Det man ikke roper ut..

Det heter vel at det er fra fulle folk, trøtte folk og barn man får sannheter det ellers ikke snakkes særlig behagelig om i åpent lende med tilskuere. Jeg kaller meg et trøtt stort barn akkurat nå, med solbærte uten alkohol – men mye sukker. Kanskje blir jeg søtere, kanskje ikke, det er underordnet.

Alltid har jeg fått høre at jeg var så snill, når jeg var liten og litt større. Jeg tenker ikke så mye på det, men håper at jeg lever ihvertfall litt opp til «ryktet». Men «vill» må til. Jeg var «vill på en rett måte» sa alltid olden selv når katta hang i toppen av flaggstangen fordi den lille ville den skulle få se over neste haug.

Jeg tror jeg har fortalt om mine mopeder og motorsykler før. Men bil kommer jo etterpå. Den første var en Ford Anglia, problemet var bare at lappen var enda et godt halvt år unna. Men som ung med alle løsninger klar ble den registrert på en kompis og stod parkert litt øde noen hundre meter hjemmefra. Og jeg hatet allerede bussen, og hadde ikke tatt den siden jeg fikk moped. Den så ut som denne under med breie dekk, men min var beige.

anglia1.jpg

Kjøre bil kunne jeg allerede (da jeg skulle ta lappen holdt det med en time og ingen forstod noe, hehe) siden jeg jobbet endel utenom skolen på et bilverksted som solgte biler i tillegg (pluss mange andre jobber selvsagt). Dermed kjørte jeg med bilen til skolen og på vei til skolen plukket jeg opp 3 kamerater. Til og med den ene læreren vi hadde trodde jeg hadde lappen, så jeg måtte være den i klassen som kjørte ærend når det var et eller annet vi skulle ha, og da selvsagt i hans bil, han var litt distrè dog, hehe
Ja sågar en gang vi skulle på en ekspedisjon – de andre tok buss mens læreren og jeg og to i baksetet kjørte i hans bil, jeg måtte kjøre sa han, for han var trøtt, hehe

Nåja, alt gikk vel, jeg har aldri enda krasjet, så heller ikke den gang. Men hjemme trodde de jo den snille, men litt ville poden kjørte motorsykkelen til skolen, men den stod igjen bak buskene der bilen var parkert. Mye bedre å kjøre bil med varme i. Men etterpå fikk jeg da endelig lappen. En morsom sak der, da jeg tok lappen for lett motorsykkel som 16 åring kjørte jeg jo selvsagt bort til «bilsakkyndig» som navnet var den gangen, så stoppet jeg rett utenfor og parkerte. De andre kom enten leiende på doningen eller fikk noen til å kjøre de. Men så kommer så sjefen hos bilsakkyndig ut (heldigvis kjente jeg datteren) og sier stille i forbifarten: «Tor, ikke si noe til de andre at du har kjørt hertil selv, litt dumt hvis de får vite for da må jeg stryke deg og gi deg et halvt års utsettelse» en snill mann, hehe..

I mens jeg da altså hadde denne Anglia’en (som selvsagt var trimmet), så kjøpte jeg en Taunus 17M TS som jeg mekka på hjemme, den ble og selvsagt trimmet maks, lakkert og ellers 100% med pels i setene, hehe. Den gikk sabla raskt og ble beryktet, til slutt ville ingen kappkjøre lenger på den sletta vi brukte til det. Etterpå kom det nye biler i en fleng, aner ikke hvor mange jeg har hatt. Men det er alltid noe med den første sier flere, og det stemmer.

Dia_P3_TS.jpg

15 kommentar to “Det man ikke roper ut..”

  1. May-Britt Says:

    ja jeg husker en dame som kjøpte seg en sånn tøff bil med skrå bakrute, vi syns den var stilig da.
    den var så ulik de «vanlige» bilene i gata=)
    min første var en vw valiant jeg fikk av pappa, den gikk den=) fikk montert inn startknapp og greier….hehe. pappa hadde en som het vanguard husker jeg, tøft, mange trodde det sto jaguar.

  2. trultemor- Says:

    og min første bil ikke helt min dag, men til fri disposisjon på en måte; En Taunus 12M!!
    Virkelig en bil med sjel:)

  3. tustliner Says:

    Min første bil, eller det var jo kjæresten min som eide den, var en Opel kadett city, et lite rødt tyttebær fra 77, tror jeg:-)…hehe det var tider det:-)

  4. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Ja May-Britt, den gangen var Ja May-Britt, den gangen var den noe for seg selv i forhold til de andre mer halvrunde bilene. Valiant? Husker den typen. Nå er bilene mer og mer lik hverandre, og det finnes 1000 forskjellige i forhold til før.

    Taunus 12 Trultemor? De var forut sin tid med forhjulsdrift, husker godt den og 15M var der vel og? De hadde en V4 motor noen som var unikt.

    Var mange av de tustliner, populære og billige.

    Tor

  5. Xantippe Says:

    Jeg hadde en liten Morris Jeg hadde en liten Morris Mini… arti liten sak, men ikke veldig praktisk… så den ble bytta ut med en Volvo da det ble familieførøkning…;))

  6. bamse1964 Says:

    Så synd at det er så få Så synd at det er så få av disse bilene som ruller på våre veier nå….
    De var jo stilige da….

  7. LOA Says:

    Nostalgitripp Korvett Mamutt 67-modell i to år, knallgul hjelm som var litt for stor…
    Så en grønn Renault 4 med paraplygir og hull i gulvet som ble dekket med en avis til låns , fylte bensin for 10 kroner gangen og hadde utallige bensinstopp (dårlig råd som lærling)
    Min aller første egne bil var en knallgul Fiat Mirafiori med kassettspiller som virket…
    Artige minner fra en svunnen tid

  8. Jærskalden Tor Vidle Says:

    En kamerat av meg hadde en En kamerat av meg hadde en mini cooper xantippe. Den trimma vi til maks og senket understellet og bredde ut skjermene og brede dekk. Det ble rene gokarten å kjøre og en skikkelig morsom bil.

    Er noe i det at bilene hadde mer «sjel» før bamse, men jeg er ikke såpass nostalgisk at jeg samler på gamle kjerrer, kun minnene.

    Husker alle de bilene LOA, og de 10 kronene, hehe. Skjønt det siste ikke var vanlig men en fikk da en skvett for en tier den gangen. Kasettspiller, husker du de store med kasetter som en skoeske? hehe

    Tor

  9. May-Britt Says:

    de kasettene husker jeg ja, svære greier.
    het de dobbel 8 eller noe sånn tro?

  10. LOA Says:

    *ler* Hadde ikke noen nærkontakt med de stor kassettene nei, men digget musikk den gang som nå. Det første jeg så etter når vi kjøpte bilen var at kassettspilleren faktisk virket…
    Og kan jo ta med at vi kjøpte bilen i en matpause, kr. 10 000,-, den duret og gikk i tre år og rustflekkene som var behørig lakket over når vi kjøpte den sakte men sikkert viste seg.

  11. May-Britt Says:

    noen som hadde de tøffe nye knottene til girstanga da?
    plast med sjøstjerner ol. inni, grøss=)

  12. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Var det ikke 8-spors de bel Var det ikke 8-spors de bel kalt May-britt? Men svære ja, tror det var noe som opprinnelig kom fra USA?

    Tja LOA, vi lappet vel mer på bilene den gangen, det var liksom noe annet å ha bil da på en måte?

    Tor

  13. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Hehe, husker de Maybritt, Hehe, husker de Maybritt, men jeg dreide selv knott i teak, så i aluminium, det var stas å ha noe andre ikke hadde, hehe

    Tor

  14. May-Britt Says:

    husker man hadde sånne små smale skilt inni bila og da, kyss ikke sjåføren. og er det du eller jeg som kjøre ol. og revehalen på antenna da=)

  15. Jærskalden Tor Vidle Says:

    Revhalen var vel mer Revhalen var vel mer jentegreier? Og antenne, det var jo stas å ha lengst mulig antenne, hehe. Skilt ja, men jeg var i grunnen ingen fan av de, de brøt med «stilen»..

    Tor


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: