

Min doktordame er spesiell, hun har og den sjeldne egenskapen at hun bruker tid, når hun føler hun bør. Hun kjenner meg for godt etterhvert og vet at jeg ikke sier mer enn jeg absolutt vil, og at ofte snakker jeg henne bort fra å gå nærmere inn på noe jeg ikke vil snakke om. Jeg er dyktig til det. Men nå er hun blitt litt vanskeligere å lure. I dag skulle jeg bare levere en prøve og 5 minutter heipådeg liksom. Men de 5 ble til 40.

På en måte ville jeg ikke forklare mer enn minst mulig, som vanlig, men jeg ble «overumplet» og måtte heise det hvite flagget og overgi meg. Foklare mer i dybden. Etterpå tenkte jeg på det da jeg kjørt avgårde til sadisten, tannlegen, kanskje det var rett å få den leksa forklart om hvordan mekanismene i forsvaret funker når eieren ikke lytter til de, noe som er visst soleklart i mitt tilfelle ifølge den beleste kloke dame med de lange bein og snille øyne.

På samme tid er det visst unaturlig for meg å tenke at på et sted må enveis forståelse og den innebygde snillismen vike til fordel for overlevelseskreftene. Kroppens selvforsvar. Jeg forstod det såpass at jeg burde hatt etpar injeksjoner av antisnill i rompa. Eller armen, hvor sa hun ikke. Kanskje i hodet for alt hva jeg vet. Hun har sikkert rett, men både hun og jeg forstod at min motstand mot å ikke sette meg selv først ligger begravd og solid forankret. Jeg må visst rydde litt der inne. For min egen del. Merkelig, men utrykket «Gi litt faen og selvtenk heller» er noe jeg ofte sier til andre når de sliter med ymse, i dag fikk jeg servert den selv av henne.

Mens jeg kjører til sadisten, og kommer meg oppi hans fangarmer fordekt i en myk geleforet grim lillagrå stolsak med alle torturinstrumenter og et skremmende 3. grads bedøvende forhørslys på 1000000 watt en halv meter unna, kan dere se på den vakre og stolte herren under her.

Jeg knipset han gjennom vinduet da jeg tok bildene av gulspurvene, han sparket med føttene gjennom snøen på let etter noe å spise til lunsj. En svartrost hann. Er den ikke nydelig? Se på kontrastene i fargen mellom nebb og den svarte drakten. Og ringen rundt øyet. Det er en gammel hann, jeg ser det på kraften i fargene, tipper den er 4-5 år minst. Svartrosten er min favoritt og den store mestersangeren om våren fremfor noen andre

2002.jpg

Her er svartrostens sang:

Jeg har hatt en hjørnetann som knakk en gang i unge år av en skade. Den første kunstige holdt i ca 20 år. Etterpå har den løsnet div ganger og blitt limt fast på ny. Nå skulle han lage en ny fra bunnen av, med skrue og hele greia. Vel oppi hans stol og moderne torturkammer, kommer spørsmålet om bedøvelse (han er en ny tannlege for meg, den gamle har trukket seg og sine grunker tilbake). «Bedøvelse? Jeg? Niks bruker ikke det, kjør på du gutt!» Han stusset, foklarte at han måtte ned med tannkjøttet rundt baut og slipe fester under der og, det ville bli smertefullt. «Jeg tåler da såpass, kjør på» – Han sukket.

Vel, ok. Det ble jævla vondt i 10. potens etterhvert og endel blodsøl og sta smertegrimaser og tårer fra den i stolen. Tannlegen svettet bekymret, så spør han igjen, om det er vondt? Pokker til dumt spørsmål! «Nei», sier jeg mens den lille snella hans tørker litt mer blod og suger ut halve tunga. Han ser på meg bekymret, så kommer det: «Om jeg ikke kan for hans skyld la han få bedøve meg?» Mulig han har sett de knyttete never. «Ok, bedøv i vei hvis du absolutt må!» mumlet jeg ut mens en tampong rød av blod falt ut og ned på gulvet. Og så det ble. Etterpå slappet han bedre av og svettet mindre. Halvannen time og ca 4000 fattigere var jeg ferdig. Og fikk garanti, hva nå den er verd.

På vei hjem uten livstegn fra venste ansikt, tenkte jeg på min stahet, hvorfor osv. Også når det gjaldt åpenbar smerte man burde verne seg mot. Det er vel tilbake til grunnfjellet, det å måtte tåle noe – og glemme at det er kanskje ikke alltid det beste. For meg selv. Så som «syvtelleren» øverst erkjenner at den ikke klarer åtte, må vel jeg og erkjenne noe – for meg selv..

Får avslutte med noe for hjernen, sjelen: T.N.T. for the Brain – Enigma

9 kommentar to “Syvtellerens erkjennelser..”

  1. trultemor- Says:

    det er lett å råde andre men himla vanskelig å følge dei gode råda sjøl.
    Det er lettare å ta vare på andre…enn seg sjøl.
    Ofte er det sånn at dei omtenksomme orda du gjer te meg, kan eg bare sei takk og returnere.
    Du er umulig, men det er ikkje eg (haha!)

    Skjønnar så inderlig godt det du skriver her…..sjøl om ein innimellom blir litt distrahert av nydelige fuglar og sånn;)

    Det er bra du har ei sånn doktordama som virkelig ser deg. Du treng det veit du. Ken ellers kan våge seg til å prøve å ta vare på ein villmann…som bare snakkar seg vekk og peikar i andre retningar? Sjå der: ser du den spurven?😉

    Håpar det ikkje blir med bare tanken og orda her, men at du faktisk tar ei «opprydding», og gjerne eit oppgjer med deg sjøl.

    Du er berre eit menneske. Ein villmann, javel…men likevel ikkje eit overmenneske og ikkje gjort av stål og betong. (Bedøvelse e ikkje for pyser, koffår ikkje ha det nåken lunde «komfortabelt»…når ein kan!)

    Ha ei riktig god natt:)
    Klem

  2. Tante Sofie Says:

    Kjære Jærskalden – du er unik! Pass godt på deg selv.
    Jeg liker svarttrosten best🙂

  3. mirapisani Says:

    Hun har nok temmelig sikkert rett Tor. ;)) De pleier å ha det. De med lange bein og snille øyne. ;D)

    Jeg må visst pusse vinduene nå så jeg får knipsa det rare ekornet som har slått seg til på fuglebrettet her. Sitter og storkoser seg og knasker i seg av alt det gode som blir servert for de som lever i det fri. Men spettmeisen er ikke det minste fornøyd der den har blitt tvunget fra sitt matfat. Illsint fyker den opp og ned trestammen og bruker kjeft.
    Og det ekornet er det mest overlegene jeg har sett i dyreverdenen.
    Litt rart at det er kun spettmeisen som bærer seg. De andre fuglene sitter stille i trærne og bare venter til ekornet skal trekke seg tilbake til nabotreet der den ser ut til å bo.
    Så da blir det vaske vinduer på meg i morgen. Fint med litt utsikt.

    Jeg håper du hører på legedamen nå Tor. Hun virker som en smart dame din stabukk. ;D)
    Mira ;))

  4. trultemor- Says:

    må bare si at det var en herlig beskrivelse, mira…av naturen utforbi ditt vindu;)
    Typisk spettmeis, er vant med å få det som den vil, jager bort de andre fuglene…Men nå er det ekornet som bestemmer!

  5. mirapisani Says:

    Det er nok det serru trultemor. ;))) Har sett mye ekorn i mitt liv, men dette var så rolig og liketil med alt som skjedde rundt det. Litt snodig oppførsel på et ekorn som til vanlig skvetter hit og dit. Henter mat og stikker. Denne bare satt der til den var fornøyd.😉

    Og nå håper jeg Tor lar doktordama bestemme litt en stund.
    Hadde det ikke vært deilig Tor og bare slippe alt og gi seg helt over for en gangs skyld?
    Overlate alt i hengivenhet til de som kan det? Det er faktisk deilig når en venner seg til det.
    Jeg har ei sånn doktordame jeg og. Kaosdragen min det. ;D)
    Mira ;))

  6. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Du er inne på noe der Du er inne på noe der Trultemor, og jeg vet det og. Men jeg har alltid vært slik, som om det er noe jeg er født med. Og når det topper seg reagerer jeg unormalt til meg å være, og blir det lite forståelse er jeg sårbar når det blir så mye frustrasjon særlig i en så sårbar situasjon og.

    Hehe, tja du er noe sta du og, det skal du ha, men tror du lettere enn meg sier det rett ut, og kanskje prøver å balansere og sette deg litt høyere opp angående det nødvendige hensynet til deg selv. Prøver å balansere litt så ikke alt blir bare tungt å lese, en blanding av dagen liksom, og der gjør slike opplevelser som fuglene her noe godt.

    Vel, hun har etterhvert lært meg litt vel mye å kjenne, hehe. Men ok, bedre det enn de legene som nesten bare ser klokka og ikke pasienten. Det var som da mor var alvorlig syk og de andre ville ikke legge henne inn, jeg tok bare en telefon og rett ned, sykebilen ble tilkallet straks hun så henne.

    Jeg må prøve å tvinge meg til noe som for meg er naturlig, hva og hvordan, vet ikke helt enda.
    Ha en god natt du og.
    Klem tilbake.

    Mange takk Tante Sofie, selv så få ord har en følbar god virkning. Takk igjen.
    Skulle jeg velge ville det nok blitt svartrosten uten tvil uansett, dens deilige sang langt innover milde vårkvelder gir gode frysninger i meg.

    I dette tilfellet har du nok sikkert rett mirapisani. Hun er noe for seg selv, på en god måte og.
    Jeg burde og vasket vinduene igjen, pleier å gjøre det ofte, også fordi jeg tar ofte bilder av fuglene rett utenfor på brettet og plenen. Ekorn hadde jeg et år, men det skremte kråkene bort etter noen dager. De er morsomme å se på når de sitter med frø mellom forlabbene og spiser, hehe.

    Spettmeisen er en hissig sak, husker det fra da vi fanget og ringmerket noe slike. Her ute med kysten er det meget sjeldent den nærmer seg, helst er den lenger innover i landet her nede. Men den er utrolig vakker. Jeg har hatt en flaggspett her i hele vinter, den er og stilig når den løper opp og ned, og rundt trestammene. Og den hakker på alt som finnes. Men på fuglebrettet er den rene vandalen, noe den får lov til, hehe

    Jeg må jo bare prøve, det er jo meg det gjelder nå visst…

    Tor

  7. Anonym Says:

    Tor?!!! Hva skjer nå?!

  8. Annapåstranda Says:

    Å,det var koselig:-) Sitter her og drømmer om våren med svarttrostens triller. Kommer til å høre på dette opptaket ditt, både titt og ofte..hehe

  9. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Si det Anonym, si det du så Si det Anonym, si det du så skal du få en klem..

    Jeg har så mange minner Annapåstranda i sjela som innholder varme sene vakre kvelder med svartrosten sang. Den ligger der som en del av sjelen min, helt fra barndommen av..

    Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: